Utvidelse
av nasjonalparkplan
Komiteen viser til at St.meld.
nr. 62 (1991–1992) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større
verneområder i Norge, ga rammer for både nye og utvidelser av eksisterende
nasjonalparker. Denne ble vedtatt av Stortinget i 1993 og er i all
hovedsak fullført.
Komiteen vil understreke at
det er bred oppslutning om Norges nasjonalparker, og at det fortsatt pågår
prosesser med utvidelse av eksisterende nasjonalparker og opprettelse
av nye.
Komiteen peker på at vern av
naturområder i Norge er del av en internasjonal innsats for å verne om
arter og økosystemer. Verneområdene kan ses som en felles nasjonalarv
som er opprettet for å sikre et representativt utvalg av naturtyper
for ettertiden.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne understreker at naturen og økosystemene
er under press både i Norge og i resten av verden. Påvirkningene
på naturmiljøet skjer i et tempo som langt overgår naturlig dynamikk.
FNs miljøprogram har estimert at det hver dag forsvinner mellom
150 og 200 arter på verdensbasis. Bare på Norsk rødliste (2015)
er nesten 2 355 arter truet.
Disse medlemmer anerkjenner
at de største truslene mot naturmangfoldet i Norge er at leveområder
for dyr og planter blir ødelagt og oppdelt gjennom ulike former
for arealinngrep. Nasjonalparker og andre naturvernområder sikrer
sårbare og truede naturtyper, og de bevarer områder av internasjonal, nasjonal
og regional verdi.
Disse medlemmer peker på at
hvis man tar utgangspunkt i at hele Norge en gang var uberørt av mennesker,
var halvparten av denne urørte naturen borte i år 1900. I 1948 var
andelen inngrepsfri natur redusert til 34 pst., mens det i dag bare
er litt over 10 pst. igjen av det som en gang var.
Disse medlemmer peker på en
evaluering av alle verneområdene i Fastlands-Norge utført av Norsk
institutt for naturforskning (NINA Rapport 535 – 2010), som fastslår
at de viktigste områdene for naturmangfold i for liten grad er sikret
gjennom vern. Rapporten fastslår at det er stort behov for supplering
av dagens verneområder som kan sikre viktige forekomster av naturtyper
og arter. Dette gjelder særlig vern i skog og i havet.
Komiteen viser
til at Stortinget i forbindelse med behandling av Innst. 294 S (2015–2016)
vedtok følgende:
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide en plan for marine verneområder og komme tilbake til Stortinget med
en sak om dette.»
Komiteen vil også vise til
komiteens merknader i Innst. 294 S (2015–2016), der komiteen slår
fast følgende:
«Komiteen viser til
at nasjonalparkene skal sikre at et representativt utvalg av store,
verdifulle naturområder uten større tekniske inngrep blir bevart
for framtida, at dagens nasjonalparker ikke sikrer et representativt
utvalg av norsk natur, og at nye nasjonalparker er nødvendig, blant
annet i kystnatur og større, sammenhengende områder med barskog
i lavlandet.»
Komiteen viser også til Innst.
294 S (2015–2016), der Stortinget vedtok følgende:
«Stortinget ber regjeringen
så raskt som mulig fatte vedtak i sakene om nasjonalparkene Jomfruland,
Raet, vurdere vernevedtaket knyttet til Lofotodden og varsle Stortinget
om dette på en egnet måte.»
Komiteen viser til rask oppfølging
av vedtaket om opprettelse av nasjonalparkene Jomfruland og Raet. Komiteen avventer
vernevedtaket knyttet til Lofotodden nasjonalpark.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til sitt forslag
i Innst. 294 S (2015–2016):
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en supplerende nasjonalparkplan innen
2020, med forslag til nye nasjonalparker som kan sikre at et representativt
utvalg av norsk natur blir vernet som nasjonalparker.»
Flertallet mener det fortsatt
er nødvendig med en slik supplerende nasjonalparkplan, og fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en supplerende
nasjonalparkplan innen 2020, som kan sikre at et representativt
utvalg av norsk natur blir vernet som nasjonalparker.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at
det er vernet betydelige arealer i Norge, og at regjeringen i Meld.
St. 14 (2015–2016) Natur for livet, varslet at nytt vern bør skje
gjennom et fylkesvis, supplerende arbeid.
