1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonens fremmes endringer i regelverket for fastsetting av grunnlaget for beregning av sykepenger, blant annet som følge av innføring av a-ordningen. Dette vil kunne gjøre behandlingen mer effektiv, sikre større grad av likebehandling og forenkle arbeidsgivernes arbeid med beregning og fastsetting av sykepengegrunnlaget.

Det er flere ytelser som beregnes som sykepenger. Det gjelder omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter folketrygdloven kapittel 9 og foreldrepenger og svangerskapspenger etter folketrygdloven kapittel 14. Forslagene til endringer i beregningsreglene for sykepenger vil dermed også gjelde for beregning av ytelser etter folketrygdloven kapitlene 9 og 14.

Bruk av opplysninger som arbeidsgiver har rapportert til a-ordningen ved beregning av sykepenger vil videre kunne bidra til å redusere risikoen for at Arbeids- og velferdsetaten utbetaler sykepenger basert på fiktive arbeids- og inntektsforhold. Det vil også kunne bidra til å redusere misbruk av velferdsordningene og være et viktig forebyggende tiltak mot økonomisk kriminalitet.

Forslagene vil ikke gi lavere kompensasjonsnivå for den enkelte sykepengemottaker eller medføre økt rapporteringsplikt for arbeidsgivere.

I proposisjonen foreslås følgende endringer:

• Beregningsperioden for sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden endres til de tre siste kalendermånedene før tidspunktet for arbeidsuførhet. Inntekt rapportert til a-ordningen etter reglene i a-opplysningsloven for denne perioden skal legges til grunn ved beregning av aktuell månedsinntekt. I dag er utgangspunktet at beregningsperioden er de fire siste ukene før tidspunktet for arbeidsuførhet, eller siste måned. Dersom arbeidsforholdet har skiftende arbeidsperioder eller inntekter, skal et lengre og mer representativt tidsrom legges til grunn som beregningsperiode.

• Når trygden yter sykepenger, skal sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden omregnes til årsinntekt, og sammenlignes mot rapportert inntekt til a-ordningen etter reglene i a-opplysningsloven de siste 12 kalendermånedene. Hvis det er mer enn 25 pst. avvik, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn. I dag sammenlignes aktuell ukeinntekt omregnet til årsinntekt, mot pensjonsgivende årsinntekt. Dersom det er mer enn 25 pst. avvik, skal sykepengegrunnlaget fastsettes til den pensjonsgivende årsinntekten. Den pensjonsgivende årsinntekten skal som utgangspunkt beregnes på bakgrunn av pensjonspoengtallene de tre siste årene. Dersom disse ikke er representative for inntekten på sykmeldingstidspunktet, skal den pensjonsgivende årsinntekten fastsettes ved skjønn.

• Sykepengegrunnlaget for frilansere skal fastsettes på samme måte som for arbeidstakere, utgangspunktet er inntekt rapportert til a-ordningen de tre siste kalendermånedene. Lønn til frilansere rapporteres til a-ordningen på lik linje som lønn til arbeidstakere, og det vil gjøre det mulig å bruke inntekt rapportert til a-ordningen til å beregne sykepengegrunnlaget. I dag beregnes sykepengegrunnlaget til frilansere ut fra gjennomsnittet av pensjonspoengtallene for de tre siste årene. Det foreslås ingen endring i kompensasjonsgrad, slik at frilansere fortsatt får dekket 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. dag.

• Dersom man har inntekt både som selvstendig næringsdrivende og frilanser, skal frilansinntekten dekkes med 100 pst., og inntekt som selvstendig næringsdrivende dekkes med 65 pst. I dag får de som er kombinert selvstendig næringsdrivende og frilanser dekket 65 pst. av det samlede sykepengegrunnlaget.

• Lovfeste at krav om omregning og etterbetaling av sykepenger på grunn av tariffendringer må settes frem innen tre måneder etter at tariffavtalen ble endret.

• Mindre justeringer i hvilke inntekter som skal inngå i sykepengegrunnlaget.

• Presiseringer i de særlige beregningsreglene som gjelder for foreldrepenger i § 14-7.

• Presisering av fra hvilket tidspunkt endring i grunnbeløpet får virking for kravet til minsteinntekt for ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14.

• Forskriftshjemmel for at opplysninger som er nødvendige for å kunne behandle saker om ytelser skal gis elektronisk til Arbeids- og velferdsetaten.

Forslag til endringer i folketrygdloven ble sendt på høring 20. november 2015. I alt 39 høringsuttalelser kom inn.

Det vises til de enkelte kapitlene i proposisjonen der det er redegjort mer detaljert for gjeldende rett, høringsnotatet, høringsinstansenes syn, samt departementets vurderinger i forbindelse med gjennomgangen av de konkrete forslagene.

