Forhandlingsprosessen
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
medlemmet Fredriksen fra Fremskrittspartiet, medlemmene fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, registrerer
at rettighetshaverne, lokalbefolkningen og Sametinget har sterke
innvendinger til både forhandlingsprosessen og innholdet i avtalen.
Lokalt fremholdes det at forhandlingsprosessen ikke har vært god
nok, og at den innebærer en urettferdig byrdefordeling med manglende
proporsjonalitet med tanke på rettighetsforholdene i Tanavassdraget.
Flertallet viser til at både
Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget har understreket
at sentrale og avsluttende forhandlinger fant sted utenfor de ordinære
forhandlingsmøtene der de oppnevnte medlemmer fra Tanavassdragets
fiskeforvaltning og Sametinget ikke fikk delta. De mener at de derfor ikke
har hatt noen reell mulighet til å påvirke forhandlingsresultatet.
Ifølge Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget strider de
avsluttende forhandlinger med lov 20. juni 2014 nr. 51 om fiskeretten
i Tanavassdraget (Tanaloven) § 6 tredje ledd.
Tanaloven § 6 tredje
ledd har følgende ordlyd:
«Utarbeidelsen av
forskrifter og forhandlinger med Finland om fisket i lakseførende
deler av Tanavassdraget skal skje i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning
og Sametinget.»
Dette innebærer
etter flertallets syn
at regjeringen må inkludere både Tanavassdragets fiskeforvaltning
og Sametinget i alle deler av forhandlingsprosessen på en fullgod
måte. Det er særlig Tanavassdragets fiskeforvaltning, som demokratisk valgt
rettighetshaverorgan, som er den nærmeste til å sikre at de løsninger
som velges har den nødvendige lokale forankring og ivaretar lokale
rettighetshaveres interesser i tilstrekkelig grad. Det er derfor
av avgjørende betydning at avtalen og de tilhørende reguleringer
er utarbeidet i samarbeid med ledelsen i Tanavassdragets fiskeforvaltning.
Flertallet viser for øvrig
til konsultasjonsavtalen av 2005 mellom regjeringen og Sametinget.
Flertallet har merket seg
at både kommunene og de mange ulike lokale organisasjoner langs
Tanavassdraget har bedt om at de mange uklarhetene og de formelle
manglene ved de fremforhandlede dokumentene må føre til nye forhandlinger
hvor rettighetshaverne på begge sider av vassdraget får en sentral
rolle. Flertallet støtter
dette da den anser at hensynet til gode og omforente løsninger som
rettighetshaverne, lokalbefolkningen og laksen kan leve med er av
avgjørende betydning i denne saken.
Flertallet har merket seg
den interne debatten i Finland og behandling av saken av grunnlovskomiteen,
hvor det er en debatt om avtalen er i samsvar med finsk grunnlov
og samers rettigheter til tradisjonelt fiske som en del av den samiske
kulturen. Flertallet ser
frem til endelig beslutning og avklaring fra den finske Riksdagen.
Flertallet foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen gjenoppta forhandlingene med Finland i den hensikt
å inngå avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget. Det
forutsettes at rettighetshavere på både norsk og finsk side får
en sentral rolle i disse forhandlingene.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og medlemmet Korsberg fra
Fremskrittspartiet har merket seg at det har kommet sterk
kritikk fra Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget for manglende
involvering, særlig i sluttfasen av forhandlingene. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til brev fra statsråd Vidar Helgesen til energi-
og miljøkomiteen 3. mars 2017, hvor det gjøres rede for hvordan
Tanavassdragets forvaltning og Sametinget har vært involvert i forhandlingsprosessen. Disse medlemmer har
merket seg at den norske delegasjonen til forhandlingene med Finland har
hele tiden hatt med to representanter fra Tanavassdragets fiskeforvaltning
og en representant fra Sametinget, og at det har vært avholdt syv
ordinære forhandlingsmøter med Finland og om lag 40 møter i den
norske delegasjonen og den tilsvarende kontaktgruppen hvor disse
representantene har deltatt, samt at de har bidratt vesentlig i
forhandlingene.
