Det vises til brev av 6. oktober 2016 hvor Energi- og miljøkomiteen ber om utredning mv. av representantforslag 125 S (2015-2016) om elektrifisering av Skarfjell-feltet og bruk av standardkontrakter når Skarfjell-feltet bygges ut.

Alt mitt arbeid er rettet inn mot å nå hovedmålet i petroleumspolitikken som er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. For å opprettholde et stabilt og høyt aktivitetsnivå og derigjennom skape store verdier for fellesskapet så viderefører regjeringen hovedlinjene i petroleumspolitikken, med stor oppmerksomhet på å:

1. legge til rette for at potensialet i eksisterende felt og infrastruktur utnyttes

2. legge til rette for at alle lønnsomme funn bygges ut

3. legge til rette for at det regelmessig gjøres nye store funn, og at påvisningen av nye ressurser fortsetter i modne områder

4. støtte opp under næringens arbeid med omstilling, kostnadskontroll og ta i bruk nye, mer effektive tekniske og kommersielle løsninger

Dette skal skje samtidig som hensyn til helse, miljø og sikkerhet ivaretas på en best mulig måte. Sektoren skal fortsatt stå overfor en virkemiddelbruk som gir næringen en sterk egeninteresse av å redusere sine utslipp av CO2, og som har gitt gode resultater i form av lavere klimagassutslipp, jf. Prop 114 S (2014-2015).

Forutsigbarhet, langsiktighet og tilrettelegging for helhetlige løsninger er avgjørende for at vår regulering av petroleumssektoren skal gi god ressursforvaltning og størst mulig inntekter til fellesskapet. Myndighetenes rolle er å sette slike rammer for virksomheten. Innenfor disse rammene er det selskapene som utreder, planlegger og gjennomfører leting, utbygging og utvinning/drift.

Myndighetene har i flere tiår brukt sterke virkemidler for å begrense klimagassutslipp fra petroleumssektoren. Myndighetene begrenser utslippene fra sektoren gjennom kvoter, avgifter og andre tiltak; herunder at kraft fra land skal vurderes ved alle nye utbygginger og større ombygginger på norsk sokkel. Innenfor disse rammene er det opp til selskapene å lete etter, bygge ut og utvinne de ressursene som er lønnsomme. Ulønnsomme ressurser vil bli liggende igjen i bakken. Myndighetenes rolle er ikke å ta forretningsmessige beslutninger innen leting, utbygging og drift, men å sette rammer for virksomheten som er forsvarlige i et klimaperspektiv.

Petroleumssektoren er underlagt kvoteplikt i EUs kvotesystem. Utslippsreduksjonene vil finne sted i sektorer og land hvor kostnadene ved å redusere utslippene er lavest. Utslippseffekten gis av nivået på kvotetaket på europeisk nivå, uavhengig av hvor utslippene finner sted. Det betyr at reduserte utslipp et sted innenfor systemet motsvares av økte utslipp et annet sted. I et slikt system er derfor den eneste direkte måten å redusere utslippene på å redusere antallet kvoter.

Stortinget har sluttet seg til at Norge skal søke å inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av våre utslippsforpliktelser i Paris-avtalen etter 2020. Dette vil innebære at Norge i kvotepliktig sektor vil bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 pst. sammenliknet med 2005 innenfor EUs kvotesystem. Kvotepliktig sektor i Norge, herunder petroleumssektoren, vil oppfylle forpliktelsen sammen med bedrifter i EU-land.

Jeg er opptatt av å opprettholde aktivitetsnivået i og verdiskapingen fra petroleumsnæringen. Næringen er inne i en krevende periode og det er behov for at nye, lønnsomme prosjekter igangsettes slik at nye oppdrag kommer. Skarfjell-prosjektet vil bety nye muligheter for aktivitet, sysselsetting og verdiskaping i tiden som kommer.

Vedrørende forslag nr. 1 - Stortinget ber regjeringen sørge for at plan for utbygging og drift (PUD) for Skarfjell-feltet sikrer kraft fra land-løsning eller annen fornybar energiforsyning for kraft- og varmebehovet til driften av Skarfjell.