Det vises til proposisjonens kapittel 2 der bakgrunnen for forslagene er nærmere gjort greie for, herunder gjeldende rett og utfordringer ved sykepengeområdet, IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten, samt innføring av a-ordningen.

I proposisjonens kapittel 10 er det redegjort for merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.

1.2 Komiteens behandling

Som ledd i komiteens behandling ble det 15. februar 2017 avholdt høring i saken. Følgende deltok på høringen:

• Kunstnernettverket.

• Musikernes fellesorganisasjon.

1.3 Komiteens innledende merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til at det helt fra opprettelsen av Nav har vært en målsetting om at det skal utvikles IKT-baserte systemer som automatiserer og gjenbruker informasjon. Dette vil bidra til å sikre riktig utbetaling og hindre misbruk.

Gjennom innføring av a-ordningen er det lagt til rette for at det kan tas i bruk automatiserte løsninger til erstatning av manuelle operasjoner og omfattende papirbasert dokumentasjon. Komiteen viser til Innst. 268 L (2015–2016) hvor endringene i a-opplysningsloven ble behandlet, samt til lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer som gjennom flertallsvedtaket i Innst. 370 L (2011–2012) la grunnlaget for ordningen.

Komiteen merker seg at det er nødvendig å gjøre endringer i beregningsgrunnlaget for sykepenger for å nyttiggjøre seg av de innrapporterte dataene på en best mulig måte, og at dette forventes å sikre større grad av likebehandling og forenkle arbeidsgivers arbeid med beregning av sykepengegrunnlaget.

Komiteen merker seg at departementet understreker at forslaget ikke vil gi lavere kompensasjonsnivå for den enkelte sykepengemottaker, og forutsetter at det legges inn en sikkerhetsmekanisme som kan motvirke avvik.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ved den lovendring departementet foreslår fortsatt vil være en rekke opplysninger som Arbeids- og velferdsetaten ikke har tilgang til gjennom a-ordningen, som er viktige ved beregning av sykepengekrav. Dette er i høringsnotat fra departementet blant annet oppgitt å være endringer i inntekts- eller arbeidsforhold siden forrige rapportering til a-ordningen, opplysninger om avtalt ferie og permisjon, start- og sluttidspunkt for arbeidsgiverperioden og refusjonskrav knyttet til forsikrings- og skjermingsordninger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at opplysninger om arbeidsgivers beregning av sykepengegrunnlaget også vil måtte videreføres som egen melding fra arbeidsgiver til Arbeids- og velferdsetaten.

Dette medlem viser videre til høringssvar fra LO hvor de går mot forslaget som foreligger i Prop. 37 L (2016–2017), og hvor det anbefales at man avventer en endring slik departementet foreslår, inntil en har mer erfaring med a-ordningen:

«Bakgrunnen er at forenklingsgevinstene etter nødvendige modifikasjoner, ikke fremstår som store nok i forhold til usikkerheten om konsekvenser i den enkeltes sykepengeberegning. Etter LOs vurdering kan en med fordel avvente mer erfaring med den nye A-ordningen før saken vurderes igjen.»

Dette medlem vil understreke at lovendringen ikke fullt ut løser problemene som departementet beskriver, og at det fortsatt vil være slik at en stor del av sykepengekravene må behandles manuelt og at arbeidsgivere fortsatt vil måtte rapportere manuelt.

Norsk Tjenestemannslag peker i sitt høringssvar på at begrunnelsen for forslaget til lovendring er problematisk fra et prinsipielt ståsted:

«Ambisjonsnivået for den videre IKT-utviklingen bør imidlertid ikke legges så lavt at man går til det skritt å endre de materielle rettsregler i folketrygdloven for å forenkle forvaltningens eget IKT-utviklingsarbeid. Dersom departementet lar et slikt rasjonale være førende for det videre arbeidet vil det medføre at det er IKT-utviklernes og systemenes begrensninger, snarere enn det velferdspolitiske samfunnsmålet som blir avgjørende for innrettingen av trygdelovgivningen.»

Dette medlem deler dette synspunkt, og forutsetter at lovendringer som skal møte et IKT-teknisk problem, ikke går på bekostning av rettssikkerhetshensyn for den enkelte. Imidlertid er det dette medlems vurdering at forenkling av rutinemessige oppgaver for medarbeidere i Arbeids- og velferdsetaten som kan frigjøre kapasitet til bedre tjenester for dem som er avhengig av hjelp fra Nav, er positivt.

