Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, Martin Henriksen, Audun Otterstad, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre,
fungerende leder Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun
Lysbakken, viser til proposisjonen.
Komiteen viser til behandlingen
av Dokument 8:11 S (2015–2016) og Innst. 218 S (2015–2016), som
ber regjeringen sikre at lærere utdannet før 1. januar 2014 får
dispensasjon fra kompetansekravene, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte med forslag til nødvendige lovendringer. Det skal fortsatt
være skoleeieres ansvar å sikre at kompetansekravene oppfylles.
Dispensasjonen skal ikke vare lenger enn til 1. august 2025.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener lovforslaget som
regjeringen fremmer i proposisjonen, oppfyller stortingsflertallets
vedtak 599. Flertallet viser
til at departementet ikke har sendt forslaget på høring, slik det
normalt gjøres i lovsaker, og begrunner dette med at Stortinget
allerede har fattet et klart og detaljert vedtak, og at saken er
tilstrekkelig belyst av tidligere høringer. Flertallet støtter departementets
vurdering.
Komiteen viser
videre til at departementet legger til grunn at lovendringen vil
gjelde samtlige lærere med allmennlærerutdanning og samtlige av
de lærerne som før 1. januar 2014 oppfylte tilsettingskravet gjennom
annen utdanning, og at dispensasjonen skal vare fram til 1. august
2025.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har merket seg at regjeringen
har endret Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og på den bakgrunn
har et godt grunnlag for å vurdere om kompetansekravene blir oppfylt.
Likeledes støtter flertallet opp
under strategien «Kompetanse for kvalitet» og mener at en fortsatt
sterk satsing på videreutdanning er helt avgjørende for å imøtekomme
lærernes kompetansebehov innenfor et bredt spekter av skolens oppdrag.
Komiteen viser
til at departementet ikke opphever forskriftskravene om kompetanse
for undervisning i matematikk, engelsk, norsk, norsk tegnspråk og
samisk for denne gruppen lærere, men at forskriften likevel endres
slik at det også fremgår at det er gitt tidsbegrenset dispensasjon. Komiteen støtter målsettingen
om at konkrete kompetansekrav i fag skal sikre elevene undervisning
av høyere pedagogisk og faglig kvalitet, og komiteen viser derfor til at
det er tverrpolitisk enighet om å stille konkrete krav til kompetanse
for å undervise i grunnskolen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er enig om å gi en tidsbegrenset
dispensasjon fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget
i opplæringsloven § 10-2. Flertallet mener at dette kan
imøtekomme noe av den kritikken som tidligere er fremmet fra lærerorganisasjonenes
side.
Komiteen vil
samtidig understreke skoleeieres særskilte ansvar for å sikre at
lærere som omfattes av den tidsbegrensede dispensasjonen, får tilbud
om den videreutdanningen som er nødvendig innen fristens utløp. Komiteen mener
at utdanningsmyndighetene, både nasjonalt og lokalt, må søke å finne
løsninger på eventuelle utfordringer som oppstår underveis i samarbeid
med blant andre KS og lærerorganisasjonene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at innføringen av
kompetansekrav som ble vedtatt under den rød-grønne regjeringen, hadde
sterk støtte i skolesektoren. Flertallet merket seg imidlertid
at regjeringen Solbergs lovforslag, om å gi kompetansekravene for
undervisning tilbakevirkende kraft for lærere utdannet før 1. januar 2014,
ble mottatt med sterke innvendinger fra flere høringsinstanser.
