Andre
forhold knyttet til gjennomføringen
Avtalen forutsetter
at partene etablerer et felles elektronisk fangstregister og pålegger
fiskerne å rapportere om fiskeinnsats og fangster til dette registeret (artikkel
13). I de nye fiskereglene bestemmes det videre at fangstoppgave
skal leveres ukentlig og at all fangst skal rapporteres før nytt
fiskekort kan kjøpes (fiskereglene § 30).
Salg av fiskekort
er regulert i avtalens artikkel 10 og i fiskereglene §§ 4, 5, 8
og 9. På norsk side vil Tanavassdragets fiskeforvaltning ha ansvaret
for salg av fiskekort både til lokale fiskere og til tilreisende fiskere
som skal kjøpe fiskekort av den norske kvoten på 11 000 kort. Det
vil bli etablert et felles system for salg av fiskekort til tilreisende
fiskere i begge land. På finsk side er det staten ved Nærings-,
trafikk- og miljøsentralen i Rovaniemi som har ansvaret for fiskekortsalget,
mens Naturressurssenteret har ansvaret for fangststatistikken.
Det er opprettet
en uformell norsk-finsk arbeidsgruppe som skal utvikle systemer
for salg av fiskekort, fangstrapportering og fangstregister. Tanavassdragets
fiskeforvaltning, som har ansvaret for disse oppgavene på norsk
side, er invitert til å være med i arbeidsgruppen, men har ikke
ønsket å delta. Det legges opp til at de nye systemene skal være
på plass senest 1. mai 2017.
Avtalen forutsetter
at partene i fellesskap utarbeider en forvaltningsplan for laksebestandene
i Tanaelva som grunnlag for gjenoppbygging av svake bestander og
bærekraftig utnyttelse på sikt (artikkel 4). Fiskerettshaverne skal
medvirke i utarbeidelse av planen, og for Norges del innebærer dette
at Tanavassdragets fiskeforvaltning vil ha en sentral rolle i planarbeidet.
De vedtatte fiskereguleringene antas å føre til at alle bestandene
kan nå forvaltningsmålene i løpet av to laksegenerasjoner, det vil
si ca. 15 år.
Innføring av nye
fiskeregler vil være utfordrende for fiskeoppsynet i vassdraget.
Det legges derfor opp til at Statens naturoppsyn fortsatt skal bidra
med ressurser og kompetanse til det ordinære oppsynet som utføres
av Tanavassdragets fiskeforvaltning.
Den nye avtalen forutsetter
både en styrking av forvaltningen på nasjonalt nivå og økt samarbeid mellom
de ansvarlige myndighetene i Norge og Finland. Dette skyldes først
og fremst overgangen til en fleksibel forvaltning, der fiskereguleringene
til enhver tid skal være best mulig tilpasset målene for bestandsutvikling,
jf. særlig artikkel 6 om adgang til å fravike fiskereglene og artikkel
7 om evaluering av reglene. I disse bestemmelsene er Norges og Finlands
regjeringer eller den de bemyndiger ansvarlig myndighet.
I Norge vil det være
naturlig at denne myndigheten, samt det generelle ansvaret for gjennomføring
av avtalen, blir lagt til Klima- og miljødepartementet som hovedansvarlig
for den statlige villaksforvaltningen. Miljødirektoratet, som har
det nasjonale ansvaret for reguleringer i laksefisket, vil ha en
sentral rolle i den løpende forvaltningen. Også Tanavassdragets
fiskeforvaltning vil ha ansvar for viktige oppgaver i forbindelse
med gjennomføringen av avtalen.
Den någjeldende forskriften
om lokal forvaltning av fisket i Tanavassdraget vil bli gjennomgått
og endret med sikte på at Tanavassdragets fiskeforvaltnings ansvar
og oppgaver skal være best mulig tilpasset det nye forvaltningsregimet.
Staten vil fortsatt ha det overordnede ansvaret for å sikre en bærekraftig utnyttelse
av fiskeressursene i vassdraget.