1.4 Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden

1.4.1 Hovedregel for fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden

1.4.1.1 Departementets forslag

1.4.2 Arbeidsforhold som har vart kortere enn beregningsperiodens lengde

1.4.2.1 Departementets forslag

Det foreslås å videreføre dagens unntaksregel for arbeidstakere som har vært i et arbeidsforhold kortere enn beregningsperiodens lengde. I et arbeidsforhold som har vart så kort tid at det ikke er rapportert lønn til a-ordningen for tre hele kalendermåneder før arbeidsuførheten oppstod, skal sykepengegrunnlaget fastsettes til et gjennomsnitt av faktisk opptjent inntekt for det kortere tidsrommet.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav b.

1.4.3 Varig lønnsendring i løpet av beregningsperioden

1.4.3.1 Departementets forslag

Dagens bestemmelse om at dersom arbeidstakeren har fått varig lønnsendring i løpet av beregningsperioden, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn. Tilsvarende skal også gjelde dersom arbeidstakeren har fått en varig lønnsendring etter siste månedlige rapportering til a-ordningen, men før tidspunktet for arbeidsuførhet.

Forslaget innebærer at det er varige lønnsendringer som har funnet sted i løpet av de tre siste kalendermånedene eller etter sist rapporterte inntekt til a-ordningen, men før tidspunktet for arbeidsuførhet, som skal legges til grunn.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav c.

1.4.4 Tariffendringer

1.4.4.1 Departementets forslag

Omregning av sykepengegrunnlaget ved tariffendring og påfølgende etterbetaling til arbeidsgiver eller arbeidstaker, er utfordrende og arbeidskrevende for Arbeids- og velferdsetaten.

Det foreslås allikevel at dagens regelverk og praksis videreføres, men at det presiseres i regelverket at et eventuelt krav om omregning og etterbetaling må fremsettes innen tre måneder etter at tariffavtalen ble endret.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 22-13 nytt åttende ledd.

1.4.5 Timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder

1.4.5.1 Departementets forslag

Det foreslås å videreføre dagens regel om fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden for timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder, med en presisering om at den aktuelle månedsinntekten i beregningsperioden skal fordeles på antall faktiske arbeidsdager i den samme beregningsperioden. Dette gjøres for å komme frem til et sykepengegrunnlag per dag som skal utbetales for aktuelle dager vedkommende skulle ha vært på jobb i arbeidsgiverperioden.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-28 sjette ledd.

1.4.6 Lovlig fravær uten lønn og feriepenger i løpet av beregningsperioden

1.4.6.1 Departementets forslag

På bakgrunn av at den foreslåtte hovedregelen fastsetter beregningsgrunnlaget til gjennomsnittet av inntekten i de tre siste månedene i a-ordningen, vil perioder med lovlig fravær uten lønn i løpet av disse månedene bidra til å redusere beregningsgrunnlaget. For å sikre at dette ikke skjer, foreslås det at det fastsettes en inntekt i fraværsperioden som tilsvarer den inntekten vedkommende ville hatt dersom hun eller han ikke var borte fra arbeidet. Dette må arbeidsgiver ta høyde for når de skal fastsette sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden etter §§ 8-28 og 8-29.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-28 fjerde ledd.

1.4.7 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å utvide beregningsperioden for sykepenger i arbeidergiverperioden til tre måneder, og at det legges inn en sikringsbestemmelse når denne perioden ikke gir et representativt grunnlag. Sykepengegrunnlaget skal fastsettes ved skjønn når avviket er mer enn 25 pst.

Komiteen merker seg at en rekke høringsinstanser mener at dette i enkelttilfeller kan få store utslag for dem med store svingninger i grunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at skjønn bør brukes når avviket er mer enn 15 pst.

Komiteen merker seg også at krav om etterregning av sykepengegrunnlaget etter tariffendringer må skje innen en 3-månedersperiode etter tariffavtalen ble endret.

Flere høringsinstanser har problematisert dette, og viser til at etterbetalinger kan skje flere måneder etter virkningstidspunktet. Dette er særlig relevant i forbindelse med uravstemninger.

Komiteen viser til at Etatenes fellesforvaltning sier at det i a-ordningen kan gis opplysninger av betydning etter 3-månedersperioden som foreslås lagt til grunn, og at Arbeids- og velferdsetaten vil kunne ha tilgang til slike oppdaterte opplysninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at dato for endringen av tariffavtale er når tariffavtalen er vedtatt ved uravstemning.

