Proposisjonens hovedinnhold

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i proposisjonen en endring i introduksjonsloven § 12 om samordning med andre offentlige ytelser for deltakere i introduksjonsprogrammet. I henhold til nåværende annet ledd skal tiltakspenger som nyankomne innvandrere mottar dersom de deltar i arbeidsmarkedstiltak som en del av sitt introduksjonsprogram, tilfalle kommunen. Departementet foreslår at § 12 annet ledd oppheves, som en følge av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås at tiltakspengene ikke lenger skal tilfalle kommunen.

Gjeldende rett

Målgruppen for introduksjonsprogrammet er nyankomne innvandrere og deres familiemedlemmer.

Etter introduksjonsloven § 4 tredje ledd skal programmet minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder for arbeid eller utdanning. Programmet skal være helårig og på full tid og kan vare inntil to år. Deltakere mottar introduksjonsstønad som årlig tilsvarer 2 G. Deltakere under 25 år mottar 2/3 av 2 G.

Minimumskravet om at den enkeltes program skal inneholde tiltak som forbereder for arbeid eller utdanning innebærer stor grad av skjønn for kommunen. Personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak i regi av arbeids- og velferdsetaten, har rett til tiltakspenger etter tiltakspengeforskriften. Dersom nyankomne innvandrere som en del av sitt introduksjonsprogram deltar i opplæring eller andre tiltak som utløser tiltakspenger, følger det av introduksjonsloven § 12 annet ledd at denne stønaden tilfaller kommunen.

I rundskriv Q-27/2015 er det gitt nærmere regler for samordning av ytelsene.

Se nærmere omtale av gjeldende rett i pkt. 2 i proposisjonen.

Om lovforslaget

Ett av forslagene i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk er at arbeids- og velferdsetaten skal bidra til økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, og en mer målrettet bruk av arbeidsmarkedstiltak, særlig med sikte på hurtigere overgang til arbeid. Som følge av samordningsregelen i § 12 annet ledd må det for hver enkelt deltaker beregnes individuelt hvor mye som skal overføres til kommunen. Dette medfører byråkrati og ressursbruk som departementet vurderer som uhensiktsmessig. I praksis innebærer regelen en dobbeltfinansiering. Tall fra arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det årlig overføres rundt 36 mill. kroner fra arbeids- og velferdsetaten til kommunene. Ved å oppheve § 12 annet ledd kan arbeids- og velferdsetaten frigjøre mer ressurser til bl.a. bruk av arbeidsmarkedstiltak overfor målgruppen.

På denne bakgrunn foreslår departementet å oppheve introduksjonsloven § 12 annet ledd slik at tiltakspenger ikke lenger skal tilfalle kommunen. Den enkelte deltaker skal fortsatt motta introduksjonsstønad fra kommunen i henhold til introduksjonsloven §§ 8 til 11. Tiltakspengeforskriften § 7 vil bli endret i tråd med dette forslaget.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vises i proposisjonen til at i løpet av 2015 deltok rundt 17 900 personer i introduksjonsordningen, og at overføringen til kommunene er rundt 36 mill. kroner som følge av samordningsregelen. Konsekvensen av lovforslaget er at arbeids- og velferdsetaten får frigjort årlig rundt 36 mill. kroner. I tillegg frigjøres det administrative ressurser.

Forslaget innebærer at kommunene ikke lenger årlig vil motta refusjon fra arbeids- og velferdsetaten, og kan også ha betydning for integreringsarbeidet i kommunene. Beregningsutvalgets kartlegginger er et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med statsbudsjettet og tilskudd til kommunene til bosetting og integrering av flyktninger.