Jeg viser til brev datert 11. januar 2017, der det informeres om at saksordfører for Prop. 162 L (taubaneloven) og 163 L (tivoliloven) har spørsmål til lovforslagene.

Nedenfor følger svar på disse spørsmålene:

1. I begge forslagene til lovtekst (§ 12 Tilsynsmyndighet) er det foreslått at departementet kan delegere tilsynsmyndigheten. Av proposisjonsteksten fremkommer det at denne myndigheten kan delegeres til både offentlig og privat organisasjon.

- Det ønskes en nærmere redegjørelse for forslaget, utover det som står i proposisjonen.

- Er dette en videreføring av gjeldende rett?

- Hvilke private organisasjoner kan det være aktuelle å delegere slik myndighet til?

- Er det vanlig at staten delegerer tilsynsmyndighet til private, og i så fall på hvilke andre områder i forvaltningen gjøres det?

I 1974 var det tre alvorlige taubaneulykker i Norge med til sammen seks døde og åtte alvorlige skadde. Samferdselsdepartementet og NSB, som da hadde tilsyn med taubaner, nedsatte da et utvalgt som fikk i oppdrag å gjennomgå taubaneregelverket og tilsynet med taubaner. I tråd med utvalgets innstilling anbefalte Samferdselsdepartementet at Taubanetilsynet skulle organiseres direkte under departementet, men at tilsynet skulle delegeres til Det norske Veritas, jf. Ot prp. nr. 41 (1976–1977). Ved endringslov 15. april 1977 nr. 27 kom derfor § 1 a inn i loven:

§ 1 a. Departementet kan overlate myndighet til å gi driftstillatelse, godkjenne planer, føre tilsyn m.m. med anlegg som går inn under denne lov, til en offentlig eller privat institusjon i det omfang, for det tidsrom og på de vilkår som måtte bli fastsatt etter nærmere avtale mellom departementet og vedkommende institusjon.

I Ot. prp. Nr. 41 (1976–1977) informeres det om behov for omorganisering og styrking av taubanetilsynets virksomhet, ønske om å inngå en tilsynsavtale mellom Samferdselsdepartementet og Det norske Veritas og behov for lovendring for å kunne delegere "… den myndighet som er nødvendig for et effektiv tilsyn m.v. til Det norske Veritas eller annen privat institusjon som fungerer som tilsynshavende.".

Avtalen mellom Samferdselsdepartementet og Det norske Veritas om kontroll og tilsyn med taubaner og kabelbaner fulgte som vedlegg til Ot. prp. nr. 41 (1976–1977) og trådte i kraft 1. juni 1977. Fra dette tidspunktet, og frem til 1. januar 2012, var Det norske Veritas tilsynsmyndighet for taubaner i Norge. I 1992 ble Det norske Veritas også tilsynsmyndighet for park- og tivoliinnretninger i Norge etter delegasjon fra Kommunal- og regionaldepartementet via Statens Bygningstekniske etat, jf. lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker (tivoliloven) inneholder følgende bestemmelse:

§ 3. Myndigheter

Departementet er den sentrale myndighet etter denne loven. Departementets myndighet kan delegeres til statlig fagorgan og andre offentlige eller private fagkyndige.

I Ot. prp. nr. 49 (1990–1991) Om lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker punkt 6.5, ble det presisert at proposisjonen bygger på at: "… myndigheten i utgangspunktet legges til departementet.". Det ble imidlertid presisert at selv: "… om det skal være en sentral godkjenning av den enkelte innretning, eventuelt for typer av innretninger, er det meningen at den løpende kontroll av innretningene skal kunne gjennomføres av enten offentlige etater eller private firmaer eller personer som har den nødvendige faglige kompetanse. Dette er det gitt hjemmel for i § 3 annet punktum ved at myndighet kan delegeres til andre offentlige eller private fagkyndige.".

Bakgrunnen for behovet for å kunne delegere til andre offentlige eller private fagkyndige ble begrunnet slik: "Dette vil gi et fleksibelt system, som åpner for en hensiktsmessig utnyttelse av de ressurser som finnes rundt om i landet på dette feltet … "

Statens jernbanetilsyn ble så tilsynsmyndighet for taubaner og park- og tivoliinnretninger fra 1. januar 2012. Bakgrunnen for dette var at Det norske Veritas rundt årsskiftet 2010–2011 varslet at de ønsker å tre ut av kontraktene, da tilsynet ikke lengre var ansett som del av deres prioriterte kjerneområder.

