1.6 Forskning og innovasjon sentralt i grønt skifte
Kapittel 6 i meldingen
gir en helhetlig oversikt over kunnskapsbehov, samt relevante aktører
og virkemidler for økt forsknings- og innovasjonsinnsats i skog-
og trenæringen. Høy forsknings- og innovasjonsaktivitet, der utvikling
av nye produkter og produksjonsmetoder står sentralt, er en viktig
forutsetning for å styrke konkurranseevnen i skog- og trenæringen.
Dette gjelder alle verdikjeder, som omfatter hele spekteret av trebaserte
produkter.
Videre forskningsinnsats
skal gi kunnskap om hvordan skogens klimabidrag kan økes og hvordan skogbruket
kan tilpasses klimaendringer. Forskning er også nødvendig for å
framskaffe kunnskap for politikkutvikling, for å nå nasjonale miljømål
og for å utvikle nye bærekraftige løsninger i sektoren. Norges forskningsråd
har flere program som finansierer langsiktig, grunnleggende forskning
knyttet til skog, for eksempel innenfor områder som skogskjøtsel, miljøkunnskap,
avvirkning, økt bruk av trevirke, energiproduksjon basert på tre,
samt aktiv utnytting av skogen i nærings- og klimasammenheng.
Forskningsprosjekter
finansiert gjennom programmene BIOTEK2021 og NANO2021 gir viktige bidrag
til grunnleggende forskning innenfor alternativ bruk av trevirke
og bioraffinering. Kunnskap om bruk av råstoff fra skogen til bioraffinering
og energiformål vil kunne gi viktige bidrag til et framtidig lavutslippssamfunn.
For å dekke skog-
og trenæringens mer kortsiktige forskningsbehov med tanke på omstilling
og økt konkurransekraft er de generelle, næringsrettede ordningene
viktige. Dette gjelder både for eksisterende industri og med tanke
på etablering av nye innovative bedrifter.
Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA) er en hovedarena for brukerstyrt forskning i Norges forskningsråd.
BIA skal fremme næringslivets evne og vilje til innovasjon gjennom
å støtte FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne
strategier og utfordringer, uavhengig av område eller
tema.
Opprettelsen av
Senter for fremragende forskning og Senter for forskningsdrevet
innovasjon gir muligheter for nettverksbygging og næringsrelevant
FoU. Det er i dag ingen slike sentre direkte knyttet til skog- og
tresektoren. Så langt har ingen aktører innen skog- og trenæringen
nådd opp i konkurransen innenfor disse ordningene.
Regjeringen legger
stor vekt på internasjonalisering av norsk forskning, og det er
iverksatt en rekke tiltak for å bedre suksessraten for norske søknader mot
EUs rammeprogram Horisont 2020. Forskningsinstituttene knyttet til
skog- og trenæringen er en del av denne satsingen.
Oversikt over søknadstilfanget
til Norges forskningsråd viser et potensial for økt FoU-aktivitet i
skog- og trenæringen. Relativt lave søknadstall fra skog- og trenæringen
de senere årene kan ha sammenheng med en generell økonomisk vanskelig
periode for næringen, med lite finansielt overskudd til
å ta initiativ til prosjektsøknader. Potensialet for at flere skog-
og trebedrifter benytter seg av denne skattefunnordningen vurderes
som stort. Regjeringen har utvidet Skattefunnordningen ved å øke
beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling og innkjøpt FoU,
samt økt timesatsen. SKOG22 peker på at det for skog- og trenæringen
er viktig at det offentlige virkemiddelapparatet innenfor FoU og
innovasjon er tilpasset næringens behov og evne til å delta i prosjekter.
Landbruks- og matdepartementet vil ta initiativ til et
samarbeid med skog- og trenæringen, FoU-institusjonene og Norges
forskningsråd for å se nærmere på hvordan FoU-aktiviteten i næringen
kan øke, og vurdere tiltak for dette.
Gjennom Trebasert
innovasjonsprogram har Innovasjon Norge i over 15 år gitt
støtte til innovative prosjekter som fremmer bruk av tre som bygningsmateriale.
