2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Lise Christoffersen, Tove-Lise Torve og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg
Amanda Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, viser til Prop. 10 L (2016–2017) Lov om lønnsnemndbehandling
av arbeidstvisten mellom Akademikerne og Spekter i forbindelse med
tariffoppgjøret 2016 (helseforetakene).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har
ingen merknader.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til arbeidstvisten
mellom Akademikerne og Spekter i forbindelse med tariffoppgjøret
2016.
Disse medlemmer viser videre
til legenes avtalte unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser
og behovet for klare avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker
på dette området. Disse medlemmer viser
til at det har vært en langvarig praksis med at arbeidstidsordningene
for legene er kollektive og rullerende, og at det fra legenes side
var en forutsetning for videreføring av avtalen at dette ble presisert.
Etter disse medlemmers mening
viser saken det manglende tillitsforholdet mellom partene (arbeidsgiver-
og arbeidstakerorganisasjonene) som utvikler seg i norsk arbeidsliv,
og mener dette er et brudd med vår norske arbeidslivsmodell. Disse medlemmers vurdering
er at dette er skadelig for samarbeid og utvikling i sykehusene,
og at arbeidsgiversiden må ta et særlig ansvar for å bedre tillitsforholdene. Disse medlemmer vil
understreke at når staten er sykehuseier, jf. helseforetaksloven,
er det Stortingets ansvar å rydde opp i dette.
Unntak fra arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser av et slikt omfang som gjelder for legene, er
forankret i avtale med fagforening med innstillingsrett (mer enn
10 000 medlemmer). Legenes arbeidstidsbestemmelser er svært vide
og er gitt generelt. Etter disse medlemmers vurdering
krever en videreføring av en avtale med et slikt unntak fra lovens
arbeidstidsbestemmelser at begge parter kan slutte opp om det. Det
må ikke etableres en rettstilstand hvor en avtale om unntak fra
arbeidsmiljøloven ikke kan sies opp.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har ratifisert
flere ILO-konvensjoner som verner om streikeretten. Dette medlem viser
til tolking fra ILOs egne organer, som tilsier at tvungen lønnsnemnd
bare kan tillates dersom streiken setter liv, helse eller personlig
trygghet i fare for hele eller store deler av innbyggerne.
Dette medlem mener den aktive
bruken av tvungen lønnsnemnd som ulike regjeringer bruker mot konflikter
i arbeidslivet, gjør at partene ikke i tilstrekkelig grad bestreber
seg på selv å finne løsninger i forhandlinger.
Dette medlem vil understreke
det ansvar partene i arbeidslivet har for å finne løsninger i frie
forhandlinger, og mener en mer tilbakeholden bruk av lønnsnemnd
ville ha medført et større press på partene for å inngå omforente
avtaler.
Dette medlem vil særlig peke
på at det påhviler regjeringen et ansvar for den arbeidsgiverpolitikk som
føres i helseforetakene, gjennom organisasjonen Spekter. Denne organisasjonen
har inntatt en linje som fremstår som aggressiv, og som er negativ
for hvordan det offentlige fremstår som arbeidsgiver. Dette medlem peker
på den livsviktige jobben ansatte i norske sykehus gjør, og på de
store rekrutteringsutfordringene denne sektoren står overfor fremover. Dette medlem vil
advare mot å velge en arbeidsgiverpolitisk linje som svekker sektorens
attraktivitet for unge som skal velge seg en yrkesvei.
Dette medlem vil likevel slutte
seg til forslaget, det er ikke Stortingets oppgave å vurdere når
liv og helse er truet.
Komiteen har
ellers ingen merknader og slutter seg til forslaget.