Dokument
nr. 8:123 S (2015-2016) om nye mål for samfunnsutviklingen
Jeg viser til forslaget
fra representantene Hans Olav Syversen og Rasmus Hansson om nye
mål for samfunnsutviklingen, der de foreslår at Regjeringen snarest
bes utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet som et supplement
til brutto nasjonalprodukt.
I sin begrunnelse
for forslaget skriver forslagsstillerne at «brutto nasjonalprodukt
(BNP) (er) det viktigste målet for samfunnsutviklingen» i dag, og
at «politikerne kan gjøre mer for innbyggerne hvis hovedmålet er
livskvalitet, enn hvis det er økonomisk vekst alene».
Regjeringen er helt
enig i at målet for politikken bør være bredere enn økonomisk vekst
alene, og mener dette allerede er tilfelle. Vår regjeringserklæring innledes
med en omtale av vårt verdigrunnlag: «Regjeringen vil bygge sin
politikk på frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren,
lokalsamfunnet og frivilligheten. Regjeringens verdiforankring ligger
i rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske
kulturarv. Regjeringen vil skape større rom for private, lokale
og frivillige initiativ». Også løpende avgjørelser av små og store politiske
saker bygger på langt bredere vurderinger enn hensynet til økonomisk
vekst alene.
Hvordan et land bruker
sine samlede ressurser er avgjørende for innbyggernes velstandsnivå
og for muligheten til å finansiere felles velferdsordninger. I tillegg
er det både mellom land og innen land stor samvariasjon mellom inntektsnivå
og ulike mål for livskvalitet. Gode mål på verdiskaping er derfor
nyttig.
Brutto nasjonalprodukt
(BNP) er et mål på verdien av alle varer og tjenester som produseres
i et land i løpet av en gitt periode, som regel et år, og omfatter verdiskapingen
i all markedsrettet næringsvirksomhet, offentlig forvaltning og
ideelle organisasjoner samt produksjon for eget bruk. BNP tallfester
sentrale komponenter i et lands samlede inntekt, men det er også
viktige forhold som ikke fanges opp. Frivillig arbeid og ubetalt
arbeid i hjemmet er eksempler på aktiviteter som har betydning for
levestandarden, men som ikke blir regnet med i BNP. Det tas heller ikke
hensyn til at fritiden har en verdi, og fordelingseffekter fanges
ikke opp.
Verdien av fast realkapital
(eller natur- eller miljøkapital) kan forringes ved bruk, og nasjonalregnskapet
beregner kostnadene ved slitasje på realkapital. BNP er et bruttomål,
mens netto nasjonalproduktet
viser verdiskaping etter fradrag for dette kapitalslitet. De siste
årene har Verdensbanken dessuten presentert beregninger hvor nasjonal
sparing også korrigeres for uttapping av ikke-fornybare naturressurser,
utslipp av CO2 og utslipp
av forurensende partikler til luft. Slike beregninger ble omtalt
i Nasjonalbudsjettet 2016.
BNP dekker mange
elementer av stor betydning for utviklingen i samlet velferd, men
er ikke ment å være et mål på denne utviklingen. Brede vurderinger av
velferd, livskvalitet og levekår må derfor også trekke inn andre
forhold. Dette var et tema i rapporten til den franske Stiglitz-Sen-Fitoussi-kommisjonen fra
2009. Rapporten vektlegger at mål for livskvalitet bør brukes som
supplement for mål for produksjon. Den avviser imidlertid at det
vil være hensiktsmessig eller mulig å utvikle ett mål: «Such a system
must, of necessity, be plural – because no single measure can summarize
something as complex as the well-being of the members of society,
our system of measurement must encompass a range of different measures.»
