Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, vil innledningsvis vise til rapportens innledende kapittel som beskriver utvalgets mandat og lovgrunnlag, og vil komme tilbake til dette på egnet måte.

Komiteen vil bemerke at Evalueringsutvalget har gjort en grundig og systematisk gjennomgang av EOS-utvalgets virksomhet og på en god måte beskrevet utvalgets funksjon og virksomhet.

Komiteen støtter Evalueringsutvalgets forslag om å oppheve den særskilte kontrollinstruksen og samle bestemmelsene om EOS-utvalgets virksomhet i EOS-kontrolloven.

Representanter for komiteen vil derfor komme tilbake og fremme forslag til lovendringer i et eget representantforslag til Stortinget. I denne sammenheng vil det bli tatt nærmere stilling til Evalueringsutvalgets forslag til materielle endringer.

En raskt akselererende teknologiutvikling, økt globalisering og et stadig mer sammensatt trusselbilde endrer forutsetningene for overvåking og dermed for EOS-utvalgets kontroll med metodene. Komiteen har merket seg at Evalueringsutvalget peker på sannsynligheten for økt kompleksitet og omfang av kontrolloppgavene, blant annet med henvisning til eventuelle konsekvenser av «digitalt grenseforsvar» som Forsvarsdepartementet har varslet en gjennomgang av. Komiteen registrerer at Evalueringsutvalget vurderer det som vanskelig å utvide den parlamentariske kontrollen med de hemmelige tjenestene uten en gjennomgang av hele modellen for kontroll.

Komiteen registrerer videre at Evalueringsutvalget ikke har foretatt denne gjennomgangen, men nøyer seg med å peke på behovet for nytenkning. I lys av de utviklingstrekkene Evalueringsutvalget beskriver, mener komiteen at nettopp kontrollmodellen burde vært med i dette utvalgsarbeidet, men tar til etterretning at Stortinget må komme tilbake til dette spørsmålet.

Komiteen har merket seg at Evalueringsutvalget i all hovedsak foreslår en videreføring av EOS-utvalgets kontrollområde. På ett punkt foreslås det en endring: Evalueringsutvalget foreslår at kontroll med klareringssaker legges til en annen kontrollmyndighet. Komiteen er skeptisk til denne endringen, og registrerer at Evalueringsutvalget ikke foreslår et konkret alternativ. Avslag på sikkerhetsklarering kan ha stor betydning for den enkeltes yrkesliv og baserer seg ofte på gradert informasjon og graderte vurderinger. I motsetning til andre potensielle kontrollinstanser har EOS-utvalget fullt innsyn i disse. Komiteen er i tillegg opptatt av hensynet til likebehandling som er del av EOS-utvalgets kontrollfokus. I klareringssaker vil ulikebehandling ha store konsekvenser både for den enkelte arbeidstaker og dennes arbeidsgiver. Selv om Evalueringsutvalgets intensjon ikke er å svekke kontrollen med klareringssaker, frykter komiteen at dette kan være en konsekvens dersom klareringssakene ikke lenger skal kontrolleres av EOS-utvalget.

Komiteen deler Evalueringsutvalgets ønske om å styrke EOS-utvalgets muligheter for å gjennomføre en effektiv kontroll. I all hovedsak deler komiteen utvalgets vurderinger, men ikke ønsket om å svekke den partipolitiske og parlamentarisk forankrede sammensetningen av EOS-utvalget. Den demokratiske kontrollen med de hemmelige tjenestene har legitimitet blant annet gjennom bredden i politiske standpunkter som er ivaretatt i EOS-utvalget. Komiteen deler utvalgets oppfatning av at annen kompetanse, f.eks. juridisk og teknologisk, er avgjørende, men mener dette kan ivaretas innenfor rammene av dagens utvalgsstruktur. Teknologikompetanse, som vil være særlig viktig fremover, kan ivaretas både ved at representantene i EOS-utvalget kombinerer partipolitisk bakgrunn med fagbakgrunn og ved at sekretariatets teknologifunksjon styrkes.

Komiteen registrerer at Evalueringsutvalget drøfter begrensningene i EOS-utvalgets innsyn i Etterretningstjenesten. I utgangspunktet har EOS-utvalget full innsynsrett, men såkalt «særlig sensitiv informasjon» er unntatt. Evalueringsutvalget foreslår at EOS-utvalgets leder og nestleder skal ha innsyn også i denne. Etter komiteens syn vil en slik ordning føre til en uheldig todeling i EOS-utvalget, der enkelte medlemmer har dårligere forutsetninger for å gjennomføre kontrollen enn andre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener begrensningen i innsynet i «særlig sensitiv informasjon» må løses enten ved at et samlet EOS-utvalg gis tilgang, eller ved at dagens ordning, basert på Stortingets vedtak fra 1999, opprettholdes. Flertallet mener at dagens ordning med ugraderte transparente kriterier for hvilke deler av Etterretningstjenestens virksomhet som er unntatt løpende demokratisk kontroll, bør videreføres. Flertallet understreker også at utvalget må ha mulighet til å gå inn i saker i denne kategorien der de mottar klager.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er prinsipielt riktig at EOS-utvalget skal ha full innsynsrett, men ser også at det i dag finnes særlig sensitive saker som svært få har innsyn i, der det kan være gode grunner for å begrense antallet som har innsyn i disse. Dette medlem foreslår derfor en løsning i disse tilfellene der lederen av EOS-utvalget og et medlem av utvalget, etter en rullerende ordning, vil kunne få innsyn i disse sakene. Ved å knytte denne tilgangen til en rullerende ordning, vil man kunne hindre at det etablerer seg en fast todeling av utvalget. EOS-utvalget vil kunne få innsyn og demokratisk kontroll med tjenestene, uten at antallet som får vite om særlig sensitiv informasjon økes i like stor grad som dersom hele utvalget fikk innsyn. Kriteriene for hvilke saker som kategoriseres som særlig sensitiv informasjon må fremdeles være avgraderte og transparente.