Uavhengig av dette vil det kunne oppstå situasjoner der etterbetaling ikke er effektuert eller rapportert i a-meldingen innen den foreslåtte tremånedersfristen. Derfor støtter ikke disse medlemmer forslaget om nytt åttende ledd i paragraf 22-13.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig i departementets vurdering i at det kan være fornuftig med en tidsavgrensning for omregning og etterbetaling etter tariffrevisjon, men mener at departementets forslag til frist på tre måneder for å sette frem krav er for kort. Dette medlem mener at en slik frist for fremsettelse av krav etter folketrygdloven, slik departementet har foreslått i nytt åttende ledd, skal være seks måneder etter endring av tariffavtale når tariffavtale er vedtatt ved uravstemning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 22-13 åttende ledd lyde:

Krav om omregning og etterbetaling av ytelse etter kapittel 8, 9 eller 14 på grunn av tariffrevisjon må settes fram innen seks måneder etter at tariffavtalen ble endret.»

1.5 Inntekter som inngår i beregning av den aktuelle månedsinntekten

1.5.1 Departementets forslag

1.5.1.1 Godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager

Ettersom sykepengegrunnlaget nå foreslås fastsatt ut fra et gjennomsnitt av de tre siste rapporterte månedene til a-ordningen, vil et eventuelt tillegg for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager i liten grad gi overkompensasjon. Hensynet til ikke å øke arbeidsgivers rapporteringsplikt taler også for å medregne slike tillegg i sykepengegrunnlaget. Det foreslås derfor at godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager tas med ved beregning av sykepengegrunnlaget. Det antas at det er et lite antall saker som vil bli berørt av endringen.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-29 andre ledd siste punktum.

1.5.1.2 Vedrørende forskriftshjemmel

Det er viktig at det er tydelig for alle parter hvilke inntektstyper som skal inngå i sykepengegrunnlaget. I § 8-29 er hovedkategorier for hvilke inntekter som skal regnes med i sykepengegrunnlaget, og hvilke inntekter som ikke skal regnes med, listet opp.

Det vil være lite hensiktsmessig å gi en uttømmende oversikt over alle inntektstyper i a-meldingsformatet i en egen forskrift med den hensikt å fastslå om de skal tas med eller ikke i sykepengegrunnlaget.

Det anses som mer hensiktsmessig at Arbeids- og velferdsdirektoratet i rundskriv eller vedlegg til rundskriv gir en detaljert fremstilling av de ulike inntektstypene, og om de skal eller ikke skal medregnes i sykepengegrunnlaget. Arbeids- og velferdsdirektoratet bør også varsle arbeidsgiver dersom det gjøres endringer i disse inntektstypene som får konsekvenser for det som skal inngå i sykepengegrunnlaget, slik at arbeidsgiver får mulighet til å gjøre endringer i sine systemer.

1.5.1.3 Øvrige inntektstyper

Når det gjelder enkelte øvrige inntektstyper, herunder bonus, overskudd på utgiftsgodtgjørelser, samt naturalytelser, foreslås det ikke å endre dagens regelverk om hvorvidt disse inntektstypene skal eller ikke skal medregnes i sykepengegrunnlaget. Det vises til proposisjonens kapittel 5.4.3 der det er nærmere redegjort for disse inntektstypene i lys av høringsinstansenes uttalelser.

1.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag som beskriver hvilke inntekter som inngår i beregning av månedsinntekten, og støtter at tilleggene for hellig- og høytidsdager som inngår i ordinær timelønn, inngår i sykepengegrunnlaget. Komiteen deler også departementets syn om at det er behov for å utarbeide en god oversikt over hvilke lønnsarter som skal inngå i sykepengegrunnlaget gjennom et rundskriv o.l., og har utover det ingen merknader til forslaget.

1.6 Sykepengegrunnlaget når trygden yter sykepenger (trygdeperioden)

1.6.1 Departementets forslag

Forslaget til nye regler for fastsetting av sykepengegrunnlaget i trygdeperioden bygger på de endringene som foreslås i dagens regelverk for fastsetting av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden.

Dagens regler er svært ressurskrevende å administrere for Arbeids- og velferdsetaten, og kan føre til usikkerhet for det enkelte medlem og arbeidsgiver. Det foreslås derfor at sykepengegrunnlaget skal fastsettes etter skjønn i de tilfeller hvor omregnet årsinntekt avviker mer enn 25 pst. fra inntekt innrapportert til a-ordningen de siste tolv kalendermåneder før arbeidsuførheten inntraff.

For å unngå at omregnet årsinntekt i for stor grad avviker fra sammenligningsbeløpet (inntekt innrapportert til a-ordningen siste tolv måneder), skal også sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14, samt feriepenger regnes med i sammenligningsgrunnlaget. Det vil innebære en raskere saksbehandling og effektiviseringsgevinst ved at man for alle relevante inntekter automatisk kan forholde seg til fastsatte og tilgjengelige størrelser fra a-ordningen.

