Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen av 8. desember 2016 vedrørende /Dokument 8:24 S (2016-2017), representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om vern av Norges siste villmarker.

Det fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om vern av Norges siste villmarksområder.

2. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til tiltak for en nullvisjon for ødeleggelse av inngrepsfri natur og legge frem forslag til nye retningslinjer for forvaltning av slike områder.

Regjeringen legger vekt på å ivareta naturverdier i urørt natur. For å legge opp til en fleksibel og hensiktsmessig behandling er nedgang i areal av områder uten tyngre tekniske inngrep ikke lenger et selvstendig kriterium for å avslå en søknad om et inngrep. Istedenfor gjøres det nå i den enkelte sak en konkret vurdering av om viktige naturverdier knyttet til urørt natur tilsier avslag eller særskilte vilkår. Viktig miljøverdier vil derfor fortsatt bli i varetatt.

Klima- og miljødepartementet ga i 2016 ut rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Det inneholder prinsipper og kriterier for om det bør fremmes innsigelse. I den tematiske oversikten over nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet sies det at «Innsigelse skal vurderes når foreslått ny arealbruk i planforslaget vil komme i konflikt med…...Sammenhengende naturområder med urørt preg, dvs naturområder som i kraft av sin størrelse, urørthet, beliggenhet og sammenheng er viktige for arealkrevende arter, som regional økologisk infrastruktur, for klimatilpasning og friluftsliv.» Dette er et signal både til kommunene og til innsigelsesmyndighetene om å ta hensyn til villmarksområder i arealplanleggingen.

Jeg viser videre til at Regjeringen har lagt fram Meld.St.14 (2015-2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Meldingen omtaler flere steder miljøverdiene i større sammenhengende naturområder uten tekniske inngrep. Stortinget behandlet meldingen gjennom Innst. 294 S (2015-2016). I tråd med meldingen har regjeringen gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede nærmere hvilke behov det er for en bedre ivaretakelse av økologiske sammenhenger, og hvordan slik ivaretakelse kan gjøres. Store sammenhengende naturområder uten tekniske inngrep representerer ofte slike viktige økologiske sammenhenger.

I meldingen står det også at «Regjeringen vil, ved samarbeid mellom miljømyndighetene og skogeierorganisasjonene, etablere gode prosedyrer slik at viktige, verneverdige skogområder raskt kan vurderes for frivillig vern når naturverdiene er truet av skogsveibygging, hogst eller andre skogbrukstiltak. Dette kan eksempelvis gjelde skog med stor andel nøkkelbiotoper/avsatte MiSfigurer og større sammenhengende skogarealer med naturmangfold som er knyttet til områder med lite omfang av tekniske inngrep». Slike prosedyrer vil bli etablert og fulgt opp av Miljødirektoratet i samarbeid med skogeierorganisasjonene. Oppfølgingen av Stortingets mål om vern av 10 % av skogarealet aktualiserer disse prosedyrene.

Det er vernet betydelige arealer, ca. 17 % på fastlands-Norge, i medhold av naturmangfoldloven. Regjeringen varslet i ovennevnte melding at det ikke er nødvendig med omfattende nytt vern, men skogvernet skal økes og arbeidet med marint vern videreføres. I tillegg er det behov for en begrenset supplering med vern av naturtyper som i dag er mangelfullt dekket. Dette gjelder særlig i lavereliggende områder. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å starte et arbeid med et fylkesvis supplerende vern. Dette arbeidet, som ytterligere vil ivareta urørt natur, har jeg nå bedt Miljødirektoratet om å starte.

I oppfølgingen av meldingen vurderer jeg også å etablere en miljøkvalitetsnorm for villrein og enkelte andre arter. Kravene til leveområder vil være en av vurderingene som inngår i det arbeidet.

Jeg viser også til at Regjeringen har lagt fram Meld.St.18 (2015-2016) Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet. I meldingen er det pekt på viktigheten av at fremtidige tyngre tekniske inngrep søkes lokalisert på en måte som ikke reduserer opplevelseskvalitetene for friluftslivet i viktige større naturområder. Regjeringen ønsker bedre veiledning om helhetlig planlegging i fjellområdene, der utarbeidelse av en statlig planretningslinje for deler av fjellområdene kan være en aktuell modell.

Fordi det erfaringsmessig ofte er viktige miljøverdier knyttet til store områder uten tyngre tekniske inngrep, har Regjeringen valgt fortsatt å følge med på arealutviklingen for denne type arealer.

Jeg vil til slutt peke på et utdrag fra kravpunkt 4, skogsveger, i Norsk PEFC (The Programme for the Endorsement of Forest Certification) skogstandard om at «i større sammenhengende skogarealer som har spesielle verdier for miljøvern eller friluftsliv og lite omfang av tekniske inngrep, skal nye veganlegg søkes unngått.» Norsk skogbruk er i all hovedsak sertifisert etter Norsk PEFC skogstandard, og det nevnte kravpunktet forplikter følgelig skognæringen til å ta hensyn til verdifulle skogområder med lite omfang av tekniske inngrep.

Jeg mener regjeringen med virkemidlene nevnt over, har de nødvendige verktøyene for å ta vare på Norges villmarksområder.