Komiteen registrerer at EOS-utvalgets arbeidsmengde er økende og deler bekymringen for EOS-utvalgets kapasitet. Vervet som utvalgsmedlem krever mye tid og er estimert til 20 pst. stilling. Det er viktig at vervet som utvalgsmedlem også i fortsettelsen kan kombineres med deltakelse i det ordinære arbeidsliv. Komiteen er derfor positiv til forslagene om å gi utvalget større rom for fleksibilitet i utføringen av kontrollen, blant annet ved å redusere antall obligatoriske kontroller av bestemte tjenester per år.

Komiteen vil ikke tallfeste antallet obligatoriske kontroller, men mener EOS-utvalget kan styre dette selv ut ifra hvor de mener det er størst behov for kontroll.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener EOS-utvalget på den bakgrunn kan gjennomføre opptil seks kontroller av Den sentrale enhet i PST og opp til fire kontroller av lokale PST-enheter. Utover dette forventes EOS-utvalget å føre tilsyn med EOS-tjenestene ut ifra egne vurderinger og rapportere om disse til Stortinget i årsmeldingen.

Komiteen mener at etterretningsbataljonen bør underlegges obligatorisk og regelmessig kontroll fra EOS-utvalgets side, og at kontrollhyppigheten bør være minimum én gang i året. Komiteen støtter utvalgets forslag om at Forsvarets spesialstyrker bør underlegges obligatorisk kontroll minst én gang i året.

De avdelinger og enheter som driver etterretning på oppdrag fra E-tjenesten, bør være en del av EOS-utvalgets kontroll av tjenesten, men ikke underlegges selvstendig regelmessig kontroll.

Komiteen mener adgangen til å foreta uanmeldte inspeksjoner er viktig og må videreføres.

Evalueringsutvalget foreslår at det gjøres endringer i regelverket for å gi EOS-utvalget et tydeligere grunnlag for å avvise klager uten å gjøre nærmere undersøkelser. Det vises til bestemmelsen som gjelder for Sivilombudsmannen, jf. ombudsmannsloven § 6 siste ledd. Komiteen mener at en slik bestemmelse bør utformes for EOS-utvalget.

Komiteen mener EOS-utvalget også bør foreta egne disposisjoner for å effektivisere saksbehandlingen, redusere antall møtedager og utnytte sekretariatets kompetanse og kapasitet bedre.

Komiteen er enig i utvalgets forslag om at medlemskap i EOS-utvalget bør avgrenses oppad til maksimum ti år.

Etter gjeldende instruks kan EOS-utvalget ikke anta bistand fra tidligere ansatte i tjenestene. (Det følger forutsetningsvis at det vil være utelukket å engasjere nåværende ansatte). Etter Evalueringsutvalgets syn er det ikke tilstrekkelig sterke grunner til å videreføre denne bestemmelsen. Det vises til at bistandspersoner med bakgrunn fra tjenestene ikke vil kunne skade tilliten til EOS-utvalget i like stor grad som utvalgsmedlemmer med slik bakgrunn. Komiteen deler denne vurderingen.

Komiteen har merket seg at Evalueringsutvalget foreslår at leder av EOS-utvalget ansettes på full tid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at en slik ansettelse vil utfordre EOS-utvalgets demokratiske legitimitet. En slik ordning kan skape inntrykk av at kontrollen ikke utføres av legfolk, men av profesjonelle kontrollører med en fast relasjon til de hemmelige tjenestene. Videre mener flertallet at en profesjonalisering av lederrollen vil bryte med Evalueringsutvalgets mål om å styrke utvalgets uavhengighet fra sekretariatet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det finnes gode argumenter både for og imot frikjøp. Frikjøp kan gi mer kapasitet for utvalget, men samtidig er det mulig å tenke seg at det kan hindre aktuelle og gode kandidater fra å søke på vervet. Dette medlem vil derfor åpne for at presidentskapet kan vurdere mulighet for frikjøp av utvalgsleder fra gang til gang.

Dette medlem støtter forslaget fra Evalueringsutvalget om at rekrutteringen til EOS-utvalget skal skje gjennom åpne prosesser. Dette medlem støtter også forslaget om at utvalgsmedlemmer ikke kan velges for mer enn to perioder.