Også OECD beskriver
livskvalitet som et flerdimensjonalt fenomen, som ikke kan måles
entydig i form av ett mål. Organisasjonen har istedenfor utviklet
et sett med indikatorer for livskvalitet, basert på eksisterende
statistikk på en rekke enkeltområder. Indikatorene tar sikte på
å belyse både viktige økonomiske størrelser og verdier knyttet til
menneskers opplevelser, sosiale forhold og miljø. Settet består
foreløpig av 24 indikatorer innenfor 11 hovedkategorier som måles
i en skala fra 1 til 10. OECD trekker særlig fram utdanningsnivå,
inntektsnivå, sysselsetting, helse, klima, miljø og styringssystem
som viktige faktorer for å vurdere livskvalitet. Oppdaterte tall
i 2016 viser at nordmenn er blant de innbyggerne i OECD-området
som samlet sett er mest tilfredse med livet. For Norge er det særlig
indikatorer for sysselsetting og inntekt, balanse mellom jobb og
fritid, sikkerhet og generell tilfredshet med livet som trekker
opp, mens vi gjør det svakere på området som utdanning og kompetanse.
FN vedtok i september
2015 nye bærekraftsmål for verden for perioden fram mot 2030. De
17 målene og 169 delmålene dekker de fleste samfunnsområder. FN
arbeider med å utarbeide indikatorer for bærekraftsmålene. OECD
publiserte i juli 2016 en rapport fra et pilotprosjekt om indikatorer
for FNs bærekraftsmål: «Measuring Distance to the SDG Targets».
Rapporten er basert på 73 indikatorer. Norge er ett av seks land
som er valgt ut som pilot og gis en egen omtale i rapporten. Norge
kommer gjennomgående godt ut sammenliknet med gjennomsnittet av OECD-landene.
I Nasjonalbudsjettet 2017 er det gitt en oppsummering av Norges
oppfølging av bærekraftsmålene. OECD arbeider med å utvikle indikatorsettet
videre.
I Norge har Statistisk
sentralbyrå (SSB) ansvar for å utarbeide offisiell statistikk. Denne
statisikken dekker et bredt felt av ulike samfunnsområder og konsentrerer
seg om målbare og objektive størrelser. En lang rekke enkeltstatistikker
inneholder relevante opplysninger om velferd og livskvalitet. SSBs
statistikk og analyser av levekår og velferd er basert på data fra
registre og andre eksisterende datakilder, men også omfattende intervjuundersøkelser,
herunder levekårsundersøkelser. SSB utarbeider årlig nøkkeltall
om befolkingens levekår som er et viktig utgangspunkt for analyser
på dette området. I Samfunnsspeilet nummer 5 i 2014 ble ulike sosiale
indikatorer presentert, gruppert i følgende emner: 1) befolkning,
2) helse, 3) pleie og omsorg, 4) utdanning, 5) arbeid og arbeidsmiljø,
6) inntekt, lønn og forbruk, 7) trygd, sosialhjelp og barnevern,
8) boforhold og boligøkonomi, 9) fritid og kultur, 10) kriminalitet, 11)
sosial og politisk deltakelse og 12) økonomi. De fleste indikatorene
er oppgitt for alle år fra og med 1980.
Kompleksiteten i
disse problemstillingene illustreres av representantenes referanse
til Robert Kennedy. Det er vanskelig å forestille seg en indikator
som vekter sammen så vidt forskjellige størrelser som materiell
levestandard og «våre barns helse, kvaliteten på deres utdanning
eller deres glede over lek» i ett samlemål for livskvalitet eller
velferd.
Som Robert Kennedy,
Stiglitz-Sen-Fitoussi-kommisjonen og OECD peker på, har livskvalitet mange
dimensjoner, og ulike personer vil ikke alltid være enige om hvordan
de bør vurderes opp mot hverandre. Regjeringen mener det er lite
hensiktsmessig å arbeide fram ett enkelt mål for nasjonal livskvalitet.
Samtidig er det viktig at vi i Norge videreutvikler vår egen statistikk
og tar i bruk de mulighetene til å sammenlikne oss med andre land
som tallene fra internasjonale organisasjoner gir oss.