Til tross for dette ble loven vedtatt i Stortinget, Lovvedtak 95
(2014–2015). Vedvarende uro i sektoren over hvordan loven skulle
implementeres og de konsekvenser den nye loven fikk, medførte ny
behandling av saken i forbindelse med Dokument 8:11 S (2015–2016),
der Stortinget også voterte over mindretallsforslag om å endre regelverket
slik at lærere med godkjent utdanning før 1. januar 2014 fortsatt
skulle gis full undervisningskompetanse. Flertallet erkjenner at flertallet
på Stortinget ikke ønsker å endre lovens tilbakevirkende kraft.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at innføringen
av kompetansekrav hadde sterk støtte i skolesektoren. Disse medlemmer merket
seg imidlertid motstanden rundt Stortingets beslutning om å la kompetansekravene
omfatte alle lærere, også de som fullførte lærerutdanningen før
1. januar 2014. På grunn av usikkerheten rundt hvordan loven skulle implementeres
og hvilke konsekvenser den fikk, ble det gjort vedtak i Stortinget
for å sikre at disse lærerne får en dispensasjon fra kompetansekravene
fram til 1. august 2025, og presisere at det fortsatt er skoleeiers
ansvar å sikre at kompetansekravene oppfylles. På denne bakgrunn
slutter disse medlemmer seg
til å gi en tidsbegrenset dispensasjon fra kravet om relevant kompetanse
i undervisningsfaget i opplæringsloven § 10-2.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens strategi
Lærerløftet, hvor det understrekes at regjeringen vil at alle lærere
i grunnskolen som underviser i de sentrale fagene matematikk, engelsk,
norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i faget. Målet er
at elevene skal lære mer på skolen. Disse medlemmer viser til at
faglig dyktige lærere er nøkkelen for å lykkes med det, og at dette
er prinsippet bak innføringen av kompetansekrav for alle lærere
som underviser i norsk, matematikk og engelsk. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i Innst. 218 S (2015–2016) og Innst. 352 L (2014–2015).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet merker seg at det er bred enighet om at
det skal være kompetansekrav for lærere i matematikk, norsk og engelsk.
På tross av dette har det vært uro rundt regjeringens forslag til
implementering av de nye kompetansekravene, blant annet når det
gjelder praktisk gjennomføring av kravene, at lærere kunne få problemer
når de søker ny jobb, eller at de skulle få stempel som «ufaglærte». Disse medlemmer mener
at dette ikke var tilstrekkelig omtalt og utredet av regjeringen
i Prop. 82 L (2014–2015). Disse medlemmer viser i den
anledning til at Arbeiderpartiet våren 2016 fremmet forslag i Stortinget
som hadde til hensikt å sikre en bedre implementering av de nye
kravene. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til behandlingen av Dokument
8:11 S (2015–2016) og Innst. 218 S (2015–2016). Disse medlemmer mener nå som
da at det er viktig å sikre at lærere som er utdannet før 1. januar
2014 eller har fullført «gammel lærerutdanning» etter 1. januar 2014,
beholder samme undervisningskompetanse som tidligere frem til 2025,
for å sikre at det blir en reell overgangsperiode. Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av at regjeringen følger opp vedtakene om å sikre at
videreutdanningstilbudene er riktig dimensjonert og tilpasset regionale
behov, samt at skoleeiere lager planer som skal gi lærere som mangler
kompetanse, gode muligheter til å tilegne seg denne kompetansen
innen 2025.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener kompetansekrav for undervisning
er ett av flere virkemiddel for å øke lærernes kompetanse og styrke
kvaliteten på opplæringen. Flertallet vil påpeke viktigheten
av at skolens samlede lærerkompetanse reflekterer behovet for økt
fagfordypning og et mangfold av fagkompetanse, og at det påhviler
staten og lokale skoleeiere et stort ansvar å ivareta dette. Flertallet ser
at innføringen av kompetansekrav i noen utvalgte fag kan gå på bekostning av
å sikre skolens helhetlige kompetansebehov, og viser i den forbindelse
til at av 10 820 søkere fikk 5 617 innvilget et videreutdanningstilbud.
Av disse fikk 74 lærere tilbud innen praktisk-estetiske fag. Dette
står i sterk motstrid til de anbefalingene Ludvigsen-utvalget fremmet
i NOU 2015:8 for å styrke elevenes kompetanse i å skape og utforske
for å kunne møte kompetansebehovet i framtidens arbeids- og samfunnsliv. Flertallet vil
på denne bakgrunn minne om komiteens merknad i Innst. 19 S (2016–2017):
«I tillegg til god
basiskunnskap i det som til nå er definert som grunnleggende ferdigheter
og basisfag, har elevene behov for å utvikle evne til kritisk tenkning
og kreative ferdigheter for å finne nye svar på fremtidens utfordringer.
I tråd med Ludvigsen-utvalgets anbefalinger mener komiteen at fremtidens
krav til kunnskap fordrer kompetanse i de kreative fagene. De praktisk-estetiske
fagene utfordrer andre sanser og evner enn de såkalte basisfagene.
Men for at de praktiske og estetiske fagene skal ha den virkningen vi
ønsker, må lærerne også i dette faget ha god kompetanse. I 2005
manglet 50 pst. lærere under 30 år som underviste i praktisk-estetiske
fag i grunnskolen, studiepoeng i disse fagene. I 2014 var tallet
økt til nesten 70 pst. Etter innføring av Kunnskapsløftet og de
nye lærerutdanningene, der disse fagene ikke lenger er obligatoriske,
er det nå svært få som velger praktisk-estetiske fag i grunnskolelærerutdanningen».
