Utenriks- og forsvarskomiteen
viser til utkast til innstilling fra energi- og miljøkomiteen datert
21. mars 2017 vedrørende Prop. 54 S (2016–2017) Samtykke til inngåelse
av avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget, og
uttaler følgende:
«Et flertall i utenriks-
og forsvarskomiteen, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, vil understreke at det bilaterale forholdet
mellom Norge og Finland er svært godt. Også statenes felles forvaltning
av laksebestandene i grenseelvstrekningen i Tanavassdraget har lange
og gode tradisjoner og har vært regulert ved bilaterale avtaler
siden 1873.
Den någjeldende
avtalen trådte i kraft 1. januar 1990. Avtalen har over tid medført
for stort fiskepress og en omfattende fisketurisme som både bidrar til
fiskepresset og er til hinder for lokalbefolkningens fiskeutøvelse.
Etter initiativ fra Norge ble forhandlinger om en ny avtale innledet
i 2012.
Flertallet viser
til Prop. 54 S (2016–2017), hvor det fremgår at det har vært svært
krevende å oppnå enighet med Finland. Flertallet viser i den forbindelse
til at den fremforhandlede avtalen medfører en betydelig reduksjon
i salget av turistfiskekort på finsk side, fra 33 000 i 2015 til
maksimalt 11 000 pr. år under den nye avtalen. Videre viser flertallet
til at den fremforhandlede avtalen gjenoppretter balansen mellom
norsk og finsk fiske, slik at Norges andel av fiskeuttaket kommer
bedre i samsvar med vassdragets geografiske utbredelse.
Dersom det skal
innledes nye eller videre forhandlinger med Finland, slik energi-
og miljøkomiteens innstilling legger opp til, vil alle disse spørsmålene
være åpne for reforhandling fra interessegrupper på finsk side,
som føler at de har gitt for store innrømmelser i det foreliggende
avtaleutkastet. Det er etter flertallets synspunkt lite sannsynlig
at ytterligere forhandlinger med Finland vil kunne lede til et bedre
resultat for Norge. Forhandlingshistorikken har vist at det er svært
vanskelig å komme til enighet.
Flertallet viser
til at man for å få en forsvarlig forvaltning av lakseressursene
vil vi måtte si opp gjeldende avtale og gå over til nasjonal forvaltning
av elva. Dersom gjeldende avtale blir oppsagt, vil det være første
gang siden 1873 at fisket i Tanavassdraget ikke reguleres gjennom
en bilateral avtale mellom Norge og Finland. Også ved en nasjonal
forvaltning vil fiskeuttaket måtte reduseres betydelig, og i et slikt
tilfelle mister Norge enhver mulighet for å påvirke hvordan Finland
regulerer uttak på sin side.
Flertallet legger
vekt på at en delt fiskeressurs som laksen i Tanaelva bør forvaltes
på grunnlag av en bilateral avtale med vårt naboland, Finland. Gjeldende
avtale har vist seg ikke bærekraftig og kan ikke videreføres.
Flertallet slutter
seg til energi- og miljøkomiteens merknad om at «forvaltningen på
norsk side skal videreføres innenfor rammen av den nye avtalen av Tanavassdragets
fiskeforvaltning som lokal forvalter. Klima- og miljødepartementet
skal ha en sentral rolle med å bistå Tanavassdragets fiskeforvaltning
i den løpende forvaltningen».
På denne bakgrunn,
og av hensyn til vårt bilaterale forhold til Finland anbefaler flertallet
at Stortinget samtykker til inngåelse av avtale mellom Norge og
Finland om fisket i Tanavassdraget av 30. september 2016.
Utenriks- og forsvarskomiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
viser til sine partiers merknader i energi- og miljøkomiteens utkast
til innstilling, og har ingen ytterligere merknader.»