Sammendrag

Museums-Norge har vært og er i stadig endring. Den kommende kommunereformen vil også kunne bidra til ytterligere konsolideringer av museene.

Iverksetting og tilpasninger av museumsreformen pågår fortsatt med stor styrke over hele landet. Målsettingen er å utvikle gode fagmiljøer som kan videreutvikle museene som ressurs for kunnskap og opplevelse i et bredt samfunnsperspektiv i tråd med føringene i St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving (ABM-meldingen) og St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum – Forvaltning, forskning, formidling, fornying.

Flere konsoliderte museer tar fortsatt inn nye enheter, mens noen museer velger å stå utenfor sammenslåingen. Konsolideringene har medført store endringer både for ansatte, eiere, venneforeninger og organisasjoner.

Flere fylker har evaluert eller er i ferd med å sette i gang evalueringer av virkningene av museumsreformen. Dette understreker behovet for å tenke helhetlig i videre utvikling av museumspolitikk, og at tidspunktet er rett for å peke ut hva som behøves for framtidas museum.

Forslagsstillerne ønsker å identifisere og skape bevissthet om hvilke faktorer som gir positiv utvikling og som betyr mye for et godt resultat både for de konsoliderte og de øvrige museene.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig museumstilbud.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslaget og er svært tilfreds med at saken allerede i forslaget har tverrpolitisk støtte. Konsolideringen av Museums-Norge har vært fulgt opp av skiftende regjeringer og med støtte i Stortinget. Dette har skapt den nødvendige forutsigbarhet for sektoren og bidratt til at det nå er gjennomført eller satt i gang konsolideringsprosesser i det meste av landet.

Komiteen konstaterer likevel at det er stor forskjell på hvor langt de forskjellige enheter er kommet i prosessene. Noen prosesser er i startfasen og kan selvsagt ikke legges til grunn for en gjennomgang på dette tidspunkt, men mye tyder på at nettopp disse kan få gode råd fra prosesser som er ferdig gjennomført, og der organisasjonene har fått tid til å «gå seg til». Også for den sistnevnte gruppen er det etter det komiteen erfarer imidlertid stor forskjell på resultatene av den interne oppbyggingen av en ny organisasjon. Komiteen viser til tydelige tilbakemeldinger om at eierkonstellasjonene mange steder er utfordrende, og at arbeidet med klargjøring av roller og ansvar mellom de forskjellige eiere og støttegrupper i mange tilfeller ikke har vært håndtert grundig nok fra starten av. Komiteen registrerer et ønske fra sektoren, klart formidlet på museumsmøtet i 2016, om hjelp til å løse opp i denne typen utfordringer, og ber regjeringen spesielt vurdere hvordan slik bistand kan gis basert på en samlet vurdering av de resultater som nå vil bli samlet inn, dog uten å gripe inn i den enkelte konsoliderte enhets selvstendighet.

Komiteen viser til at det etter at konsolideringsprosesser er gjennomført, i en del tilfeller viser seg å stå igjen relativt store enkeltstående museer som dermed ikke får del i den kompetansebygging og utvikling som skjer i regionen. Komiteen ber regjeringen også rette spesiell oppmerksomhet mot dette i den forestående gjennomgangen. Komiteen peker også på at noen av disse enkeltstående museene enten i sin helhet eller i deler av sin virksomhet formidler en åpenbar del av den viktige nasjonale historiefortellingen. Komiteen ber derfor regjeringen vurdere hvordan denne typen museer kan involveres i kompetansebygging, utvikling og fornying. Komiteen påpeker at bakgrunnen for at enkeltmuseer blir stående alene kan være svært forskjellig fra museum til museum. Historiske forutsetninger, unike eller særs krevende samlinger eller andre samarbeidskonstellasjoner kan være slike årsaker.

Komiteen viser til at museumsdrift, som samfunnet for øvrig, gis nye muligheter og utfordringer gjennom digitalisering. Nye muligheter åpner seg og kreves spesielt innen formidling og tilgjengeliggjøring, men det er en stor utfordring å ha utstyr, oppdaterte programmer og ikke minst kompetanse til å følge opp dette. Komiteen viser til at digitaliseringen av samlinger og arkiv ikke er kommet langt nok, senest påpekt i rapport fra Riksrevisjonen, og ber om at løsninger for å fremskynde dette blir tatt med i de vurderinger som nå skal gjøres for fremtidig satsing på museene.

Komiteen viser til departementets svar til komiteen og statsrådens tilslutning til en helhetlig oppsummering og behovet for å ta en status i konsolideringsarbeidet så langt (vedlegg). Komiteen slutter seg også til statsrådens presiseringer og forutsetninger for et slikt vurderingsarbeid.

Komiteen vil understreke at målet for forslaget er et resultat der fremtidsutfordringene i et helhetlig museumstilbud synliggjøres og følges opp.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig museumstilbud.»