Bakgrunnen for at forslag til lov om taubaner § 12 og forslag til lov om fornøyelsesinnretninger § 12 også inneholder en rett for departementet til å delegere hele eller deler av tilsynet til privat organisasjon, er ment å fortsatt sikre et mest mulig effektiv og fleksibelt tilsyn. Statens jernbanetilsyn v/ Tivolitilsynet fører for eksempel tilsyn med ca. 850 fornøyelsesinnretninger, som kan kategoriseres i en rekke ulike kategorier¹. Den tekniske og kommersielle utviklingen har, og vil trolig fortsatt, ledet til nye tilsynspliktige innretninger – både på taubane- og tivoliområdet. Det taler etter min oppfatning for å videreføre muligheten til å kunne delegere tilsynsansvar til private organisasjoner. Forslaget er således også ment å være en videreføring av gjeldende rett. På det nåværende tidspunkt har Samferdselsdepartementet ikke kjennskap til at det er aktuelt å delegere tilsynsansvar til private organisasjoner.

St. meld. nr. 17 (2002–2003) vedlegg 1: Tilsynsorganer i Norge – faktabeskrivelse viser at det ikke er vanlig å delegere tilsynsmyndighet til private. Jeg oppfatter det imidlertid at det er noe mer utbredt å delegere tilsynsmyndighet på enkelte definerte områder til private, for eksempel der slike aktører har særlig kompetanse. Det vises til at klasseselskap og godkjente foretak² fører tilsyn med skip og at Norges Luftsportsforbund fører tilsyn med seilfly og ballong. Det vises også til at private kjøretøyverksteder³gjennomfører periodisk testing av kjøretøy. For øvrig konstaterer jeg at tilsynsmyndigheten på taubaneområdet var delegert til en privat stiftelse, Det norske Veritas, fra 1. juni 1977 til 1. januar 2012 og at tilsynsmyndigheten på tivoliområdet også var delegert til Det norske Veritas fra 15. mai 1992 til 1. januar 2012. Det norske Veritas tilsyn med taubaner og park- og tivoliinnretninger har fungert tilfredsstillende.

2. I Prop. 162 L heter det under merknadene til § 12: «Departementets tilsynsmyndighet kan delegeres til offentlig eller privat organisasjon, jf. også § 4 første og tredje ledd.», mens det i selve forslaget til lovtekst heter (til slutt i § 4): «Departementets myndighet etter første ledd kan delegeres til privat institusjon».

-Det ønskes en nærmere presisering av hva som menes her.

-Hvorfor brukes både begrepet «privat organisasjon» og «privat institusjon»?

Merknaden til forslag til lov om taubaner § 12: "Departementets tilsynsmyndighet kan delegeres til offentlig eller privat organisasjon, jf. også § 4 første og tredje ledd." er ment å presisere at departementets kompetanse til å delegere tilsynsmyndigheten til annen offentlig organisasjon også kan omfatte departementets myndighet etter § 4 første ledd og annet ledd, det vil si også forskriftskompetanse. Merknaden er også ment å presisere at departementets kompetanse til å delegere tilsynsmyndighet til privat organisasjon ikke skal omfatte forskriftskompetansen i § 4 annet ledd.

Begrepet "privat institusjon"⁴i § 4 tredje ledd er bruk for å videreføre begrepet i dagens taubanelov § 1 a. Det er ikke tiltenkt noen materiell forskjell mellom de to begrepene, jf. at bokmålsordboka oppstiller "organisasjon" som et synonym til "institusjon".

Jeg viser til mitt brev 18. januar 2017, og komiteens oppfølgingsbrev datert samme dag. I komiteens brev bes det om informasjon om:

- Hvor i Prop. 163 L (tivoliloven) fremkommer det at tilsynsmyndighet kan delegeres til private organisasjoner?

- Hva er grunnen til at det eksplisitt står i forslag til taubanelov at tilsynsmyndighet kan delegeres til privat institusjon både i lovteksten (§ 4) og i merknader til de enkelte lovbestemmelsene (side 22 og 23), mens det ikke står eksplisitt i forslag til tivolilov?