Energiløsningen for felt på norsk sokkel behandles som del av myndighetenes arbeid med en utbygging, og er et tema myndighetene er opptatt av allerede fra tidlig i planleggingsfasen. Den er også et tema i den offentlige konsekvensutredningsprosessen, og inngår i myndighetsbehandlingen av utbyggingsplanen. For alle nye feltutbygginger og ved større ombygginger av eksisterende felt på norsk sokkel skal det legges fram en oversikt over energimengde og kostnader ved å benytte kraft fra land framfor å bruke gassturbiner. Gjennom utbyggingsprosessen følges det opp at kraft fra land blir valgt når det er hensiktsmessig.

En løsning med kraft fra land forutsetter at det er sikret utbygging av tilstrekkelig ny kraft eller at det framføres tilstrekkelig nytt nett slik at det ikke oppstår regionale ubalanser på utbyggingstidspunktet. Samtidig må naturmangfoldet og hensynet til tiltakskostnadene ivaretas. Myndighetenes politikk på dette området framgår blant annet i siste petroleumsmelding, jf. Meld. St. 28 (2010-2011) "En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten" og i klimaforliket, jf. Innst. 390 S (2011–2012).

Skarfjell-funnet ligger i den nordøstlige delen av Nordsjøen, 60 kilometer vest for Sognefjorden. Rettighetshaverne har, i henhold til vilkår i utvinningstillatelsen, frist for innlevering av plan for utbygging og drift (PUD) i februar 2018. Rettighetshaverne vurderer ulike utbyggingskonsepter, herunder en havbunnsutbygging tilknyttet Gjøa-innretningen og ulike alternativer med en egen flytende produksjonsinnretning.

Utkast til program for konsekvensutredning som rettighetshaverne utarbeidet har vært på en bred offentlig høring. Departementet fastsatte konsekvensutredningsprogrammet den 19. august 2016. I det fastsatte utredningsprogrammet framgår det blant annet hvilke ytterligere studier som rettighetshaverne skal gjennomføre knyttet til energiløsningen i det pågående arbeidet med konsekvensutredningen.

Rettighetshaverne i Skarfjell arbeider videre med utbyggingen med sikte på innlevering av plan for utbygging og drift innen februar 2018, og mot produksjonsstart i 2021.

Jeg er opptatt av forutsigbarhet i petroleumspolitikken, og jeg vil følge opp spørsmålet om kraft fra land til Skarfjell i tråd med den etablerte politikken.

Vedrørende forslag nr. 2 - Stortinget ber regjeringen pålegge bruk av Norsk olje og gass og Norsk Industri sine framforhandlede standardkontrakter når Skarfjell-feltet bygges ut.

Jeg er opptatt av å støtte opp under næringens arbeid med omstilling, kostnadskontroll og ta i bruk nye, mer effektive tekniske og kommersielle løsninger. Dette gjelder også arbeidet med å finne effektive måter for samarbeid mellom oljeselskapene og leverandørindustrien. Dette er en arena for konkurranse. Det er potensielt store verdier å hente ut ved å finne effektive samarbeidsformer.

Det er et vilkår for tildeling av utvinningstillatelser på norsk sokkel at virksomheten under utvinningstillatelsen skal være regulert av den til enhver tid gjeldende norsk rett og bygge på norsk kontraktstradisjon. For enkelte formål har partene fremforhandlet standardkontrakter. Der de passer, kan de være kostnadsbesparende, og blir brukt. Dette er bra.

Bruk av andre kontrakter enn standardkontrakter vil imidlertid ikke stride mot norsk rett eller kontraktstradisjon. I den grad noen aktører ønsker å utforske andre samarbeidsformer vertikalt i verdikjeden, gir systemet vårt åpning for det.

Jeg er positiv til bruk av standardkontrakter, og legger til grunn at rettighetshaverne velger den kontraktstype som understøtter arbeidet med å bygge ut feltet så kostnadseffektivt som mulig.