Flertallet viser til at komiteens
flertall har bedt regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med
en plan for rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske
fagene. Flertallet mener
dette må sees i sammenheng med hvilke kompetansekrav for undervisning
som stilles, hvordan kravene innrettes, og i hvilken grad det innvilges
søknader til videreutdanningstilbud i praktisk-estetiske fag.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti støtter innføring av kompetansekrav for
lærere og vil at alle lærere i grunnskolen som underviser
i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha
fordypning i faget. Disse
medlemmer viser herunder til behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016)
Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av kunnskapsløftet,
og Innst. 19 S (2016–2017), hvor disse medlemmer tar til orde
for innføring av kompetansekrav også for lærere som skal undervise
i praktisk-estetiske fag.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
imidlertid at lærere med godkjent lærerutdanning fra før 2014 burde
gis undervisningskompetanse etter de kravene som gjaldt før 2014.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere innføring av en rett og plikt til etter-
og videreutdanning for lærere og komme tilbake til Stortinget i
løpet av våren 2017 med hva dette vil innebære, inklusive økonomiske
og administrative konsekvenser som må påregnes.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener blant
annet at det bør stilles kompetansekrav for undervisning i kunst
og håndverksfaget. Disse medlemmer fastholder
videre sin kritikk om at kompetansekrav for undervisning ikke skal
ha tilbakevirkende kraft og omfatte lærere som tidligere hadde godkjenning
for undervisning i alle fag. Disse medlemmer mener regjeringen
Solberg sender et svært uheldig signal til sektoren, og at endringen
er tuftet på mistillit overfor lærere som i mange år har opparbeidet
stor realkompetanse i å undervise elever i de aktuelle fagene. Disse medlemmer minner i
denne forbindelse om at Stortingets flertall i forbindelse med behandlingen
av Meld. St. 28 (2015–2016) har uttalt at det bør innføres en tillitsreform
i skolen. Den uroen og kritikken mot regjeringens avskilting av
tusenvis av lærere viser viktigheten av å bygge tillit og lytte
til faglige råd når politikk skal utformes og implementeres.
Disse medlemmer mener videre
at regjeringen Solberg dessuten viser en snever forståelse av lærernes
undervisningskompetanse og hva som sikrer høy kvalitet på opplæringen,
når dette utelukkende knyttes til antall studiepoeng i fag. Disse medlemmer mener
at ved å gi kravene tilbakevirkende kraft underkjennes skoleledelsens
ansvar og faglige vurderinger. De besitter god kjennskap til skolens
behov og bør ha et stort handlingsrom til å forvalte lærerressursene
slik de mener er best for elevenes opplæring. Disse medlemmer mener det er
svak utnyttelse av statlige ressurser når lærere som åpenbart er
kvalifisert til å undervise i fag de nå ikke er lenger er godkjent
for, tar opp sårt tiltrengte studieplasser som burde ha kommet andre
lærere til gode og kunne gitt skolene et tiltrengt løft i andre
fag som skolene mangler kompetanse i.
Disse medlemmer mener for øvrig
at innføringen av nye kompetansekrav som gis tilbakevirkende kraft,
må fullfinansieres av staten, uten at lærere gjennom egenandel blir
avkrevd å bekoste pålagt videreutdanning. Det er oppsiktsvekkende
at dette ikke er foreslått inn i regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2017. Å trekke tilbake tidligere godkjent utdanning og pålegge
lærere tvungen videreutdanning er en belastning for den enkelte
og gir utfordringer for skolene. Urimeligheten blir ekstra tydelig
når lærerne i tillegg avkreves egenandel.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader i Innst. 218 S (2015–2016), der det understrekes
at dette medlem mener
at Stortinget under behandlingen av Prop. 82 L (2014–2015) tok til
orde for en ordning utformet slik at allerede utdannede lærere som
er omfattet av kompetansekravene, ble gitt ti år til å gjennomføre
nødvendig videreutdanning, samt at innføringsperioden etter dette medlems syn
må utformes slik at overgangen blir reell for den enkelte lærer
som omfattes av bestemmelsen. Dette medlem ser det slik at
forslaget om tidsbegrenset kompensasjon fra kravet om relevant kompetanse
imøtekommer disse hensynene, og støtter lovforslagene.