Det bør være en viss differanse for at unntaksregelen kommer til anvendelse. Det foreslås derfor at grensen på 25 pst. videreføres. Bestemmelsen i folketrygdloven § 8-30 siste ledd om beregning ved korttidsarbeidsforhold foreslås videreført uendret. En sammenligning mot rapportert inntekt de siste tolv kalendermånedene vil gi et tidsmessig mer relevant sammenligningsgrunnlag, som igjen styrker og forenkler arbeidet med å finne et mest mulig representativt sykepengegrunnlag på sykmeldingstidspunktet.

Lovforslaget innebærer at det fortsatt må foretas en manuell beregning av sykepengegrunnlaget, men da begrenset til de saker hvor det foreligger minst 25 pst. differanse mellom omregnet årsinntekt og innrapportert inntekt til a-ordningen siste tolv måneder.

Hvilke momenter som skal inngå i denne manuelle vurderingen er ikke lovfestet, men fremgår av forvaltnings- og rettspraksis, herunder rundskrivet til folketrygdloven § 8-30. Lovforslaget berører ikke disse vurderingsmomentene, og det legges til grunn at dagens praksis på dette feltet videreføres.

Det er behovet for en sikkerhetsventil i regelverket som muliggjør en manuell fastsetting av sykepengegrunnlaget i tilfeller av mangelfull eller uriktig rapportering til a-ordningen. Det foreslås at en slik sikkerhetsventil innarbeides i regelverket både i folketrygdloven §§ 8-28 (arbeidsgiverperioden) og 8-30 (trygdeperioden).

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-30 og folketrygdloven § 8-28 femte ledd.

1.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag og merknader ovenfor under kapitel 1.4.7 Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kapittel 1.4.7 og foreslår at det kan brukes skjønn ved fastsettelse av inntektsgrunnlaget når omregnet årsinntekt avviker mer enn 15 pst. fra snitt av tre års pensjonspoeng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 8-30 lyde:

§ 8-30 Sykepengegrunnlaget når trygden yter sykepenger

Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den aktuelle månedsinntekten (§§ 8-28 og 8-29), som omregnes til årsinntekt.

Årsinntekten etter første ledd sammenlignes mot pensjonsgivende årsinntekt som fastsettes ut fra gjennomsnittet av pensjonspoengtallene (se § 3-12) som er fastsatt for de tre siste årene. Det gjennomsnittlige poengtallet omregnes til pensjonsgivende årsinntekt ut fra grunnbeløpet på det tidspunktet da arbeidstakeren ble arbeidsufør.

Dersom det er mer enn 15 prosent avvik mellom omregnet årsinntekt etter første ledd og den pensjonsgivende årsinntekten etter andre ledd, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra den årsinntekten som kan godtgjøres på det tidspunktet da arbeidstakeren ble arbeidsufør.

For en arbeidstaker som blir arbeidsufør i et tidsbegrenset arbeidsforhold på under seks måneder, fastsettes sykepengegrunnlaget etter første ledd, selv om dette sykepengegrunnlaget avviker mer enn 15 prosent fra sykepengegrunnlaget etter tredje ledd. Dette gjelder bare for det tidsrommet arbeidsforholdet skulle ha vart. Deretter kan det ytes sykepenger etter tredje ledd dersom medlemmet kan dokumentere inntektstap.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den foreslåtte endringen i folketrygdloven § 8-30, hvor departementet foreslår at sykepengegrunnlaget i trygdeperioden fastsettes ut fra aktuell månedsinntekt omregnet til årsinntekt, og endrer dagens utgangspunkt for beregning av denne, jf. folketrygdloven § 8-30 tredje ledd. Ut fra dagens lovverk skal grunnlaget fastsettes på annen måte enn ved omregning til årsinntekt etter første ledd i folketrygdloven § 8-30, dersom grunnlaget avviker mer enn 25 pst. fra den pensjonsgivende inntekt. Departementet foreslår endringer i måten å fastsette sykepengegrunnlag etter tredje, fjerde og femte ledd i § 8-30. Omregnet årsinntekt sammenlignes etter gjeldende rett med et gjennomsnitt av pensjonspoengtall for de siste tre år. Dette medlem støtter ikke denne endringen. Departementet viser til at inntektsopplysninger tre år tilbake i tid ofte er for gamle til å være representativt for normalinntekten, at opplysninger om pensjonsgivende inntekt ikke foreligger på samme tidspunkt i kalenderåret for alle og at a-ordningen gir tilgang til løpende lønnsrapporteringer hver måned. Dette medlem vil påpeke at dette fremstår som en løsning hovedsakelig for dem som har hatt en fast og stabil tilknytning til arbeidslivet det siste året, og som vekter hensynet til IKT-løsningen tyngre enn den enkeltes forhold. En slik forkorting som det legges opp til, vil etter dette medlems mening være til ulempe for de arbeidstakere som har hatt avbrudd i arbeidsforhold, for eksempel på grunn av helseproblematikk, omsorgsbyrde, sosiale forhold m.m. En lengre beregningsperiode slik som loven legger opp til i dag, vil etter dette medlems vurdering vise et mer typisk bilde av en persons arbeids- og inntektsforhold over tid, og dermed gi et riktigere utgangspunkt for beregning av sykepenger for den enkelte.

