Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Lise Christoffersen, Tove-Lise Torve og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til Prop. 10 L (2016–2017) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Akademikerne og Spekter i forbindelse med tariffoppgjøret 2016 (helseforetakene).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til arbeidstvisten mellom Akademikerne og Spekter i forbindelse med tariffoppgjøret 2016.

Disse medlemmer viser videre til legenes avtalte unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og behovet for klare avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på dette området. Disse medlemmer viser til at det har vært en langvarig praksis med at arbeidstidsordningene for legene er kollektive og rullerende, og at det fra legenes side var en forutsetning for videreføring av avtalen at dette ble presisert.

Etter disse medlemmers mening viser saken det manglende tillitsforholdet mellom partene (arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene) som utvikler seg i norsk arbeidsliv, og mener dette er et brudd med vår norske arbeidslivsmodell. Disse medlemmers vurdering er at dette er skadelig for samarbeid og utvikling i sykehusene, og at arbeidsgiversiden må ta et særlig ansvar for å bedre tillitsforholdene. Disse medlemmer vil understreke at når staten er sykehuseier, jf. helseforetaksloven, er det Stortingets ansvar å rydde opp i dette.

Unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser av et slikt omfang som gjelder for legene, er forankret i avtale med fagforening med innstillingsrett (mer enn 10 000 medlemmer). Legenes arbeidstidsbestemmelser er svært vide og er gitt generelt. Etter disse medlemmers vurdering krever en videreføring av en avtale med et slikt unntak fra lovens arbeidstidsbestemmelser at begge parter kan slutte opp om det. Det må ikke etableres en rettstilstand hvor en avtale om unntak fra arbeidsmiljøloven ikke kan sies opp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner om streikeretten. Dette medlem viser til tolking fra ILOs egne organer, som tilsier at tvungen lønnsnemnd bare kan tillates dersom streiken setter liv, helse eller personlig trygghet i fare for hele eller store deler av innbyggerne.

Dette medlem mener den aktive bruken av tvungen lønnsnemnd som ulike regjeringer bruker mot konflikter i arbeidslivet, gjør at partene ikke i tilstrekkelig grad bestreber seg på selv å finne løsninger i forhandlinger.

Dette medlem vil understreke det ansvar partene i arbeidslivet har for å finne løsninger i frie forhandlinger, og mener en mer tilbakeholden bruk av lønnsnemnd ville ha medført et større press på partene for å inngå omforente avtaler.

Dette medlem vil særlig peke på at det påhviler regjeringen et ansvar for den arbeidsgiverpolitikk som føres i helseforetakene, gjennom organisasjonen Spekter. Denne organisasjonen har inntatt en linje som fremstår som aggressiv, og som er negativ for hvordan det offentlige fremstår som arbeidsgiver. Dette medlem peker på den livsviktige jobben ansatte i norske sykehus gjør, og på de store rekrutteringsutfordringene denne sektoren står overfor fremover. Dette medlem vil advare mot å velge en arbeidsgiverpolitisk linje som svekker sektorens attraktivitet for unge som skal velge seg en yrkesvei.

Dette medlem vil likevel slutte seg til forslaget, det er ikke Stortingets oppgave å vurdere når liv og helse er truet.

Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til forslaget.