Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari
og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, understreker
at personvern handler om retten til et privatliv og retten til å
bestemme over egne personopplysninger. Dette er retten til privatlivets
fred.
Komiteen viser til at alle
mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Enkeltmennesket har rett
på en privat sfære som man selv kontrollerer, hvor den enkelte kan
handle fritt uten tvang eller innblanding fra staten eller andre
mennesker.
Komiteen minner om prinsippet
som er forankret i Den europeiske menneskerettskonvensjon
artikkel 8, hvor det heter:
«Enhver har rett
til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.»
Komiteen minner om at Stortinget
den 13. mai 2014 vedtok å styrke vernet om den personlige integritet
ved å ta bestemmelsen om personvern inn i Grunnloven.
Hva Datatilsynet
angår viser komiteen til
at tilsynet skal medvirke til at den enkelte ikke skal bli krenket
gjennom bruk av opplysninger som kan knyttes til ham eller henne.
Datatilsynet ble
etablert 1. januar 1980 og er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt
underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Etaten er både
tilsyn og ombud i personvernsaker.
Komiteen mener Datatilsynets
og Personvernnemdas årsmeldinger gir en god oversikt over virksomheten
i 2015 og de prioriteringene og de problemstillinger som har preget
arbeidet.
Komiteen viser til at Datatilsynet
i tillegg til de lovpålagte oppgavene som konsesjoner, kontroll og
tilsyn også driver en utstrakt informasjons- og veiledningsvirksomhet.
Komiteen viser til at Datatilsynet
i tillegg har valgt å arbeide mer inngående med noen temaer som stiller
samfunnet overfor noen særskilte utfordringer, og som går ut over
meldingsperioden. Her nevner meldingen personvernutfordringer i
helsesektoren, skole- og utdanningssektoren, justissektoren og digitalisering
av offentlig sektor.
Komiteen mener det er positivt
at det arbeides langsiktig med disse områdene.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet merker seg Datatilsynets påpeking av at
en del offentlige virksomheter ikke etterlever personvernlovgivningen
på en tilfredsstillende måte. Dette må følges opp ved at overordnet
myndighet griper inn, eventuelt gjennom skjerpede bestemmelser.
Komiteen merker
seg at det også i 2015 har vært en aktiv diskusjon om personvernspørsmål
både i Norge og internasjonalt. Norge har tatt aktivt del i EUs
diskusjoner om utviklingen av et nytt personvernregelverk.
Komiteen understreker at slik
personvernutfordringene utvikler seg, blir det stadig viktigere
med et samarbeid om personvern mellom europeiske land, både fordi
vi står sterkere med et felles lov- og regelverk, og fordi de europeiske
datatilsynene får større gjennomslag når de utveksler erfaringer
og er koordinerte.
Komiteen er tilfreds med at
Datatilsynet i 2015, i tillegg til sine ordinære informasjonsoppgaver,
konsesjonsbehandlinger, tilsyn og kontroller, også har gått i dybden
på noen utvalgte temaer som er særlig viktige personvernområder.
I 2015 har Datatilsynet
særlig prioritert kompetanseheving i barnehager og skoler for å
sikre en god behandling av personopplysninger, de har sett på personvernutfordringer
ved digitalisering i offentlig sektor og på håndtering av personopplysninger
i helse- og omsorgssektoren.
Komiteen vil særlig peke på
det viktige arbeidet som gjøres for å øke kunnskapen om personvern i
barnehager og skoler. Dette handler både om å sikre gode rutiner
for hvordan personopplysninger skal behandles, og om å øke kunnskapen
om nettvett og personvern blant barn og unge som tilbringer mye
tid i sosiale medier.
Komiteen har merket seg at
Datatilsynet også utga en rapport om hvordan kommersielle selskapers bruk
og omsetning av personopplysninger utfordrer personvernet, blant
annet ved at brukerne av ulike tjenester ikke alltid er klar over
hva opplysningene brukes til, eller i hvilken grad man kan reservere
seg mot at egne personopplysninger deles med andre.
Komiteen mener at det er viktig
å bidra til større bevissthet om disse problemstillingene, og merker
seg at regjeringen også har fulgt dette opp og gitt personvernspørsmål
bred omtale i Meld St. 27 Digital agenda for Norge. IKT for en enklere
hverdag og økt produktivitet, som ble lagt frem av regjeringen i
april 2016.
Komiteen viser til at EU i
2015 var i sluttfasen med å vedta en ny forordning om personvern.
Dette er et viktig arbeid som også vil påvirke Norge. Det vil i
tiden som kommer være viktig at norske personvernmyndigheter prioriterer
både iverksetting, bygging av nødvendig kompetanse og utadrettet
informasjon høyt.
Komiteen er innforstått med
at EU i april 2016 vedtok en ny generell forordning om behandling
av personopplysninger som skal erstatte det någjeldende personverndirektivet
som er gjennomført i personopplysningsloven.
Samtidig ble det
vedtatt et direktiv om behandling av personopplysninger i politiet
og straffesakskjeden som skal erstatte den gjeldende rammebeslutningen
som er gjennomført i politiregisterloven.
Forordningen gjelder
fra mai 2018, og direktivet har gjennomføringsfrist i mai 2018.
Rettsaktene er henholdsvis
EØS- og Schengen-relevante, og skal gjennomføres i norsk rett.
Komiteen mener det er viktig
å bekjempe alvorlig kriminalitet på en effektiv måte innenfor rammene
av Den europeiske menneskerettskonvensjonen og med respekt for personvernet.
