Del
IV Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon – elektronisk kommunikasjon for
økt produktivitet og en enklere hverdag
Stortinget har bedt
regjeringen fremme en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon
(ekomplan). Stortingets bestilling er en god anledning for regjeringen
til å presentere viktige deler av ekompolitikken. Ekomplanen omhandler
derfor flere tema enn det som ble etterspurt av Stortinget.
Regjeringen legger
frem en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon som både skal
skape gode vilkår for konkurranse og innovasjon og samtidig sørge
for at folk over hele landet får sikre og gode tjenester. Ekompolitikken
må være fleksibel nok til å takle raske endringer, samtidig som
vi sikrer trygge ekomtjenester for brukerne og stabile rammebetingelser
for ekomtilbyderne som hvert år investerer store summer i raskere
mobil- og bredbåndsnett over hele landet.
God elektronisk kommunikasjon
legger til rette for økt produktivitet og en enklere hverdag. De senere
årene har det vært store endringer i måten ekomtjenester produseres
på og ikke minst i hvordan folk bruker elektronisk kommunikasjon.
Fasttelefonen blir raskt erstattet av mobiltelefoni og sosiale medier.
Nye nettbaserte tjenester utfordrer både ekomtilbyderne og ekommyndighetene.
Regjeringen vil at reguleringsprinsipper som minimumsregulering,
teknologinøytralitet og forutsigbare rammebetingelser skal ligge
fast, samtidig som reguleringen tar inn de store endringene som
bransjen er inne i.
Internett skal fungere
likt for alle. Regjeringen vil arbeide for at Internett fortsatt
skal være åpent og ikke-diskriminerende for alle typer kommunikasjon og
innholdsdistribusjon.
Leveringsplikten
på telefoni har vært en sentral del av ekompolitikken i mange år.
Formålet har vært å sikre alle husstander og bedrifter over hele
landet et minimumstilbud av kommunikasjonstjenester. Telenor har
hatt leveringsplikt på tjenester som telefoni, digital linje, betalingstelefoner,
telefonkatalog og tjenester til funksjonshemmede og andre sluttbrukere
med spesielle behov. Flere av de leveringspliktige tjenestene er
ikke lenger etterspurt eller har blitt erstattet av nye tjenester.
Regjeringen har opphevet leveringsplikten for betalingstelefoner,
elektronisk telefonkatalog og nummeropplysningstjenesten. Det skal
også vurderes om det er mulig å innføre bedre og mer effektive ordninger
enn de som leveres i dag for grupper med ulike funksjonsnedsettelser.
Planen drøfter også om leveringsplikten på tradisjonell telefoni
gradvis kan erstattes av bredbåndstilgang.
Bredbåndspolitikken
er viktig for at regjeringen skal nå målene som settes på en rekke
samfunnsområder. Det er fortsatt stor vekst i tilgang til bredbånd og
i bruk av bredbånd både i privatmarkedet og i bedriftsmarkedet.
Regjeringen vil legge til rette for fortsatt utbygging av mobilt
og fast bredbånd. Mobilt bredbånd og bruk av ekomtjenester på kollektivtransport
blir en stadig viktigere del av bredbåndspolitikken, og mobiltilbyderne
bygger for tiden ut bedre dekning langs vei og for togreisende.
Ekomtilbyderne bærer
store verdier for andre. Ekomnettene og -tjenestene må ha god sikkerhet
og være robuste mot utfall og angrep. De norske ekomnettene er i
dag sikrere og har færre utfall enn tidligere, samtidig som samfunnets
stadig økende behov for ekomnett og ekomtjenester gjør at sikkerhet
og beredskap er en viktig del av ekommyndighetens arbeid. Endringene
i ekomnettene og truslene mot kommunikasjonen må følges opp av endringer
i måten vi ivaretar sikkerheten i elektronisk kommunikasjon på.
Videre er godt kommunikasjonsvern viktig for tilliten til ekomtjenester.
Frekvenser inngår
som en avgjørende innsatsfaktor for tilbydere av mobilbaserte ekomtjenester
og for annen samfunnskritisk infrastruktur. I tillegg er tilgang
på frekvensressurser viktig for mange andre brukergrupper, som for
eksempel kulturliv, ideelle organisasjoner, industri, anleggsvirksomhet
og forskning. Regjeringen vil legge til rette for en effektiv utnyttelse
av frekvenser som bedrer dekningen for mobile tjenester.
Styring og forvaltning
av infrastrukturen for Internett blir viktigere i takt med Internetts
økende betydning for kommunikasjon og handel. Regjeringen vil arbeide
internasjonalt for å fremme gode forvaltningsprinsipper som åpenhet,
ansvarlighet, transparens, representativitet og habilitet i de organisasjoner
som kontrollerer grunnleggende deler av Internett.
Stadig mer av trafikken
i ekomnettene går mellom automatiserte tjenester. Det finnes allerede
en rekke enheter og systemer som kommuniserer med hverandre. Sensorer
snakker med alarmsystemer og pulsmålere, som igjen forteller mobilen
din hvordan det står til med hus og kropp. Dette kalles «tingenes Internett»
og er et område i rask vekst. Norge er et meget digitalisert land,
og folk er ivrige etter å ta nye løsninger i bruk. Regjeringen vil
legge til rette for en god utvikling av tingenes Internett i Norge.
Regjeringen
har satt følgende overordnede mål for ekompolitikken fremover:
-
Mobil og bredbånd
for vekst og deltakelse
-
Innen år 2020 skal
90 prosent av husstandene ha tilbud om minst 100 Mbit/s basert på
kommersiell utbygging i markedet.
-
På lang sikt er målet
at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd.
-
Det skal være mobildekning
der folk bor, jobber og ferdes.
-
Gode ekomnett skal
være en konkurransefordel for næringslivet over hele landet.
-
Ekommyndigheten skal
kartlegge etterspørsel etter og tilgang til infrastruktur som kan
nyttiggjøres av datasentre.
-
Det skal være enkelt
å bygge bredbåndsnett.
-
Reglene for legging
av bredbåndskabel langs kommunal og fylkeskommunal vei skal være mest
mulig ensartet.
-
Ekomtilbyderne skal
få rask tilgang til tilgjengelige frekvensressurser for sine behov.