Taushetsplikt
Komiteen er opptatt av at
taushetsplikten overholdes, og at loven skal sette strenge krav
til hvordan opplysninger skal behandles. Det er slik komiteen ser
det, rett at Statens helsetilsyn underlegges de samme strenge regler
for taushetsplikt som følger av vedkommende særlov, som at taushetsplikt for
helseopplysninger varer livet ut, jf. § 3.
Det er likevel viktig at Statens
helsetilsyn har tilgang til alle taushetsbelagte opplysninger som
er relevante for å belyse barnevernets håndtering av de utvalgte
sakene. Komiteen viser
til Grunnlovens § 102, retten til privatliv, og merker seg at vilkårene er
oppfylt dersom lovhjemmel er tilstrekkelig. Komiteen er enig i at det
å avdekke svikt og gi bedre forhold for barn i framtiden må være
et legitimt formål, men påpeker at inngrepet ikke må være større enn
nødvendig for å innhente de opplysninger som det er behov for. Komiteen vil
også peke på at det er viktig at enkeltpersoner ikke skal kunne
identifiseres i det samlede grunnlaget. Selv om Statens helsetilsyn
skal ha nødvendige og relevante opplysninger, er komiteen av den oppfatning
at i saker som omfatter etterforsking av straffbare forhold, må
politiet ha mulighet til å vurdere om opplysninger kan gis i det
enkelte tilfelle, og til å anonymisere en tredjepart der det er
nødvendig.
Komiteen påpeker at loven
også omfatter tilsatte i private barnehager, skoler og barnevernsinstitusjoner,
noe som er nødvendig for å kunne få hele grunnlaget i utvalget som
er valgt. Komiteen merker
seg at det presiseres i bestemmelsen at adgangen til å gi opplysninger
uten hinder av taushetsplikt begrenses til de tre første årene etter
lovens ikrafttredelse.
Komiteen er enig i at Statens
helsetilsyn skal kunne gi opplysninger til aktuell Fylkesmann dersom gjennomgang
av enkeltsaker tilsier at tilsyn bør åpnes fra Fylkesmannen, særlig
der det blir avdekket pågående lovbrudd fra barnevernets side som
har betydning for barns omsorg eller livssituasjon.
Statens helsetilsyn skal ikke vurdere
om straffbare forhold er begått eller uttale seg om skyldspørsmålet,
og komiteen mener
det er en viktig presisering som ikke krenker Grunnloven § 96 om
at en er uskyldig før dom er falt.
Når det gjelder forholdet til Grunnloven
§ 97, der ingen lov gis tilbakevirkende kraft, viser komiteen til
at loven kun skal gi Statens helsetilsyn tilgang til opplysninger,
og at alle som der skal utføre tjenesten, har taushetsplikt i følge
barnevernloven § 6-7, jf. forvaltingsloven §§ 13-13 e.
Komiteen merker seg også at
opplysninger som er gitt, ikke skal kunne brukes i en senere straffesak
eller sivil sak mot dem som har gitt opplysningen. Komiteen bifaller dette fordi
det skal være mulig å få flest mulig reelle opplysninger uten risiko for
at noen avstår fra å gi disse med frykt for erstatning eller straff. Komiteen er
derfor enig i at et slikt absolutt forbud vil bidra til å sikre
fullstendige opplysninger. Komiteen merker seg at loven
inneholder en bestemmelse om bruk av opplysninger som bevis, jf.
§ 5, og støtter dette.
Komiteen er opptatt av at
dette er en gjennomgang for å bedre tilbudet framover, og at dette
ikke skal kunne overprøve fylkesnemndenes avgjørelser i den enkelte
sak, men at fylkesnemndenes avgjørelser er en del av begrunnelsen
for hvorfor vedtak er fattet. Komiteen er enig i at en vurdering
av domstolenes behandling ikke skal være en del av gjennomgangen, da
det er lite klager på dette. Men det er slik komiteen ser det, viktig at
også saker der barnevernet ikke har fått medhold, er en del av undersøkelsen.