Dette medlem viser til at beregning av sykepengegrunnlag er utgangspunkt for en rekke ytelser i folketrygden. Videre legger beregningen grunnlag for dem som videre kommer inn i et lengre stønadsløp gjennom Nav. Dette medlem viser til en fast og langvarig praksis i folketrygden hvor man har lagt beste løsning for stønadsmottaker til grunn ved beregning av ytelsesgrunnlag. Dette medlem ser departementets forslag som et brudd på denne praksisen, og mener dagens lovverk på området bedre ivaretar disse hensynene.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at folketrygdloven § 8-30 tredje ledd videreføres som i dag, og fremmer følgende forslag:

«I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 8-30 tredje ledd lyde:

Sykepengegrunnlaget skal svare til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de pensjonspoengtallene (§ 3-12) som er fastsatt for de tre siste årene. Det gjennomsnittlige poengtallet omregnes til pensjonsgivende årsinntekt ut fra grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en rekke arbeidsgivere velger å foreta vanlig lønnsutbetaling til ansatte som er sykmeldt også i trygdeperioden, for deretter å sende krav om refusjon til Nav. I den forbindelse har komiteen fått en henvendelse fra avisen Ságat om den praksisen som legges til grunn for når et krav anses fremsatt. Statsråden har i brev til komiteen opplyst at Nav har fastsatt i et rundskriv at et krav sendt pr. post anses fremsatt den dagen det er mottatt på Nav minus to virkedager for postgang. I Postens konsesjon er det stilt krav om at 85 pst. av brevpost skal være mottatt etter én dag og 97 pst. etter tre dager. Navs retningslinjer vil derfor medføre at rettmessige fremsatte krav bli avvist. Disse medlemmer mener det er uheldig at personer og bedrifter mister rettigheter på grunn av postgangen, og ber departementet sikre at dette ikke skjer. Det kan for eksempel skje ved at konvolutter skannes eller at det legges inn en større sikkerhetsmargin enn to dager.

1.7 Arbeidsgivers opplysningsplikt til Arbeids- og velferdsetaten om inntekt mv.

1.7.1 Departementets forslag

Ytelsesforvaltningen skal anvende opplysninger fra mest mulig sikre kilder og i størst mulig grad gjenbruke fellesoffentlige løsninger. Det er derfor et ønske å benytte a-ordningen som kilde til opplysninger om inntekts- og arbeidsforhold i forbindelse med behandling av sykepengesaker.

Behandling av en sykepengesak krever imidlertid saksspesifikk informasjon som ikke finnes i a-ordningen. Det er ikke hensiktsmessig å utvide a-ordningen med alle de typer saksspesifikke opplysninger som etaten trenger for å behandle en sykepengesak, blant annet fordi det vil stride mot intensjonene med a-ordningen og medførte et betydelig merarbeid for arbeidsgivere.

Arbeidsgiver skal fortsatt være hovedkilde til informasjonen om inntekts- og arbeidsforhold som etaten trenger ved behandling av sykepengesaker.

I forbindelse med den pågående ikt-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten utvikles det nå elektroniske dialogløsninger mellom arbeidsgiver og etaten som skal erstatte dagens papirbaserte system for utveksling av saksopplysninger. En utvikling og innføring av elektronisk melding på Altinns plattform muliggjør en mer strukturert, forenklet og effektiv utveksling av saksspesifikke opplysninger mellom arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten. Det foreslås å fastsette en forskriftshjemmel for å kunne kreve elektronisk innsending av opplysninger som er nødvendige for å behandle saker om ytelser etter folketrygdloven og som ikke skal gis uoppfordret etter reglene i a-opplysningsloven.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 21-4.

1.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser at det er nødvendig å begrense rapporteringen arbeidsgivere har til det offentlige og regner med at det utvikles elektroniske løsninger for data som er nødvendig for å beregne riktig sykepengegrunnlag. Komiteen mener det må legges mye arbeid i å få til slike løsninger i arbeidet med nytt IKT-system.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har registrert at det er opprettet et eget statlig regelråd som skal se igjennom forslag for å forhindre unødvendig rapportering. Disse medlemmer etterlyser resultatet av deres gjennomgang av denne saken.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til departementets forslag om en forskriftshjemmel hvor opplysninger som er nødvendige for å kunne behandle saker om ytelser skal gis elektronisk, med hjemmel i folketrygdloven § 21-4. Disse medlemmer legger til grunn at a-ordningen faktisk er et så dynamisk og oppdatert system for opplysninger om inntekts- og arbeidsforhold at det rent praktisk kan brukes slik departementet tar utgangspunkt i.