I Prop. 163 L (tivoliloven) kapittel 7 Tilsyn. Reaksjoner ved lovbrudd, punkt 7.1 Gjeldende rett, side 13 første kolonne, annet avsnitt siste punktum går det frem at dagens tivolilov: "… gir adgang til å delegere ansvaret til andre, inkludert til private …". Ny tivolilov var ikke ment å endre dette. Derfor ble dette ikke nærmere omtalt i punkt 7.2 Høringsforslaget, herunder også den korte passusen "Departementets tilsynsmyndighet kan delegeres." i merknaden til § 12 Tilsynsmyndighet, side 20 første kolonne.

Bakgrunnen for at delegasjon til private står i forslag til taubanelov, både i lovteksten (§ 4) og i merknader til de enkelte lovbestemmelsene, men ikke i forslag til tivolilov, skyldes at Prop. 162 L (taubaneloven) ble utformet av Samferdselsdepartementet og Prop. 163 L (tivoliloven) ble utformet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Selv om forslagene ble søkt utformet så likt som mulig, er de derfor ikke helt identiske hva gjelder lovtekst og tekst. Gitt at komiteen stiller spørsmål om hvor i Prop. 163 L (tivoliloven) det fremgår at tilsynsmyndigheten kan delegeres til private organisasjoner, mener jeg dette kan ytterligere tydeliggjøres i merknadene til ny tivolilov § 12 med følgende setning: "Departementets tilsynsmyndighet kan delegeres til offentlig eller privat organisasjon.".

Undertegnede representerer Cirkus- og tivolieiernes forening. I forbindelse med ny tivolilov, som er i Stortinget til behandling, har det kommet opp en problemstilling vedrørende den nye forsikringsordningen loven legger opp til.

Den nye ordningen innebærer forsikring med sikkerhetsstillelse. Bransjen tok opp med både departementet og tilsynet under høringen at dette kunne bli problematisk og at de ikke var sikre på om forsikringsbransjen ville tilby dette produktet.

Fra prp. 163 L side 9;

«Norsk Cirkus og Tivolieierforening mener kravet om objektivt ansvar er problematisk, og at dette har medført vansker med å få nødvendig forsikringsdekning. Norsk Cirkus og Tivolieierforening peker videre på at sikkerhetsstillelse er et nytt element i lovverket, som vil gjøre det ytterligere problematisk å få forsikring.»

Bransjen fikk forsikringer fra både departementet og tilsynet på at Finansnæringens Hovedorganisasjon var tatt med på råd og at forsikringsselskapene skulle tilby denne tjenesten.

Nå viser det seg imidlertid at selskapene har interne retningslinjer på å ikke forsikre omreisende tivoli og cirkus og heller ikke ønsker å inngå nye avtaler med en bransje som har objektivt ansvar (selv om akkurat dette kravet ikke er nytt). Foreningen har vært i dialog med Finansnæringens Hovedorganisasjon og de har opplyst at de ikke har forstått at den nye ordningen dreide seg om omreisende tivoli.

Til nå har flere av de omreisende tivoliene vært forsikret gjennom utlandet, men heller ikke de utenlandske selskapene tilbyr sikkerstillelse for denne bransjen.

Det er derfor behov for en overgangsordning eller utsatt ikrafttreden på denne delen av den nye loven, slik at departementet og tilsynet kan gå i dialog med forsikringsbransjen på nytt for å få etablert et tilbud, eventuelt at dette kravet bortfaller.

Cirkus- og tivolisesongen starter nå snart og hovedforfallene for de fleste er i februar, det er derfor dette spørsmålet har kommet opp allerede nå og før loven er vedtatt. Flere av de som ikke har hatt forsikring i norske selskaper opplever nå at selskapene tar høyde for det nye og nekter å inngå nye avtaler.

Situasjonen kan nå føre til at de norske tivoliene ikke får forsikring og dermed ikke mulighet til å drive. De aller fleste norske markeder og festivaler har nå tilbud om tivoli, og bransjen gir hvert år millioner i inntekt til lag og foreninger som står som arrangør.

Cirkus- og tivolieierforeningen har behov for et møte med komiteen om dette relativt raskt. Det er også tatt kontakt med departementet om saken.

Fra foreningen vil formann Bjørn Lund (styreformann i Lund Gruppen – Kongeparken og Lunds Tivoli) og undertegnede møte.

Jeg viser til brev 7. februar 2017. Nedenfor følger svar på komiteens spørsmål.

