Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund
Hagesæter og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik
Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q.
Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, har mottatt en ugradert særskilt
melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste om Etterretningstjenestens rettsgrunnlag for
tjenestens overvåkingsvirksomhet.
Komiteen registrerer at utvalget
over lengre tid har drøftet betydningen av den faktiske, teknologiske
og rettslige utviklingen for tilstrekkeligheten av e-loven som rettslig
grunnlag for tjenestens overvåking, og at hensikten med den særskilte
meldingen er å melde fra til Stortinget om et mulig behov for lovendring.
En sentral oppgave
for EOS-utvalget er å kontrollere at forbudet i e-loven § 4 første
ledd overholdes. Bestemmelsen fastslår at E-tjenesten ikke skal overvåke
eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske
eller juridiske personer på norsk territorium. Siden e-loven og
EOS-kontrolloven ble vedtatt har det imidlertid funnet sted en betydelig
endring i trusselbildet og i teknologiske kommunikasjonsmuligheter.
Samtidig har det også skjedd en rettslig utvikling, fra menneskerettsloven av
1999 til vedtagelsen av retten til privatliv i Grunnloven i 2014.
I tillegg har utvalget sett to konkrete forhold som har ført til
avgivelse av den særskilte meldingen: E-tjenestens tilgang til å
innhente informasjon fra tele- og datatrafikk inn og ut av Norge,
og E-tjenestens søk i lagrede metadata knyttet til norske rettssubjekter
i Norge for å finne selektorer.
Komiteen registrerer at utvalget
understreker at det ikke har funnet grunn til å rette kritikk mot
tjenesten. Komiteen registrerer
også at utvalget deler E-tjenestens syn på at regelverket for tjenestens
virksomhet må legge til rette både for tjenestens mulighet til effektiv
oppgaveløsning og ivaretakelse av sikkerhetshensyn. Komiteen deler
utvalgets syn på at det er viktig at EOS-tjenestens hjemler for
inngrep er tilstrekkelig klare til å kunne fastslå om tjenesten
utfører virksomheten i tråd med lovgivers vilje.
Komiteen mener det er av avgjørende
betydning for tilliten til E-tjenesten og faktisk og opplevd trygghet
for landet og borgerne, at virkemidler som er forholdsmessige og
nødvendige for å utføre tjenestens oppdrag, beskrives gjennom et
lovverk som stemmer overens med de utfordringer vi står overfor. Samtidig
er det også viktig for å ivareta en demokratisk kontroll av at lovverket
blir fulgt, at EOS-utvalget blir gitt tilsvarende justert mulighet
for kontroll av virkemiddelbruk.
Komiteen er av den oppfatning
at i stedet for å justere enkeltbestemmelser i e-loven, er det mer
formålstjenlig at regjeringen, med bakgrunn i de perspektiver som
trekkes opp både fra EOS-utvalget og fra E-tjenesten selv, legger
frem forslag til en revidert e-lov for stortinget, med vurderinger
av EOS-utvalgets mulighet for kontroll.
Komiteen vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.»