Disse medlemmer viser til
at den norske forhandlingsdelegasjonen har hatt en bred sammensetning
og bestått av representanter fra Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet,
Miljødirektoratet, Sametinget og Tanavassdragets fiskeforvaltning.
Enighet mellom partene ble oppnådd i september 2016. Disse medlemmer viser
til at hovedformålet med de tiltakene som nå foreslås, er å sørge
for at laksebestandene i Tanavassdraget gjenoppbygges, samtidig
som det opprettholdes et omfattende fiske til beste for både lokalsamfunnene,
rettighetshaverne og fritidsfiskere.
Disse medlemmer har merket
seg at Sametinget er konsultert både forut for undertegningen av avtalen
og forut for fremleggelsen av proposisjonen. Disse medlemmer viser videre
til at fordi Sametinget har deltatt i forhandlingene, har det ikke
vært avholdt konsultasjonsmøter, eller fremmet ønske om dette, under
selve forhandlingsprosessen.
Disse medlemmer har merket
seg at statsråd Helgesen i sitt brev 17. mars 2017 fastholder at
bestemmelsene i Tanaloven og Tanaforskriften er oppfylt på en tilfredsstillende
måte.
Disse medlemmer viser til
at en ny avtale er basert på grundige avveininger mellom norske
og finske interesser. Disse
medlemmer har merket seg at saken allerede har vært til behandling
i grunnlovskomiteen i Den finske riksdagen, og at avtalen ble godkjent
av jord- og skogbrukskomiteen 9. mars 2017. Disse medlemmer har merket
seg at forhandlingene med Finland har pågått over flere år, og har
tidvis vært svært krevende. Disse medlemmer mener det
er lite sannsynlig at en eventuell ny forhandling vil føre til et
bedre forhandlingsresultat sett med norske øyne.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget
samtykker i inngåelse av avtale mellom Norge og Finland om fisket
i Tanavassdraget av 30. september 2016.»
Disse medlemmer viser
videre til at forvaltningen av laksebestandene må være fleksibel
over tid og tilpasses lokale forhold best mulig. Utviklingen i laksebestandene
skal følges nøye gjennom målrettet overvåking og forbedret fangststatistikk.
Disse medlemmer mener det
er positivt at reglene for fisket vil være fleksible og kan justeres jevnlig,
dersom dette er nødvendig for å oppnå ønsket gjenoppbygging eller
for å unngå utilsiktede negative konsekvenser for fiskeutøvelsen
eller enkelte grupper av fiskere.
Disse medlemmer viser til
at det er tre nivåer av brukere i Tana, som i henhold
til Tanaloven og høyesterettspraksis innebærer at de med garnfiskerett
har de sterkeste vernede rettighetene, deretter kommer lokale stangfiskere
og til sist turister som har adgang, men ikke rett til, å fiske
med stang fra båt eller fra land. Disse medlemmer har merket
seg at i reguleringer som medfører en reduksjon av fisketrykket,
må derfor det samme prinsippet som i fiskerilovgivningen følges,
nemlig at ved ressursknapphet prioriteres rettighetshaverne.
Disse medlemmer vil understreke
at avtalen forutsetter bred medvirkning fra lokale fiskerettshavere
og andre lokale interesser i forvaltningen. Disse medlemmer har merket
seg at på norsk side innebærer dette at Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF)
vil ha en viktig rolle i den fremtidige forvaltningen. Disse medlemmer viser
til at TF fortsatt skal ha ansvaret for oppgaver der de i dag er
tillagt myndighet.
Disse medlemmer mener det
er positivt at TF vil få flere nye oppgaver i tillegg til de oppgavene de
allerede er tillagt. Disse
medlemmer viser til svarbrev til komiteen fra statsråd Vidar
Helgesen datert 3. mars 2017, hvor den fremtidige ansvarsfordelingen
fremgår. Disse
medlemmer mener det er svært viktig at TF blir mest mulig
involvert i det videre arbeidet, herunder at Klima- og miljødepartementet
vurderer å flytte flere oppgaver til TF der dette kan være aktuelt.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen i oppfølgingen av den nye avtalen om forvaltning
av fisket i Tanavassdraget i størst mulig grad involvere lokale
rettighetshavere og samer som urfolk.»