Innledning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at representantene tar opp et viktig tema i sitt representantforslag. Som finansministeren peker på i sitt svar til komiteen, utgjør usikrede forbrukslån en liten, men sterkt økende del av husholdningenes samlede gjeld. Konsekvensene av å ta opp forbrukslån som man ikke klarer å betjene, kan være alvorlig for den enkelte forbruker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener i utgangspunktet at tilgang på kreditt er et gode for forbrukere. Kredittkort og forbrukslån er i hovedsak hensiktsmessige produkter for de fleste forbrukere. Disse medlemmer slår fast at dette er produkter som etterspørres, og at for personer med betalingsevne og -vilje inngår det som en naturlig del av det samlede produkttilbudet fra finansforetakene.

Disse medlemmer er samtidig bekymret for at usikrede forbrukslån utgjør en sterkt økende andel av husholdningers samlede gjeld. Ved utgangen av november 2016 utgjorde den samlede gjelden i norske husholdninger hele 3 053 mrd. kroner, en vekst på ca. 6 pst. Samtidig var veksten i forbruksgjeld 13 pst. i tredje kvartal i samme periode. Spesielt bekymringsfullt er den økte forbruksgjelden for dem under 30 år. Finanstilsynets rapport «Finansielt utsyn 2016» viser at selv om låntakere under 30 år har en lav andel av husholdningenes samlede forbrukslån (ca. 8 pst.), så har de samtidig høyest mislighold som prosent av utestående lån (ca. 13 pst.).

Disse medlemmer mener at den sterke veksten i forbrukslån i kombinasjon med høye boliglån er en kilde til bekymring, og at en utvikling der stadig flere enkeltpersoner innvilges høyere gjeld enn hva en har økonomi til å håndtere, er alarmerende. Disse medlemmer viser til at et lavt rentenivå gjør det økonomisk attraktivt for mange å ta opp lån for å finansiere eget forbruk, og mener videre at utsiktene for vedvarende lavt rentenivå gjør at en må forvente at denne utviklingen vil fortsette.

Disse medlemmer mener derfor at den nevnte utviklingen påkrever at det innføres nye tiltak som sikrer at ansvarlig utlånspraksis etterleves og dermed begrenser muligheten for privatpersoner til å pådra seg uhåndterlig usikret gjeld. Tiltakene må samtidig avveies slik at de nevnte fordelene med denne typen kreditt beholdes.

Disse medlemmer merker seg at Finansdepartementet nylig har lagt frem ny forskrift om fakturering av kredittkort, herunder et forslag om at hele det utestående beløpet skal gå frem av beløpsfeltet på faktura og at søknad om kreditt med negativ kredittvurdering som hovedregel skal avslås. Disse medlemmer mener dette er nødvendige tiltak som raskt bør iverksettes. Disse medlemmer registrerer at enkelte banker og kredittkortselskap allerede igangsetter implementering av de nye bestemmelsene.

Disse medlemmer merker seg at finansministeren i sitt brev til finanskomiteen mener at forslagsstillerne tar opp et viktig tema, men vurderer at en videre oppfølging av de 11 forslagene ikke er det mest effektive en kan gjøre for å motvirke gjeldsfeller. Disse medlemmer deler ikke finansministerens vurdering og mener det er et sterkt behov for ytterligere tiltak for å møte den alarmerende trenden med økende gjeld og mislighold nevnt ovenfor. Det er en stor bredde i de 11 forslagene, og flere er allerede ivaretatt i pågående prosesser. Sett i sammenheng med kommentarene fra finansministeren og tilbakemeldingene i høring, mener disse medlemmer at det er noen forslag som bør vurderes grundigere.

Offentlig gjeldsregister

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener et gjeldsregister er et viktig tiltak og er fornøyd med at regjeringen har sendt et lovforslag om privat gjeldsregister på høring og som planlegges lagt frem for Stortinget før sommeren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at banker i dag har plikt til å fraråde låneopptak der de vurderer debitor til ikke å ha betalingsevne, og mener opprettelsen av et nasjonalt gjeldsregister er nødvendig for å sikre at denne frarådingsplikten er reell, slik at det er mulig å finne en korrekt gjeldsoversikt til dem som søker lån. Et offentlig gjeldsregister har vært utredet tidligere, og et forslag ble fremmet for Stortinget, men ble trukket av sittende regjering etter stortingsvalget i 2013.