Disse medlemmer merker seg at den enkelte bruker synes å utebli som part i saker som skal løses på den måten departementet legger til grunn. Slik disse medlemmer leser proposisjonen, er det Nav, a-ordningen og arbeidsgiver som i hovedsak blir part i en persons sykepengesak. Disse medlemmer kan ikke se at tilgjengelighet til opplysningene for den part saken gjelder, er særlig berørt i proposisjonen. Disse medlemmer forutsetter at det skal være enkelt og oversiktlig for den enkelte bruker å ha fullt innsyn i sin sak, selv om saksbehandlingen skal skje automatisk på den måten departementet foreslår. Det må også, etter disse medlemmers mening, være mulig for den enkelte å få opplyst og utlevert alt av dokumentasjon og vurderinger som er lagt til grunn i beregningen av sitt sykepengegrunnlag. Disse medlemmer mener dette må være tilgjengelig for utlevering for den enkelte ved det lokale Nav-kontor.

1.8 Øvrige endringer

1.8.1 Sykepengegrunnlaget til frilansere

1.8.1.1 Departementets forslag

A-ordningen inneholder inntektsopplysninger for frilansere. Ved å bruke mer oppdaterte inntektsopplysninger fra a-ordningen, vil man kunne få et mer treffsikkert resultat for hva som er inntektstapet til vedkommende, enn ved å bruke gjennomsnittlig inntekt de siste tre kalenderårene.

Det foreslås derfor at grunnlaget for sykepenger mv. for frilansere fastsettes på samme måte som for arbeidstakere og ikke som for selvstendig næringsdrivende, jf. forslag til §§ 8-28 til 8-30. Enkelte av bestemmelsene om sykepenger til arbeidstakere er dermed ikke aktuelle for frilansere.

Det følger av folketrygdloven § 8-40 at det gis sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere til medlemmer som har inntekt både som arbeidstaker og frilanser. Inntekten som frilanser regnes med bare dersom aktuell ukeinntekt som arbeidstaker avviker mer enn 25 pst. fra samlet pensjonsgivende årsinntekt, jf. § 8-40 tredje punktum. Nå som det foreslås at sykepengegrunnlaget fastsettes likt for både arbeidstakere og frilansere, er tredje punktum overflødig og foreslås opphevet.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven §§ 8-38 og 8-40.

1.8.2 Kombinert inntekt som frilanser og selvstendig næringsdrivende

1.8.2.1 Departementets forslag

Dagens regler for beregning av sykepenger til frilansere som også har næringsinntekt, slår urimelig ut, særlig for personer som har en stor andel av inntekten fra arbeidet som frilanser og en mindre andel som selvstendig næringsdrivende.

Det foreslås at reglene for beregning av sykepenger til frilansere som også har næringsinntekt, endres, slik at alle frilansere vil få sykepenger med 100 pst. av frilansinntekten.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-42.

1.8.3 Særskilte regler for beregning av foreldrepenger

1.8.3.1 Departementets forslag

Det bør være klarhet i hvilke regler som skal gjelde ved beregning av foreldrepenger når yrkesaktiviteten er avsluttet. Den praksisen Arbeids- og velferdsetaten har i dag, ved at den siste yrkesaktiviteten legges til grunn for beregningen der det har vært opphold mellom yrkesaktiviteten og uttaket av foreldrepenger, bør videreføres. Denne dagen anses også som skjæringstidspunkt for bruk av aktuelle beregningsregler. Er man arbeidstaker/frilanser, blir beregningsperioden de siste tre kalendermånedene før den dagen man avslutter yrkesaktiviteten, jf. § 8-28. Er man arbeidstaker siste yrkesaktive dag, har man også rett til feriepenger av ytelsen. Det er ikke hensiktsmessig å foreslå endring i lovteksten på dette punktet.

Regelen om at man beholder statusen fra siste dag av yrkesaktiviteten gjelder altså kun der yrkesaktiviteten er opphørt og det har vært et opphold før foreldrepengeuttaket starter.

Det understrekes at reglene i § 8-47 om beregning av sykepenger til yrkesaktive medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid, gjelder sykmeldte. De kommer dermed ikke til anvendelse her.

Når det gjelder beregning av foreldrepenger ved mottak av etterlønn, foreslås det at etterlønn fortsatt kan tas med ved beregning av foreldrepenger. Det foreslås at nærmere håndtering av disse sakene reguleres i Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv.