Disse medlemmer mener at nasjonalparkene
bidrar positivt til å ta vare på naturverdier, men at en viktig
forutsetning er lokale initiativ og lokal forankring. Disse medlemmer mener
det må foreligge lokal politisk enighet fra alle berørte kommuner,
og at de faglige kriteriene for vern skal være oppfylt før man går
videre med planer om nye nasjonalparker.
Komiteen viser
til at nasjonalparkene er et viktig reisemål for turisme i og til
Norge. Komiteen mener
at et miljøtilpasset og bærekraftig reiseliv kan bidra til å øke
bruken av verneområdene og nasjonalparkene og dermed øke den regionale
verdiskapingen. Det er viktig at reiselivsnæringen legger til rette
for en bærekraftig turisme, og formidler et reiseliv som ikke forringer
naturverdiene.
Komiteen mener det er viktig
å synliggjøre potensialet for økt bærekraftig bruk av nasjonalparkene
og hvordan dette kan skje uten at natur og kulturhistoriske verdier
blir ødelagt. Komiteen mener at
nasjonalparkene og verdifulle naturområder skal ivaretas og forvaltes
slik at de fortsatt vil være en kilde til friluftsliv, rekreasjon
og natur- og kulturopplevelser. Samtidig kan disse naturressursene
gi grunnlag for sysselsetting og bærekraftig verdiskaping i lokalsamfunnene,
og i denne sammenhengen spiller nasjonalparksentrene en viktig rolle
i formidlingen av kunnskap om natur.
Komiteens medlemmer
fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne mener en ny nasjonalparkplan bør ha ambisjoner om
å etablere en rekke nye nasjonalparker i Norge for å sikre et representativt vern.
Disse medlemmer mener også
at det er behov for utvidelser av flere av de eksisterende nasjonalparkene.
Områdene som grenser til de eksisterende nasjonalparkene har ofte
stor betydning for de samlede natur- og opplevelseskvalitetene i
området.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at et eksempel på dette er Jotunheimen nasjonalpark, der flere
tilgrensende områder med store naturverdier bør sikres for framtiden.
I forslag til revidert forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark
og Utladalen landskapsvernområde fra 2008 står det for eksempel:
«Før Jotunheimen
nasjonalpark vart oppretta var det fleire grenseforslag. Dei grensene
som vart vedtekne fekk fleire stader ei uheldig utforming i høve
til naturkvalitetane. Dette skuldast i første rekkje eigedomstilhøva
og utbyggingar/inngrep som hadde skjedd før vernet vart vedteke.
Det har gått kring 25 år sidan verneområda vart oppretta, noko som
har gjeve meir erfaring og kunnskap om områda. Dette kan, vurdert
ut i frå naturvernomsyn, gje grunnlag for grenseendringar/grensejusteringar.»
Disse medlemmer viser til at
et annet eksempel på en mulig utvidelse er Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.
Det har også vært diskusjoner om noen av Norges største landskapsvernområder,
som Setesdal Vesthei og Trollheimen, burde fått status som nasjonalpark. Disse medlemmer mener
at områder som Etnefjellene, Sunnmørsalpene og Pasvik er noen av
områdene der muligheten for utvidelser eller nye nasjonalparker
bør vurderes. Disse
medlemmer mener også at Norge bør trappe opp innsatsen med
å sikre sammenhengende urørte villmarksområder på tvers av grensene
mellom Norge, Sverige og Finland.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag.
«Stortinget
ber regjeringen i en ny nasjonalparkplan foreta en gjennomgang av
alle Norges nasjonalparker med sikte på å utvide parkene med nye verdifulle
naturområder som grenser til nasjonalparken.»
Disse medlemmer vil
understreke at det er dramatisk at Norge ennå ikke har en nasjonalpark som
gir et representativt vern av lavereliggende barskog. Disse medlemmer peker
på at dette kanskje er den naturtypen, ved siden av de kystnære farvannene,
som brukes av flest mennesker til friluftsliv og naturopplevelser. Disse medlemmer mener
en nasjonalpark i Østmarka vil være avgjørende for å avhjelpe dette,
men mener samtidig at det bør jobbes systematisk for å peke ut flere
større sammenhengende områder med lavereliggende barskog som kan
oppfylle kriteriene for nasjonalparker.
Disse medlemmer mener restaurering
av natur og artsrike økosystemer i større grad bør tas i bruk som
et virkemiddel for å sikre at fremtidige generasjoner kan oppleve
større sammenhengende intakte områder av alle viktige norske naturtyper.