Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Gerd Eli Berge, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til Representantforslag 49 S (2016–2017) om å sikre at fosterhjemsgodtgjørelse ikke gir tap av trygdeytelser for fosterforeldre ved sykdom eller arbeidsløshet og Representantforslag 50 S (2016–2017) om å innføre en økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet for fosterforeldre som mottar ytelser fra Nav, jf. Innst. 267 S (2016–2017).

Komiteen viser til at en god fosterhjemsomsorg skal sikre at barn og unge får den omsorgen de trenger for å utvikle sine evner og bli selvstendige voksne.

Komiteen viser til at fosterhjem er det mest brukte tiltaket for barn og unge som ikke kan bo sammen med sine foreldre. Fosterforeldre utfører omsorgsoppdraget i sitt eget hjem, og mange har lønnsarbeid ved siden av. Å være fosterforeldre er mer på linje med å ta seg av egne barn enn ordinært lønnsarbeid.

Komiteen viser til at den økonomiske godtgjørelsen til fosterforeldre skal gjenspeile den innsatsen de gjør ved å påta seg et omsorgsoppdrag for samfunnet.

Komiteen er kjent med at Norsk Fosterhjemsforening har arbeidet for at godtgjørelse til fosterforeldre ikke skal føre til avkortning i arbeidsavklaringspenger og dagpenger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at regjeringen er opptatt av å gi gode og forutsigbare faglige og økonomiske rammebetingelser til familier som påtar seg det viktige ansvaret det er å være fosterforeldre.

Flertallet merker seg at barne- og likestillingsministeren i fjor la frem en stortingsmelding om fosterhjem til barns beste, hvor utfordringer med fosterhjemsordningen ble drøftet og forslag til løsninger ble presentert. Flertallet merker seg at Stortinget i etterkant av meldingen har bedt regjeringen om å igangsette en utredning om fosterhjemsomsorgen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeidet i 2015 en oversikt over forhold knyttet til skatte- og trygderettslige regler som kan påvirke fosterforeldres samlede økonomiske rammevilkår.

Flertallet merker seg at regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal utarbeide en NOU på fosterhjemsområdet. I dette arbeidet vil utvalget også se på fosterforeldres rammevilkår og problemstillinger knyttet til trygdeytelser.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med kravet i dagpengeforskriften om at geografisk mobilitet innebærer at hele landet vurderes som ett arbeidsmarked. Dette flertallet merker seg at det kan gjøres unntak fra kravene til mobilitet dersom tungtveiende sosiale hensyn knyttet til blant annet omsorgsansvar for små barn tilsier det, og fosterforeldre kan på grunn av omsorgssituasjonen omfattes av dette unntaket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til svar på brev fra Venstres stortingsgruppe 19. april 2017 til arbeids- og sosialministeren med spørsmål om budsjettmessige konsekvenser i forbindelse med Venstres forslag om økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet for fosterforeldre som mottar ytelser fra Nav, jf. Representantforslag 50 S (2016–2017), hvor det uttales:

«Dersom fosterforeldre med dagpenger og arbeidsavklaringspenger unntas fra graderingsreglene, slik at fosterforeldres arbeidsgodtgjørelse ikke lenger påvirker fosterforeldres rett til dagpenger og arbeidsavklaringspenger, vil utgiftene til dagpenger og arbeidsavklaringspenger øke. På usikkert grunnlag anslår Arbeids- og velferdsdirektoratet at dette vil innebære at kap. 2541, post 70 Dagpenger og kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger må styrkes med hhv. 8 og 18 mill. kroner i 2018, dersom endringene innføres 1. januar 2018.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barnets beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016), der Stortinget etter forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for fosterforeldre som blir uføretrygdet eller får arbeidsavklaringspenger.»

Som en del av arbeidet med stortingsmeldingen kartla Bufdir fosterforeldres økonomiske rammevilkår på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. De konkluderte med et behov for tydeliggjøring av fosterhjemmenes stilling overfor Nav:

«Tilbakemeldinger gjennom kartleggingen og enkelthenvendelser som Buf-dir har mottatt, peker på at Nav i sin behandling av fosterhjem vurderer avkorting av sine ytelser ulikt. Det gjelder særlig de som mottar uførepensjon, men det finnes også eksempler der fosterforeldre som blir sykmeldte fra sin ordinære jobb mister sykepengene fra Nav fordi fosterhjemsoppdraget fortolkes som arbeid ved siden av. Ut i fra fosterhjemsordningens formål mener vi at den må anses og vurderes på lik linje med ordinære foreldre eller adopsjonsforeldre.»

