Jeg viser til representantforslag 42 S (2016-2017) fra representantene Elvestuen, Skei Grande, Breivik og Farstad vedrørende varig vern mot petroleumsvirksomhet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Rollen som petroleumsprodusent skal forenes med å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Dette målet er det bred støtte for i Stortinget, jf. behandlingen av Meld St 28 (2010-2011) "En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten," og Prop 114 S (2014-2015) "Norges største industriprosjekt – utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet med status for olje- og gassvirksomheten".

Petroleumspolitikken som er ført har gitt svært gode resultater. Olje- og gassnæringen er i dag Norges største og viktigste næring. Virksomheten gir lønnsomme arbeidsplasser over hele landet og har siden starten bidratt til næringsutvikling, teknologiutvikling og samfunnsutvikling som har kommet hele landet til gode. Den samlede verdiskapingen fra næringen over de siste 50 årene har vært om lag 13 000 mrd. kroner. Staten har sikret seg en høy andel av disse verdiene gjennom skattlegging og direkte eierskap. Petroleumsrelatert virksomhet utgjør Norges største kommersielle kunnskapsbase. Virksomheten sysselsetter i dag, direkte og indirekte, om lag 200 000 personer. Leverandørindustrien og oljeteknologibedriftene er Norges nest største eksportnæring målt i verdi etter salg av olje og gass.

Petroleumsvirksomheten i Norge skjer under strenge krav til helse, miljø og sikkerhet og ivaretakelse av det ytre miljø. Det kreves samtykke/myndighetstillatelse for all aktivitet, inkludert leteboring, utbygging, driftsfasen og avslutningsfasen. Det legges stor vekt på å sikre god sameksistens med andre brukere av havet. For å møte alle typer utfordringer uavhengig av naturgitte og operasjonelle forhold har myndighetene, i samarbeid med partene i arbeidslivet, utviklet et omfattende HMS-regelverk som stiller strenge krav til sikkerhet og styring av virksomheten. Regelverkets funksjonelle karakter innebærer at kravene til forsvarlighet blir strengere når virksomheten foregår i områder som tilsier strenge krav. Ingen petroleumsvirksomhet på norsk sokkel gjennomføres med mindre den kan utføres på en forsvarlig måte.

I områder med sårbare eller verdifulle miljøverdier kan det stilles særlige vilkår til virksomheten, eksempelvis tidsbegrensninger på seismiske undersøkelser og leteboring i oljeførende lag. Formålet med slike vilkår er å ytterligere begrense muligheten for miljøskade. I spesielle områder med forekomster av sårbar bunnfauna eller som er sentrale gyteområder for fisk som gyter på bunnen, kan det også stilles krav for å hindre nedslamming.

I norsk ressursforvaltning står bærekraftig bruk av havets ressurser helt sentralt. All erfaring fra norsk sokkel tilsier at det er fullt mulig både å ha næringsvirksomhet og ivareta viktige miljøhensyn. Disse erfaringene og en kunnskapsbasert forvaltningstradisjon, med bærekraftig og ansvarlig bruk, har tjent landet godt i mange tiår, og er en viktig grunn til at Norge har lykkes med å bygge opp verdensledende havnæringer samtidig som miljøverdiene i våre havområder ivaretas. Det er en tradisjon som jeg mener er viktig å videreføre.

Denne forvaltningstradisjonen krever at vi har god kunnskap om både næringsvirksomheten og miljøtilstanden i de ulike havområdene, og at denne kunnskapen anvendes til å utvikle god og helhetlig politikk og effektive rammebetingelser. Det foreligger i dag mye kunnskap om miljøtilstanden generelt og virkninger av mulig petroleumsvirksomhet på ulike deler av norsk sokkel.

Områdene som representantforslaget omfatter er i all hovedsak ikke åpnet for petroleumsvirksomhet med unntak av deler av Nordland VI. I henhold til regjeringens politiske plattform skal det ikke åpnes for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutredes i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013-2017.

Det åpnes ikke nye områder for petroleumsaktivitet på norsk sokkel før det er gjennomført en åpningsprosess i henhold til petroleumsloven. En slik åpningsprosess sikrer både et godt beslutningsgrunnlag og en bred involvering av alle berørte og interesserte parter. En slik prosess gir oss som beslutningstakere et godt grunnlag for å foreta de nødvendige avveininger. En beslutning om å åpne nye områder forelegges Stortinget.

Jeg er helt uenig med forslagstillerne når de mener at kun et forbud mot petroleumsaktivitet og et varig vern er godt nok for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Resultatene fra kunnskapsinnhentingen om virkninger av petroleumsvirksomhet i disse områdene som ble lagt frem i 2012, viser etter mitt syn et helt annet bilde, nemlig at det bør være mulig å finne gode løsninger som ivaretar hensynene til fiskeriene, ressursene i havet og naturmiljøet.

Fiskeri, havbruk, skipsfart og petroleum. Dette er næringene som sammen danner ryggraden i Kyst-Norge og som i over 50 år med petroleumsvirksomhet har levd side om side. Et Norge som lykkes framover, er et Norge der disse næringene blomstrer. Dette er ikke minst viktig fordi petroleumsvirksomheten er en viktig finansieringskilde for velferdsstaten.

Erfaringer fra resten av landet, blant annet Harstad og Hammerfest i Nord-Norge, har vist at petroleumsvirksomhet gir betydelige lokale og regionale ringvirkninger gjennom verdiskaping og sysselsetting i alle faser – fra leting og til utbygging og drift. Også for området forslagstillerne berører vil petroleumsaktivitet gi slike nye muligheter.

Det er ikke i dag et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å ta stilling til petroleumsvirksomhet i disse områdene. Det vil en først få hvis en gjennomfører en konsekvensutredningsprosess etter petroleumsloven. Å be regjeringen fremme et slik forslag som representantene foreslår vil jeg derfor sterkt advare mot. Vi må ikke i Norge komme dit at vi fatter slike store beslutninger uten først å ha et best mulig beslutningsgrunnlag. Vi må videreføre den gode tradisjonen å basere våre avveininger på fakta og kunnskap.