Disse medlemmer mener at Statens innkrevingssentral (SI) i Mo i Rana, som er en enhet i Skatteetaten, er en naturlig aktør for å opprette et slikt register. SI har i dag ansvaret for å registrere og formidle opplysninger og utleggsforretninger fra alle namsmyndigheter i Norge gjennom Utleggsdatabasen. I tillegg til slike opplysninger vil registrering og videreformidling av informasjon om enkeltpersoners kreditt gi et godt grunnlag for en kredittvurdering.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har brukt over 3 år på å utrede et privat gjeldsregister og forventer derfor at et register er operativt innen kort tid. Usikkerheten rundt om rett organisering av registeret er valgt, gjør at det fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med et nasjonalt gjeldsregister og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest 2 år etter at registeret er opprettet.»

Disse medlemmer mener videre at regjeringen som en del av arbeidet med opprettelsen av et gjeldsregister, også bør vurdere hvordan en kan begrense bruken av eksterne inkassatorer fra aktører som ikke utøver forsvarlig kredittvurdering, jf. forslag 3 i representantforslaget, eksempelvis om en ikke benytter seg av gjeldsregisteret i kredittvurderingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å begrense bruken av eksterne inkassatorer ved innkreving av usikret gjeld.»

Rentetak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til finansministerens svar til komiteen vedrørende forslaget om å utrede muligheten for å innføre rentetak, der det pekes på at prisregulering i form av et tak reiser en rekke kompliserte spørsmål.

Flertallet mener imidlertid at det er relevant å få en nærmere vurdering av disse forholdene, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av rentetak og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det er innført rentetak på lån og kreditt i mange land i verden, herunder i 14 EU-land, senest i Sverige (SOU 2016:68) og Finland. Disse medlemmer mener videre at rentene som enkelte aktører i dag tar for usikret gjeld i Norge, er uforholdsmessig høye, og at dette spesielt rammer dem med dårligst betalingsevne. En utredning fra EU i 2010 viser at et rentetak vil redusere tilgang på kreditt, særlig blant lavinntektsgrupper. Disse medlemmer mener derfor en snarlig må igangsette en utredning av et rentetak, og mener videre at et rentetak bør være knyttet til lån uten krav om sikkerhet (forbrukslån/kredittlån mv.), og ha som mål å avskjære leverandørene av de verste kredittproduktene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å innføre et rentetak og komme tilbake til Stortinget med en sak på dette.»

Disse medlemmer vil vise til at gjeldsveksten i Norge er svært høy. Særlig urovekkende er utviklingen i usikrede forbrukslån, som ofte innebærer høye kostnader og i noen tilfeller langvarige og ødeleggende betalingsproblemer for låntakerne. Sårbare grupper har en større tendens enn gjennomsnittsnordmannen til å ta opp forbrukslån. Slike lån er for eksempel tre ganger så vanlige blant enslige forsørgere som i befolkningen for øvrig. Disse medlemmer viser til at enkelte fagfolk har uttalt at et rentetak på slike lån vil kunne være svært effektivt for å hindre at lånene blir gitt til personer med dårlig betjeningsevne og derigjennom risiko for mislighold og gjeldsproblemer. Også Gjeldsofferalliansen støtter et slikt tiltak.

Komiteens medlem fra Venstre er enig i at det er fornuftig å sette et rentetak på lån og kreditt slik flere andre land har. Dette medlem mener også at hensiktsmessigheten av å videreføre rentefradraget knyttet til renter på rene forbruks- og kredittlån, må vurderes. Etter dette medlems syn medfører dagens ordning med rentefradrag for slike lån både at finansforetak setter renter høyt og at det er en medvirkende årsak til at låneopptak uten krav om sikkerhet er sterkt økende. Ifølge beregninger fra Finansdepartementet fra høsten 2015 (spm. nr. 24 fra Venstres gruppe vedr. statsbudsjettet for 2016) innebærer rentefradrag på kredittkortgjeld tapte skatteinntekter på 220 mill. kroner årlig.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere innstramminger i ordningen med rentefradrag, i første omgang knyttet til fradrag for renter ved kredittkortgjeld, og fremme eventuelle forslag til endring i forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet for 2018.»

Begrense aggressiv markedsføring

Komiteen er opptatt av å begrense aggressiv markedsføring når det gjelder koblinger av rabatter m.m. og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i sitt nært forestående arbeid med implementering av EU-direktivet om realkreditt i norsk rett om særskilt å vurdere innføring av begrensninger i koblingen av rabatter, bonuser og tjenester direkte knyttet til bruken av kredittjenester. Stortinget ber regjeringen videre vurdere mulighetene for ulike forbud av denne type koblinger sammen med vurderinger av mulighetene for generelle innstramminger i regelverket for markedsføring av usikret kreditt.»