Disse medlemmer viser i tillegg til at Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet vurderer fosterhjemsoppdrag ulikt, ved at Arbeids- og sosialdepartementet ser på dette som arbeid, mens barnevernsmyndighetene kun vurderer omsorgsevne, ikke arbeidsevne.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev av 24. mars 2017, der statsråden viser til at det i løpet av våren 2017 blir nedsatt et offentlig utvalg som skal utarbeide en NOU i tråd med Stortingets vedtak. Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 17 (2015–2016) etter forslag fra Arbeiderpartiet vedtok at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsomsorgen. Disse medlemmer kan ikke se at det er nødvendig å utsette oppryddingen i regelverket for godtgjørelse opp mot lov om folketrygd til en slik gjennomgang foreligger, da dette allerede er utredet av Bufdir i forbindelse med Meld. St. 17 (2015–2016).

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til statsrådens svarbrev og er samd i at særreglar for enkeltgrupper skal brukast med varsemd. Samstundes registrerer fleirtalet at dagens regelverk diverre skapar tvil og utryggleik kring fosterheimsordninga. Difor meiner fleirtalet at regjeringa snarast må finne ei overgangsløysing for dei fosterforeldra det gjeld, så lenge departementet ikkje har kome lengre for å sikre eit heilskapleg oppdatert regelverk.

Komiteen viser til at det like fullt i dag finst familiar som tapar på å være fosterforeldre fordi dei får avkorta trygdeytingar som følgje av stønad for virke sitt som fosterforeldre, og slik vil det halde fram så lenge regelverket ikkje vert endra. Difor ber komiteen regjeringa snarast sikre at ingen opplever eit netto tap av trygdeytingar ved å ta på seg ansvar som fosterforeldre.

Komiteen fremjar på denne bakgrunn følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa snarast innføre ei overgangsordning for fosterforeldre på trygdeytingar, som sikrar at dei ikkje tapar økonomisk på å vere fosterforeldre. Ordninga skal gjelde fram til eit nytt regelverk for fosterheimar er på plass.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har gjennom kontakt med Norsk Fosterhjemsforening, en rekke medieoppslag og direkte henvendelser erfart at fosterforeldre som blir syke, permitterte eller arbeidsledige, trekkes i trygd om de samtidig mottar godtgjørelse som fosterforeldre.

Dette oppleves som dypt urettferdig og svært vanskelig for disse familiene. For noen blir de økonomiske rammene så trange at de vurderer å måtte la barna flytte fordi det å ha dem boende gjør at de får mindre penger. Når barn har fått et trygt fosterhjem, må vi sørge for at de får beholde det. Man kan ikke ha det slik at enten må foreldre selge huset eller man må flytte et nytt sted hvis fosterforeldrene er uheldige og blir syke eller mister jobben.

I ordinære fosterhjem har foreldre adgang til å ta arbeid ved siden av at de er fosterhjem. I andre «frikjøpte» fosterhjem mottar en eller begge foreldre forhøyet arbeidsgodtgjørelse iht. en avtalt stillingsprosent hvor man da i mange tilfeller vil være forpliktet til å være hjemmearbeidende for å ivareta omsorgsoppgaven.

For å få arbeidsavklaringspenger må man ha nedsatt arbeidsevne med minst 50 pst. Et fosterhjemsoppdrag forutsetter ikke vanlig arbeidsevne, men omsorgsevne for barn. Det kan man ha selv om man ikke kan ha jobb utenfor hjemmet. Nav-regelverket forutsetter like fullt at fosterhjemsoppdraget teller med i vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 pst. Dette slår urimelig ut når fosterforeldre ikke får arbeidsavklaringspenger når de ikke kan fortsette i jobb utenfor hjemmet fordi de har påtatt seg et fosterhjemsoppdrag.

Disse medlemmer refererer til Bufdirs allerede utredede forslag til løsning på disse utfordringene i sin rapport side 17 pkt. 3.4.5, hvor det foreslås at fosterhjemsgodtgjørelsen i ordinære hjem ikke skal påvirke vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt med 50 pst. Dersom en av fosterforeldrene har opparbeidet seg rettigheter i trygdeverket på bakgrunn av annet arbeid, bør kompensasjon for å være fosterforeldre komme på toppen av dette. Fosterhjemsgodtgjørelsen bør ikke komme til fratrekk i arbeidsavklaringsytelsen.

Når det gjelder dagpenger, er problemet i dag at det foretas en gradering av dagpenger dersom man har et fosterhjemsoppdrag. Fosterforeldre risikerer derfor å tape dagpenger som følge av at de er fosterforeldre.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige endringer for å sikre at fosterforeldre ikke får kutt i trygdeytelser på grunnlag av fosterhjemsgodtgjørelsen dersom de blir syke, uføre, permitterte eller arbeidsledige.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene fra Bufdir i rapporten Fosterhjem – deloppdrag C fra 2015.»

«Stortinget ber regjeringen unnta fosterforeldre fra krav om flytting som vilkår for å anses som reell arbeidssøker og for å motta dagpenger, idet dette må anses som lite forenelig med forutsetningen om plassering av barn i fosterhjemmet.»