Komiteen viser til at den
teknologiske utviklingen medfører stadig nye utfordringer for personvernet,
og mener derfor at det offentliges ansvar for å ivareta borgernes
personvern blir stadig viktigere. Datatilsynet og Personvernnemnda
er helt sentrale i dette arbeidet, og komiteen mener årsmeldingene som
er lagt frem, viser at det er lagt ned en betydelig innsats på en
rekke områder.
Komiteen vil fremheve Datatilsynets
ombudsrolle, herunder tilsynets evne og vilje til å bidra med kunnskap
på personvernområdet og delta i viktige debatter, som etterretningens
adgang til å drive mer generell overvåkning på Internett og det
internasjonale engasjementet knyttet til Big Data.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at
EU-domstolen i dom 8. april 2014 konkluderte med at datalagringsdirektivet
er ugyldig.
Som en følge av
dette bestilte Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet
en juridisk vurdering av de norske datalagringsbestemmelsene. Utredningen
ble overlevert departementene i oktober 2015 og konkluderte med
at det er tvilsomt om dagens norske lagringslov, som ikke er satt
i kraft, lar seg forene med Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Disse medlemmer har også merket
seg at utredningen også viser til at spørsmålet om hvorvidt datalagring
som sådan er i strid med charteret, står uløst, og anfører at det
er grunn til å tro at EU-domstolen vil uttale seg om det prinsipielle
spørsmålet i en pågående sak – den såkalte Tele2-saken.
Disse medlemmer merker seg
på bakgrunn av konklusjonen i utredningen at Samferdselsdepartementet
vil avvente Tele2-saken før det tas stilling til de norske reglene.
Videre merker disse
medlemmer seg at EUs generaladvokat nylig har kommet med en
uttalelse i Tele2-saken, og at dom må kunne antas å foreligge om
ikke lenge.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at vern om ens privatliv og
egne personopplysninger blir utfordret i stadig større grad i et
digitalisert samfunn. Ikke bare gjelder det alle opplysninger som
blir samlet i offentlige registre og helsejournaler, men også det
presset som oppleves av den enkelte innbygger om å inngå avtaler
om bruk av personopplysninger i ulike sosiale medier.
Mange av disse avtalene
som inngås for å bruke sosiale medier, er delvis kompliserte og
vanskelig tilgjengelige språkmessig. De kan også framstå som uklare
på hva den enkelte bruker faktisk gir tjenesteleverandørene muligheter
til å gjøre når det gjelder bruk av personlige opplysninger.
Disse medlemmer mener at Datatilsynet
og Personvernnemnda er svært viktige verktøy for å informere om
og overvåke utviklingen i et stadig mer digitalisert samfunn.
At innbyggerne skal
føle trygghet og være sikre på at personopplysninger som blir samlet
inn, ikke misbrukes eller kommer på avveie, er grunnleggende viktig.
Disse medlemmer viser til
at Datatilsynet spesielt peker på at digitaliseringen av offentlig
sektor blir tilrettelagt slik at en får god informasjonsflyt mellom
virksomhetene, og at det da er vesentlig å sikre et godt personvern
ved slik utveksling av informasjon, og at sikkerheten for personvernet
er fullt ut til stede også når offentlige og private aktører utveksler
informasjon om den enkelte innbygger gjennom digitale registre.
Det er også vesentlig
at den enkelte innbygger får god informasjon om hvilke instanser
som utveksler og behandler informasjonen, og hva som er formålet med
slik behandling, slik at hver enkelt innbygger kan være i stand
til å sikre og trygge sitt eget personvern.
Disse medlemmer viser videre
til Datatilsynets omtale av personvernet innenfor helse- og velferdsområdet.
Det skjer store endringer i helse- og omsorgssektoren hvor stadig
flere personopplysninger blir digitalisert som en del av effektiviseringen
og forenklingen i offentlig sektor.
Dette er en utvikling
som er nødvendig og riktig og kan bidra til at den enkelte får raskere
hjelp og svar fra helse- og omsorgstjenestene. Utfordringen er allikevel
tydelig ved at det er mange aktører og ulike organiseringer, noe
som gjør at ansvarsforholdene kan bli utydelige.
Disse medlemmer mener det
er viktig at sensitive registre beholdes under nasjonal kontroll
og styring.
Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av at Datatilsynet og Personvernnemda er i stand til
å gjennomføre tilsyn og kontroller samt følge opp de klagesaker
som innkommer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med en redegjørelse for hvordan Norge
ytterligere kan sikre innbyggere og næringsliv mot at sensitive
opplysninger kan bli tappet fra datasystemer og telefoner.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet understreker at etter at datalagringsdirektivet
er kjent ugyldig, er det viktig å nøye vurdere de forslag som kommer
til å erstatte direktivet. EUs nye utkast til en generell personvernforordning
og et direktiv om behandling av personopplysninger vil ifølge meldingen
innebære at det må gjøres store endringer i norsk rett. Dersom det
forutsettes endringer som svekker våre personvernbestemmelser eller
som kommer i sterk konflikt med norsk rettsoppfatning, vil det være aktuelt
å anvende EØS-avtalens reservasjonsbestemmelser.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at Safe Harbor-avtalen nå er erstattet
av den nye Privacy Shield-avtalen. Dette medlem mener det var
riktig å så fort som mulig få på plass en ny avtale som var konform
med europeiske personvernstandarder, slik at dataoverføring mellom
Europa og USA kunne fortsettes på en juridisk forutsigbar basis.
Privacy Shield er som sådan viktig for både personvern og frihandel.
Samtidig ber dette
medlem Datatilsynet følge utviklingen og overprøvingen av
Privacy Shield nøye for å sikre at norsk personvern ikke er truet
av svakheter i Privacy Shield-avtalen.