Komiteens
merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, Martin Henriksen, Audun Otterstad, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten
Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig
Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien,
fra Venstre, fung. leder Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, viser til behandlingen av Prop.
55 L (2015–2016) og Innst. 256 L (2015–2016), som oppretter Den
norske kirke som et selvstendig rettssubjekt fra 1. januar 2017.
Komiteen viser til proposisjonen,
hvor departementet foreslår å unnta egenkapitalen og deler av endringspremien
for Den norske kirkes pensjonsforpliktelser fra beregningsgrunnlaget
for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Bakgrunnen for
forslaget om ikke å inkludere endringspremien i tilskuddsgrunnlaget
er at størstedelen av endringspremien for 2017 vil være knyttet
til pensjonsrettigheter opptjent før 1. januar 2017, det vil si
før Den norske kirke opprettes som eget rettssubjekt. I statsbudsjettet
for 2017 har Kulturdepartementet foreslått å bevilge 100 mill. kroner
i egenkapital til Den norske kirke. Departementet foreslår i proposisjonen
at dette ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget, da egenkapitalen
er knyttet til særskilte behov Kirken har i forbindelse med opprettelsen
av rettssubjektet. Komiteen viser
til at departementet vil inkludere den ordinære pensjonspremien
i beregningsgrunnlaget.
Komiteen viser videre til at
uttalelse fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet
er referert i proposisjonen. Lovavdelingen har vurdert hvorvidt
det å unnta egenkapitalen til Den norske kirke og endringspremien
for pensjonsutgiftene er i strid med EMK artikkel 9 og Grunnloven
§ 16, og kommet frem til at det ikke vil være tilfelle. Komiteen viser
videre til høringssvarene, hvor det ikke kom innvendinger til forslaget
om å unnta egenkapitalen fra beregningsgrunnlaget, og at det er
motstand mot å unnta endringspremien fra beregningsgrunnlaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser for øvrig til proposisjonen
og støtter departementets forslag.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, viser til at saken som behandles nå,
er kommet opp som følge av opprettelsen av Den norske kirke som selvstendig
rettssubjekt fra 1. januar 2017. Dette flertallet viser i denne
sammenheng til Innst. 256 L (2015–2016) og Prop. 55 L (2015–2016). Dette flertallet viser
også til at regjeringen arbeider med full gjennomgang av lovgivningen
og finansieringsordningene for alle tros- og livssynssamfunn, også
for Den norske kirke, bl.a. med bakgrunn i Stortingets anmodningsvedtak
nr. 237 av 11. desember 2015 om nytt finansieringssystem for tros-
og livssynsamfunn. Dette
flertallet går ut fra at regjeringen i dette arbeidet vil
foreta en grundig vurdering av hvordan prinsippet om likebehandling av
Den norske kirke og andre tros- og livssynssynssamfunn skal innordnes
i ny lovgivning og nye finansieringsordninger. Dette flertallet understreker at
et nytt rettssubjekt trenger en egenkapital, og at denne først og
fremst skal tjene som en likviditetsbuffer og bidra til forsvarlig
drift gjennom året.
Dette flertallet viser til
forslaget nedenfor om at avkastningen av Den norskes kirkes egenkapital
skal inngå i tilskuddsgrunnlaget til andre tros- og livssynssamfunn,
og mener det er verdt å minne om at egenkapitalen ikke øker den
kirkelige aktiviteten, og at en eventuell avkastning vil være svært
lav, jf. statsrådens svarbrev 3. november 2016 til komiteen om dette.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener at regjeringen behandler sakene knyttet
til Den norske kirke og tros- og livssynssamfunn fragmentert og
i feil rekkefølge. Den varslede stortingsmeldingen om oppfølging
av Stålsett-utvalgets arbeid burde ligget til grunn for denne saken,
og det totale finansieringssystemet for alle tros- og livssynssamfunn
burde vært behandlet helhetlig.
Dette medlem vil understreke
betydningen av prinsippet om likebehandling mellom ulike tros- og
livssynssamfunn. Prinsippet er nedfelt i Grunnloven § 16, og Norge
har gjennom internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å praktisere
økonomisk likebehandling av ulike trossamfunn.
Dette medlem kan ikke se at
departementet i tilstrekkelig grad har godtgjort at forslaget vedrørende
de pensjonskostnadene som er opptjent før 1. januar 2017, ikke kommer
i konflikt med ulike lover og konvensjoner om likebehandling av
tros- og livssynssamfunn. Dette medlem har merket seg at
de ulike tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har vært
uvitende om at utgifter til pensjonspremier er holdt utenfor beregningsgrunnlaget, og
at Stålsett-utvalget påpekte at dette bør rettes opp.
Dette medlem mener prinsippet
om likebehandling må ligge til grunn for finansieringssystemet,
og at Den norske kirkes tidligere privilegier ikke kan sees uavhengig
av dette.
Når det gjelder forslaget om å unnta
statstilskuddet til egenkapitalen, mener dette medlem at tilføring av
egenkapital er mer å forstå som en nødvendig godtgjøring for å gjøre
rettssubjektet Den norske kirke økonomisk rustet for å opptre som
et eget rettssubjekt. På dette grunnlaget støtter dette medlem forslaget om at
dette tilskuddet ikke skal inngå i det ordinære beregningsgrunnlaget
for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn.
Imidlertid mener dette medlem at den økonomiske
fordelen som Den norske kirke vil kunne få av avkastningen på egenkapitalen,
bør inngå i beregningsgrunnlaget for å sikre at hensynet til likebehandling
blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«I
Lov 13. juni 1969
nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna § 19 første leddet tredje
og nytt fjerde og femte punktum skal lyde:
Løyvingar som kjem som ei følgje av
at tenestebustad- og bupliktordninga for prestane har falle bort, skal
ikkje reknast med i tilskottsgrunnlaget. Løyvingar til eigenkapital ved skipinga
av rettssubjektet Den norske kyrkja skal heller ikkje reknast med
i tilskottsgrunnlaget. Rentefordel av avkastninga av eigenkapitalen
skal inngå i berekningsgrunnlaget.
II
Lov 12. juni 1981
nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn § 2 andre leddet skal lyde:
Løyvingar som kjem som ei følgje av
at tenestebustad- og bupliktordninga for prestane har falle bort,
skal ikkje reknast med i tilskottsgrunnlaget. Løyvingar til eigenkapital ved skipinga
av rettssubjektet Den norske kyrkja skal heller ikkje reknast med i
tilskottsgrunnlaget. Rentefordel av avkastninga av eigenkapitalen
skal inngå i berekningsgrunnlaget.»