Komiteen mener det også er nødvendig å bedre reguleringen av markedsføring som ikke utføres av bankene selv, men av ulike leverandører, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan reguleringen av markedsføring som utføres av bankers leverandører, kan bedres, herunder om bankene kan holdes juridisk ansvarlig for markedsføring som utføres av leverandører.»

Komiteen understreker behovet for å se nærmere på mulighetene for å gi forbrukerne en kort angrefrist i forbindelse med opptak av usikrede forbrukslån og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en kort angrefrist på usikrede forbrukslån.»

Rettsgebyrer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at rettsgebyret i dag utgjør en betydelig del av kostnadene som påløper ved mislighold av betalingsforpliktelser. Ved begjæring om utlegg er det skyldneren som må bære kostnadene. For å forhindre at rettsgebyr akkumuleres på skyldnerens regning kan det være et virkemiddel at kreditor må dekke gebyrene ved en utleggsforretning eller tvangssalg. Dette vil forebygge at det begjæres utlegg der det klart ikke vil føre frem. Et annet alternativ kan være å redusere rettsgebyret ved utleggsforretninger og tvangssalg slik at ikke rettsgebyrene utgjør det største hinderet for at en person skal kunne komme seg på fote igjen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for at kreditor må dekke rettsgebyr ved inndrivning av usikret gjeld, effektene av å halvere rettsgebyret ved utleggsforretninger og tvangssalg, og muligheten for å begrense anledningen til å kreve tidligere rettsgebyr ved ny utleggsbegjæring.»

Hjelp i kommunene

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunen gjennom sosialtjenesteloven har plikt til å drive veiledning, herunder økonomisk rådgivning. Kommunal gjeldsrådgivning og frivillige ordninger må ha kapasitet og kompetanse og kunne bistå folk i kampen mot profesjonelle kreditorer, og gi hjelp til å organisere den økonomiske situasjonen hos den enkelte. På denne måten kan flere få hjelp før problemene blir uhåndterlige og spare både den enkelte og samfunnet for store kostnader.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunal gjeldsrådgivning og frivillige ordninger har tilstrekkelig kapasitet til å gi råd til dem som trenger hjelp innen rimelig tid, og at de har tilstrekkelig kompetanse til å kunne bistå folk som har gjeldsproblemer i møte med profesjonelle kreditorer.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en rapport over dekningsgrad for gjeldsrådgivere, ventetiden for å få time hos en gjeldsrådgiver og hvilken kompetanse gjeldsrådgiverne har.»

Salg av fordringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fordringer som hovedregel fritt kan overdras. Et slikt marked for forbruksgjeld kan føre til at forbrukerens interesser blir svekket. Det kan også bidra til å senke terskelen for å tilby usikret kreditt til personer som åpenbart ikke skulle fått det. Dette er forhold som bør utredes nærmere, og det bør utredes om det er formålstjenlig å begrense salg av fordringer for usikret forbruksgjeld, der låntaker er forbruker.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å forby salg av forfalte fordringer hvor forbruker er debitor.»

Tilgang til finansielle tjenester

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å sørge for at så mange som mulig har tilgang til finansielle tjenester. Når store grupper ikke har tilgang til finansielle tjenester, risikerer en at det blir mer bruk av lån i det som kalles «gråmarkedet». Eksempler på grupper som har begrenset tilgang til finansielle tjenester, er fanger i norske fengsler, statsløse og de som har for lav inntekt til å kunne ta opp lån, eller de som har betalingsanmerkninger og for eksempel får tilgang til forsikring.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan flest mulig kan få tilgang til finansielle tjenester slik som betalingstjenester, bankkonto, muligheten til å bedrive konsumutjevning og kredittkort.»

Omtale av andre saker

Komiteen har merket seg forslaget til lovendring om at forliksrådene ikke lenger skal være unntatt domstolenes alminnelige forkynnelsesregler, slik at de må forkynne sine saksdokumenter med mottakskvittering (domstolloven § 163 a første ledd). Komiteen mener det er alarmerende at det i 70 pst. av forliksrådets saker avsies slike fraværsdommer, og er videre kjent med at denne problemstillingen forsøkes løst i forslaget til ny domstollov som nylig har vært på skriftlig høring.