Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen
og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim,
Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen,
Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid
Q. Raja, viser til meldingen.
Komiteen viser til at dette
er den første helhetlige trafikksikkerhetsmeldingen på 30 år.
Komiteen merker seg at meldingen
er delt opp i tre beskrivende kapitler der henholdsvis ulykkesutviklingen,
trafikksikkerhetsarbeidet og innretningen på det tverrsektorielle
trafikksikkerhetsarbeidet er beskrevet. Komiteen har merket seg at
hovedinnretningen i planen er samordning på overordnet nivå og tverrsektorielle
utfordringer. Den er også begrenset til å gjelde veitrafikk.
Meldingen peker på at det har vært
en kraftig nedgang i antallet drepte og hardt skadde de siste ti-årene.
Norge scorer høyt internasjonalt på sitt systematiske trafikksikkerhetsarbeid.
Meldingen peker videre på at samspillet mellom de mange ulike aktørene
er en avgjørende faktor i dette. Det har i 2016 vært en liten økning
i antall drepte og hardt skadde, men tallet er fortsatt historisk
lavt. Nullvisjonen er fortsatt det som det skal styres mot. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen har merket seg at
stortingsmeldingen har fått en god mottakelse. Det er en strategisk plan
og ikke en tiltaksplan. Den må derfor sees i sammenheng med andre
relevante planer som Nasjonal transportplan 2014–2023 og Nasjonal
tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017. Den nasjonale tiltaksplanen
for trafikksikkerhet inneholder 122 tiltak som må sees i denne sammenheng. Komiteen legger
til grunn at trafikksikkerhet vil være en viktig del i Nasjonal
transportplan 2018–2029 når den blir lagt frem.
Komiteen viser til at det ble
avholdt en åpen høring 10. januar 2017. Der deltok i alt 22 høringsinstanser.
De fremmøtte instansene uttrykte tilfredshet med at Stortinget og
regjeringen har løftet frem dette viktige temaet i en egen melding.
Under høringen ble en del forhold trukket frem som særlig viktige
for å nå nullvisjonen og som også er nærmere utdypet i meldingen.
-
Veistandard
og veivedlikehold – særlig vintervedlikeholdet
-
Kjøreopplæringen
– herunder kvalitetskrav til trafikkskolene
-
Skoleverkets
rolle og ansvar
-
Ny
teknologi som tas i bruk, herunder en ny og trafikksikker bilpark
-
Trafikksikkerhet
knyttet til fylkesveinettet
-
Kontrollvirksomhet,
bl.a. kjøretøykontroll
-
Opplæring
av utenlandske sjåfører
-
Tiltak
mot ruspåvirket kjøring
Komiteen viser
til omtale av disse punktene i meldingen, men vil understreke betydningen
av trafikkopplæringen i skolen. Tidlig innsats er viktig også her.
Det må fokuseres på tiltak fra og med barnehage og grunnskole til
videregående opplæring.
Komiteen vil også påpeke viktigheten
av kvalitet i kjøreopplæringen og behovet for god opplæring av utenlandske
sjåfører, spesielt med hensyn til de spesielle utfordringene de
møter på norske veier om vinteren.
Komiteen vil også understreke
betydningen veistandard har og at arbeidet for mer trafikksikre veier
må fortsette.
Komiteen vil peke på den viktige
rollen ny teknologi i kjøretøyene vil ha i fremtiden. Nye biler har
sensorer som vil hjelpe sjåførene i trafikken og vil kunne redusere
faren for utforkjøringer og møteulykker som i dag er de største
årsakene til antallet drepte og hardt skadde. Bruk av ITS vil også
være viktig i informasjon til førerne, men også for å kunne ta ut
kjøretøy og sjåfører som utgjør en trafikkfare. I denne sammenheng
vil også introduksjonen av autonome kjøretøy være med på å øke trafikksikkerheten.