Videre er det gjennom Bioraffineringsprogrammet i Innovasjon Norge
bevilget midler til å realisere forretningsmuligheter knyttet til
bruk av fornybare råvarer og ny foredlingsteknologi. Gjennom støtte
til teknologiutvikling eller verifisering i liten skala er programmet
et viktig ledd i innovasjonskjeden fra forskning og utprøving og
fram til nye produkter. Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge
er styrket, senest gjennom tiltakspakken for økt sysselsetting i
2015 og i statsbudsjettet for 2016. Det er et viktig samspill mellom
Bioraffineringsprogrammet og Miljøteknologiordningen. Bioraffineringsprogrammet
verifiserer nye prosesser og øker dermed tilfanget av modne prosjekter
som når fram til den kostbare oppskaleringsfasen der Miljøteknologiordningen
kan avlaste risiko.
For å lykkes med
å bringe flere forskningsresultater fram til kommersialisering,
vil god koordinering mellom virkemiddelaktørene for ulike forskningsprogrammer
og ordninger være sentralt. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge
og SIVA samarbeider om et eget program som legger grunnlaget for
etablering av kunnskapsklynger. Arena Skognæringa i Trøndelag er
etablert som et klyngeprosjekt bestående av 46 aktører som arbeider
innenfor skog og som har som sin hovedvisjon å ta en ledende rolle
innenfor utviklingen i bioøkonomien.
Norsk institutt
for bioøkonomi (NIBIO) skal utvikles til å bli det ledende instituttet
innen bioøkonomi, og vil spille en sentral rolle i å utvikle kunnskap som
kan styrke skog- og trenæringens rolle i det grønne skiftet. Instituttet
arbeider i denne sammenheng primært med FoU knyttet mot forvaltning
og næringsmessige problemstillinger. Andre relevante forskningsmiljøer
er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk
Treteknisk Institutt (NTI), Papir- og fiberinstituttet AS (PFI),
Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for
vannforskning (NIVA).
Det er behov for
å rekruttere skogfaglig kompetanse både på fagarbeidernivå og akademikernivå
til næring, forvaltning, rådgivning og forskning.
Skogsentreprenørene
må ha skog- og miljøfaglig kompetanse for å ta de rette beslutninger
under sluttavvirkning, tynning og annen skogskjøtsel.
Det er derfor viktig å opprettholde en fagbrevordning for skogsoperatører.
Landbruks- og matdepartementet vil gjennom dialog med Faglig råd
for naturbruk og Kunnskapsdepartementet bidra til utvikling av en skogbruksutdanning
som er i samsvar med næringens behov. Det kan være utfordrende å
skaffe nok læreplasser. Bransjen har et årlig behov for nyrekruttering
på om lag 30–40 skogsoperatører.
Det er i dag ikke
utdanningstilbud på fagskolenivå i skogfag. Landbruks- og matdepartementet
vil derfor, sammen med næringen, vurdere behovet for å utvikle modulbaserte
fagskoletilbud i skogfag som et etterutdanningstilbud med formell
kompetanse til skogeiere og rådgivere.
Utdanningsinstitusjoner
som utdanner akademikere til skog- og tresektoren, er blant annet
Høgskolen i Hedmark (HiH), som tilbyr bachelorutdanning i skogfag,
og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som tilbyr
både bachelorprogram og masterprogram. Disse utdanningsinstitusjonene, sammen
med videregående utdanning innenfor skogrelaterte fag,
er viktige for å sikre framtidig verdiskaping og bærekraftig forvaltning
av skogressursene. Videre er det teknologiske miljøet i Trondheim
ved NTNU, med blant annet Tresenteret som et bindeledd mellom NTNU,
byggenæringen og skog- og trenæringen, viktig for styrket kompetanse
på økt og riktig bruk av tre innenfor ingeniør- og arkitektfag.
Regjeringen vil
bidra til rekrutterings- og kompetansetiltak for skogbruket gjennom
skogfaglig utdanning og etter- og videreutdanning på alle nivå.