Spørsmål 1) En vurdering av brevet fra Advokatfirmaet Mageli ANS Ny tivolilov -forespørsel om møte, som fulgte vedlagt transport- og kommunikasjonskomiteens brev 7.februar 2017.

Statens jernbanetilsyn har i forbindelse med lovarbeidet hatt dialog og avholdt flere møter med ulike representanter for forsikringsbransjen, der utkast til ny lovbestemmelse om forsikring og sikkerhetsstillelse har vært presentert og diskutert.

Samferdselsdepartementet hadde, i lys av komiteens brev, den 9. februar 2017 møte med Norsk Cirkus og Tivoliforening (NCTF). NCTF informerte på møtet at de fleste omreisende tivoliene er forsikret for ansvar på subjektivt grunnlag, men at de ikke oppfyller forsikringskravet for objektivt ansvar i dagens tivolilov. Videre informerte NCTF om at norske forsikringsselskap angivelig har et selvpålagt generelt tegningsforbud ovenfor omreisende tivoli og at ikke svenske forsikringsselskap tilbyr forsikring som dekker objektivt ansvar. NCTF mener derfor det ikke er mulig å oppfylle kravene i gjeldende lov. NCTF ga også uttrykk for at forslag til sikkerhetsstillelse i ny tivolilov ville gjøre situasjonen helt umulig for de omreisende tivoliene. Jeg møtte Finans Norge og representant fra et norsk forsikringsselskap i dag 13. februar for bedre å forstå hvorfor ikke det tilbys forsikring til norske omreisende tivolier, når en ser hen på risikobildet for norske fornøyelsesinnretninger. Representanter fra NCTF og Statens jernbanetilsyn var til stedet på møtet. På møtet ble det enighet om at Statens jernbanetilsyn, Finans Norge og NCTF skal samarbeide for å presentere risikobildet knyttet til norske fornøyelsesinnretninger ovenfor relevante norske forsikringsselskaper.

Spørsmål 2) Hvordan vurderer departementet prinsippene om objektivt ansvar og sikkerhetsstillelse sett i forhold til muligheten for tivolier å kunne tegne forsikring? Spørsmål 3) Kjenner departementet til om forsikringsbransjen i dag tilbyr påkrevede forsikringer til tivolier?

Kravet om ansvar på objektivt grunnlag i forslag til ny tivolilov er en videreføring av gjeldende rett, jf. dagens tivolilov § 7. Lovgiver har ikke åpnet for å gjøre unntak fra dette kravet i § 7. Kravet om sikkerhetsstillelse i forslag til ny tivolilov er nytt.

Dersom krav til objektivt ansvar ikke videreføres i ny tivolilov, vil brukernes mulighet til å få erstatning ved skader bli svakere. I tillegg vil brukeren måtte bevise at vilkårene for erstatning, blant annet kravet til subjektiv ansvar, er til stede. Ser vi hen til de seks alvorlige ulykkene på tivoli fra 1995-2014, der fire av seks skadde var barn og ungdom, mener jeg det er viktig å stå ved det objektive ansvaret⁵

Etter det jeg forstår er det omreisende tivoli som har store utfordringer med å tegne forsikring som dekker objektivt ansvar. I følge Statens jernbanetilsyn er det ca. 20 virksomheter. Statens jernbanetilsyn opplyser imidlertid at de har fått signaler på at det er mulig å tegne forsikring, som dekker objektivt ansvar, hos utenlandske selskaper. I skrivende stund er verken Statens jernbanetilsyn, eller jeg, kjent med på hvilke vilkår eller hvilken pris som vil gjelde for slike forsikringer.

Krav om sikkerhetsstillelse er ment å styrke forbrukervernet ytterligere, ved at skadelidte kan henvende seg direkte til sikkerhetsstiller. Omreisende tivoli informerer imidlertid, som ovenfor nevnt, at det nye kravet om sikkerhetsstillelse vil gjøre det helt umulig å tegne forsikring for objektivt ansvar / være helt umulig å oppfylle.