For kvinner som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49, foreslås det at lovteksten i § 14-7 andre ledd endres slik at når man skal fastsette inntekten i de beste seks månedene av de siste ti månedene før uttak av foreldrepenger tar til, legger man til grunn de beste seks av de siste ti kalendermånedene. Dette vil gjøre det mulig å bruke rapportert inntekt til a-ordningen i vurderingen ettersom rapportering til a-ordningen skjer per kalendermåned.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 14-7 andre ledd.

1.8.4 Kravet til minste inntektsgrunnlag når grunnbeløpet endres

1.8.4.1 Departementets forslag

Det er en fordel å ha en klar bestemmelse om når endringen av grunnbeløpet skal gjelde for kravet til minste inntektsgrunnlag og at denne gjelder tidligst fra det tidspunktet det nye grunnbeløpet blir fastsatt. Det foreslås at virkningstidspunktet skal fastsettes samtidig som nytt grunnbeløp blir fastsatt.

Folketrygdloven § 1-4 handler om regulering av grunnbeløpet, og gir hjemmel for å gi forskrifter om dette. En ny forskriftshjemmel for å regulere virkningstidspunktet for den årlige justeringen av grunnbeløpet hører naturlig inn i denne bestemmelsen. Den nye forskriftshjemmelen vil være generell og gjelde alle folketrygdytelsene. Det innebærer at det ikke lenger vil være behov for en særskilt forskriftshjemmel i folketrygdloven § 4-4 femte ledd, og denne foreslås derfor opphevet.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 1-4 fjerde ledd.

1.8.5 Komiteens merknader

Komiteen støtter forslaget om at personer som både har inntekt som frilansere og selvstendige næringsdrivende, vil få 100 pst. sykepenger av frilansinntekten.

Komiteen regner med at dette kan medføre endring av sats for eventuell forsikring for tillegg til sykepenger som kan tegnes etter folketrygdloven.

Komiteen har for øvrig ingen merknader til forslagene.

1.9 Økonomiske og administrative konsekvenser

1.9.1 Forslag om endret fastsetting av grunnlaget for korttidsytelsene for arbeidstakere etter folketrygdloven kapittel 8, 9 og 14

Forslaget om å tilpasse beregningsperioden for folketrygdens korttidsytelser med rapporteringsperiodene i a-ordningen gjennom å utvide beregningsperioden til tre måneder, vurderes som en provenynøytral teknisk tilpasning. Beregninger viser at den foreslåtte endringen kan medføre en utgiftsreduksjon på 0,2 pst. Dette innebærer at inntektsgrunnlagene for de ulike ytelsene forblir om lag uendret fra i dag, i tråd med intensjonene til lovforslaget. Ytterligere beregninger viser at lovforslaget også vil være tilnærmet provenynøytralt for hver av de enkelte ordningene (sykepenger, foreldrepenger og omsorgs- og pleiepenger), uten store endringer for enkelte grupper ytelsesmottakere.

Lovforslaget vil kunne gi vesentlige administrative gevinster, særlig for Arbeids- og velferdsetaten, da endringene muliggjør administrative forenklinger i etaten og en større grad av automatisert saksbehandling.

1.9.2 Forslag om endret fastsetting av grunnlaget for frilansere

Forslaget om at grunnlaget for sykepenger mv. for frilansere skal fastsettes på samme måte som for arbeidstakere, kan medføre at frilansere vil få et høyere inntektsgrunnlag i enkelttilfeller enn hva som er tilfelle i dag. Det er imidlertid ikke mulig å beregne og tallfeste denne forskjellen.

Ettersom frilansere utgjør en svært lav andel av ytelsesmottakerne, antas det at lovforslaget ikke vil ha store konsekvenser for stønadsbudsjettet.

1.9.3 Forslag om endret fastsetting av grunnlaget for personer som har inntekt både som frilanser og selvstendig næringsdrivende

Forslaget om at personer som har næringsinntekt og frilansinntekt får beregnet sykepenger mv. etter samme regelverk som arbeidstakere som kombinerer ordinær lønnsinntekt og næringsinntekt, kan medføre en utgiftsøkning sammenliknet med i dag. Som følge av at det ikke finnes informasjon om hvor mange av frilanserne som har kombinerte inntekter, er det ikke mulig å gi eksakte beregninger av denne utgiftsøkningen. Beregninger indikerer at lovforslaget, på usikkert grunnlag, kan medføre en økning i stønadsbudsjettet på 1,3 til 5,2 mill. kroner, avhengig av hvor mange nye sykepengetilfeller som vil oppstå for denne gruppen.

1.9.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.