Komiteen vil også påpeke at
økningen i antall syklende og gående vil stille større krav til
alle trafikantgruppene. Det ble under høringen problematisert at
bl.a. vikepliktbestemmelsene ikke er klare nok.
Komiteen har merket seg at
Meld. St. 40 (2015–2016) inneholder seks utvalgte satsingsområder.
Det er:
-
Forankring
av tverrsektorielt trafikksikkerhetsarbeid på overordnet nivå;
-
Bedre
utnyttelse av tilsyns- og kontrollinnsatsen gjennom styrket tverretatlig
samarbeid;
-
Mer
effektiv formidling, enklere tilgang og bedre utnyttelse av kunnskap
fra ulykkesundersøkelser;
-
Retningslinjer
for registrering av vegtrafikkulykker og økt utveksling av skade-
og ulykkesdata;
-
Styrket
samordning av FoU-innsatsen;
-
Framtidige
satsingsområder innen trafikksikkerhet.
Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen viser til Dokument
8:106 S (2015–2016) Representantforslag om nasjonalt trafikkfaglig kompetansesenter.
Dette er også et spørsmål som omhandles i meldingen, og komiteen vedtok
å behandle spørsmålet i forbindelse med denne saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, har merket seg at det under høringen om meldingen
og representantforslaget ble gitt uttrykk for at et nasjonalt trafikkfaglig
kompetansesenter er noe en bør komme tilbake til på et senere tidspunkt.
Det ble fra Trygg Trafikk vist til at meldingen foreslår et tverretatlig
råd for forskning på trafikksikkerhet. Rådet har bl.a. følgende
mandat:
«Rådet skal kartlegge hvilke utfordringer
som krever særskilt oppfølging og analysere utviklingen innen trafikksikkerhetsarbeidet,
og bidra til at forskningen innen trafikksikkerhet rettes mot å
løse fremtidige utfordringer.»
Flertallet legger til grunn
at dette rådet vil kunne bidra til å legge føringer for rammene
for et eventuelt fremtidig kompetansesenter.
Flertallet mener derfor at
det ikke bør tas stilling til opprettelsen av et nasjonalt trafikkfaglig
senter nå.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at nullvisjonen er et overordnet mål
å styre etter i all trafikksikkerhetsarbeid. Dette flertallet mener det
er avgjørende å ta i bruk nødvendige virkemidler, adferd, kjøretøytiltak
og infrastrukturtiltak for å nå målet om nullvisjonen.
Dette flertallet mener man
i trafikksikkerhetsarbeidet må gi spesiell oppmerksomhet til forhold
rundt demografiske endringer, trafikkutvikling, trafikantadferd
og teknologisk utvikling de kommende årene.
Dette flertallet viser til
at trafikantrettede tiltak er særlig viktig i arbeidet med trafikksikkerhet. Dersom
alle trafikanter overholdt fartsgrensen, brukte bilbelte og ikke
kjørte i ruspåvirket tilstand, ville antall dødsulykker være omtrent
halvert. Sammenhengen mellom endring i gjennomsnittsfarten og ulykkesrisiko
er svært godt dokumentert, og viser at fartsnivået er av stor betydning
for antall drepte og hardt skadde. Dette flertallet mener derfor
informasjons- og holdningskampanjer sammen med kontrollvirksomhet
fortsatt vil være viktige tiltak. Dette flertallet merker seg
at temaet «distraksjon» er et mulig tema for Statens vegvesens neste store
kampanje.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at stortingsmeldingens
hovedinnretning er samordning på overordnet plan, og at detaljerte
tiltak vil komme i andre planer som for eksempel Nasjonal tiltaksplan
for trafikksikkerhet 2014–2017. Disse medlemmer mener det derfor
er unaturlig å gå inn på enkelttiltak i denne sammenhengen. Det
er derfor heller ikke naturlig for disse medlemmer å støtte noen
av forslagene til vedtak.