I lys av informasjonen fra NCTF, som tidligere ikke synes å ha blitt tilstrekkelig vektlagt, og komiteens spørsmål, kan komiteen i lovforslaget vurdere muligheten til å kunne gi unntak fra kravet til sikkerhetsstillelse. Dersom komiteen finner grunn til å vurdere en slik unntaksbestemmelse, kan dette konkret gjøres med følgende tillegg i ny tivolilov § 4 annet ledd c) tekniske og driftsmessige krav, inkludert krav til bemanning, redningsberedskap, sikkerhetsstyringssystem og erstatnings- og forsikringsplikt samt unntak for krav til sikkerhetsstillelse.

Jeg viser til at omreisende tivoli kun utgjør i underkant av 20 % av alle fornøyelsesinnretninger med sikkerhetsmessig godkjenning i dag og at de øvrige 80 % går under kategoriene:

Faste fornøyelsesinnretninger (innretninger plassert i fast lokaliserte fornøyelsesparker, som berg- og dalbaner, tømmerrenner, bob-baner, karuseller mv.)

• Vannrutsjebaner og - opplevelser (innendørs- og utendørs vannrutsjebaner mv.)

• Gokartbaner (innen- og utendørs)

• Høydeparker og ziplines

• Oppblåsbare innretninger (hoppeslott, -puter og sklier)

• Andre innretninger (bungyjump, båter, fornøyelseshus, vertikale vindtunneler, radiobiler og skytebaner)

Kravet til sikkerhetsstillelse bør følgelig bestå for de virksomheter som har mulighet til å oppnå slik sikkerhetsstillelse. Jeg viser igjen til formålet med sikkerhetsstillelsen. Videre til at krav til sikkerhetsstillelse også er foreslått i ny taubanelov, der sikkerhetsstillelse kan anses som en videreføring av dagens ordning med garantierklæring. Videre til at forslag til ny tivolilov § 8 innebærer at plikten til å ha forsikring nå knyttes til selve tivolivirksomheten (og ikke til den enkelte fornøyelsesinnretning). Det innebærer en forsikring og en sikkerhetsstillelse for virksomheten.

Spørsmål 4) Kan departementet love at det finnes løsninger slik at tivoliene kan starte opp driften for sesongen 2017 som planlagt?

Jeg er informert om at Statens jernbanetilsyn har forlenget den årlige sikkerhetsmessige godkjenningen ovenfor de fornøyelsesinnretningene som oppfyller lovens krav i påvente av ny lov.

I Ot.prp. nr. 49 (1990-91) om lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker pkt 6.10 framgår det at Norges forsikringsforbund støttet forslaget om å lovfeste et objektivt ansvar med en plikt til å tegne forsikring. Situasjonen som nå har oppstått innebærer at omreisende tivolier ikke oppfyller gjeldende forsikringskrav, og dermed ikke en forutsetningen for driftstillatelsen.

I dagens tivolilov § 2 annet ledd eksisterer det en begrenset adgang til å gjøre unntak fra lovens virkeområde. Bestemmelsen lyder «Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak unnta innretninger helt eller delvis fra lovens virkeområde». Etter forarbeidene er denne bestemmelsen særlig ment å gi mulighet til å kunne unnta innretninger som det viser seg at det ikke er nødvendig å ha like strenge krav til som andre, selv om de brukes i tivolier og lignende. Bestemmelsen bør imidlertid kunne benyttes i situasjonen her, hvor kanskje alle / mange omreisende tivoli i Norge risikerer å måtte legge ned driften på grunn av manglende forsikringsdekning, og hvor forsikring på kort sikt er umulig å tegne. Nedleggelse av drift vil også få konsekvenser for alle lokale arrangementer og foreninger, som har omreisende tivoli som trekkplaster og inntektskilde.

Det vurderes nå om Statens jernbanetilsyn kan innvilge eventuelle søknader om midlertidig dispensasjon fra kravet om forsikringsplikt for objektiv ansvar, der det er dokumentert at det er helt umulig å ta tegnet en slik forsikring. Dette vil ikke rokke ved det lovfestede objektive ansvaret som sådan. I forbindelse med en slik dispensasjonsvurdering vil Statens jernbanetilsyn stille som et absolutt krav at de omreisende tivoliene er forsikret for subjektivt skyldansvar. Statens jernbanetilsyn vil også vurdere om det er mulig å stille krav til kompenserende tiltak som en forutsetning for slik dispensasjon.

Jeg vil avslutte med å informere komiteen om at Statens jernbanetilsyn har varslet samtlige virksomheter om at de vil ha fokus på forsikringsdekning ved sine tilsyn i 2017.