Det vises til Dokument 8:40 S (2016-2017) oversendt fra Stortingets helse- og omsorgskomité i brev av 16. februar 2017. Helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til forslaget.

Forslag 1:

Stortinget ber regjeringen utrede et nasjonalt system for registrering og tapping av blodgivere – med "bank-id" for blodbank.

Svar:

Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2013 Helsedirektoratet i oppdrag å foreta en analyse av blodgiversituasjonen i Norge i samarbeid med fagmiljøene, og komme med forslag til tiltak som kan bidra til et bærekraftig tilbud for blodgivning i Norge. Rapporten "Blodgiversituasjonen i Norge" forelå i desember 2013 og inneholdt flere forslag til tiltak både på nasjonalt, og lokalt nivå. Ett av tiltakene som ble foreslått var Nasjonal registrering av blodgivere. Helsedirektoratets vurdering av dette tiltaket var at det ikke var tilstrekkelig utredet til å si noe om antatt effekt på blodgiversituasjonen i Norge.

For å etablere en nasjonal koordinering av blodgivningen gjennom et nasjonalt register og bruk av blodkort, vil det ifølge Helsedirektoratet være nødvendig å foreta lov- og forskriftsendringer. Et nasjonalt blodgiverregister vil kunne opprettes som et samtykkebasert register hjemlet i helseregisterloven, og det må også i forskrift fastsettes nærmere regler om behandling av opplysninger i registeret. Det vil også være behov for å endre eksisterende blodforskrift. Transfusjonstjenestens kvalitetsråd har tidligere ansett det for uhensiktsmessig å arbeide for et slik register sett i lys av kostnad og arbeidsinnsats versus usikkerheten knyttet til hvilken betydning et slikt register faktisk vil ha for blodgivertilgangen. I tillegg til de juridiske vurderingene, vil det være behov for en samkjøring av blodbankenes ulike datasystemer og ulike interne registreringskoder.

Blodgivning er en planlagt virksomhet der de fleste gir blod regelmessig ved sitt lokale sykehus. Dersom det skal lages løsninger som legger til rette for blodgivervirksomhet på tvers av regioner med et nasjonalt system for registrering og tapping, må det gjøres en grundig vurdering av hvor mye dette vil forbedre blodgiversystemet, opp mot kostnadene ved å opprette og drifte et slikt system.

Jeg er positiv til tiltak som kan bedre rekruttering og håndtering av blodgivere på tvers av helseforetaksstrukturen, men mener dette bør skje innenfor rammen av spesialisthelsetjenesten og med utgangspunkt i en regional organisering.

Forslag 2:

Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for økt rekruttering av blodgivere.

Svar:

Norges Røde Kors blodprogram er en viktig samarbeidspartner for blodbankene når det gjelder verving av blodgivere. De driver aktiv verving gjennom lokale frivillige foreninger og formidler givere som verver seg via nettsiden www.GiBlod.no. Nettsiden er etablert og blir driftet av Norges Røde Kors Blodprogram. Helsedirektoratet forvalter et statlig tilskudd knyttet til økt rekruttering av blodgivere. Det ble i statsbudsjettet for 2015 og 2016 bevilget henholdsvis 1 mill. kroner og 3 mill. kroner til økt rekruttering av blodgivere gjennom Røde Kors sitt arbeid. Tilskuddet er videreført i statsbudsjettet for 2017.

Jeg vil samtidig understreke at det gjøres et godt arbeid i blodbankene for å sikre rekruttering, og mange blodbanker har god tilgang på blodgivere. I Helse Midt-Norge er det etablert en løsning som gjør at blodgivere kan gi blod innen regionen ved at informasjon om blodgivere overføres mellom blodbankene elektronisk, slik at de slipper å melde seg på nytt om de bytter blodbank, eller ønsker å gi blod ved en annen blodbank i regionen. I Helse Vest er en regional plan for laboratoriemedisin nylig vedtatt og felles regionalt IKT-system for blodbankene er under anskaffelse. Dette vil bidra til å øke samordningen mellom blodbankene i regionen, både når det gjelder opplæring, prosedyrer, gjensidig hjelp og anskaffelser.

På bakgrunn av rapporten "Blodgiversituasjonen i Norge" fra 2013 anbefalte Helsedirektoratet at eierne av blodbankene må ta stilling til hvilken rolle de ønsker at Røde Kors skal ha i det videre blodgiverarbeidet i Norge. Jeg mener det arbeidet som Røde Kors blodprogram gjør i dag gjennom sine kampanjer og nettstedet GiBlod.no og den erfaringen blodbankene har, er et godt utgangspunkt å bygge videre på. Jeg mener derfor det ikke er behov for en nasjonal strategi for økt rekruttering av blodgivere, men at det gode arbeidet som gjøres, kan forbedres lokalt gjennom et tettere samarbeid mellom Røde Kors og de regionale helseforetakene ved behov.

Spørsmål 3:

Stortinget ber regjeringen utrede en modell for organisering av blodforvaltning etter modell av Nederland.

Svar:

Blodbankene leverer ikke bare blodprodukter, men har også en kompetanse som trekkes inn i den løpende kliniske virksomheten i møte med enkeltpasienter. Det er derfor viktig at at blodbanken er en del av det tverrfaglige teamet i sykehuset og er tilgjengelig 24/7. Styrken ved dagens sykehusorganisering er de mange innsatsfaktorene som må samarbeide tett i møte med enkeltpasienters sammensatte behov, under en felles ledelse og med felles finansiering.

Det er flere ting som taler for at det bør bli en mer organisert samhandling mellom blodbankene i Norge. Derfor mener jeg man må starte med å vurdere hvordan dagens modell kan forbedres og hvordan man kan styrke samarbeidet både regionalt og nasjonalt, før det settes i gang en utredning av en modell for organisering av blodforvaltning etter modell av Nederland.