Justis- og beredskapsdepartementet foreslår
i proposisjonen en tydeligere forankring av bestemmelsen om midlertidig
bevæpning i våpeninstruks for politiet i lov 4. august 1995 nr.
53 om politiet (politiloven) § 29. Forslaget setter også rammer
for hvilke situasjoner som kan begrunne midlertidig bevæpning. Disse
knyttes til politiets evne til å kunne håndtere en alvorlig trusselsituasjon.
Slik bestemmelsen er foreslått utformet innebærer den videre at
permanent bevæpning av politiet bare kan besluttes dersom dette
er hjemlet i lov.
Bestemmelsen fastsetter ikke noen absolutt
yttergrense for hvor lenge midlertidigheten kan vare. Det fremgår
imidlertid av våpeninstruksen § 3-2 tredje ledd at slik bevæpning
kan vare i tre måneder og at ytterligere forlengelse kan besluttes
for inntil åtte uker av gangen. Det fremgår videre av instruksen
at det er departementet som kan samtykke i midlertidig bevæpning.
På denne måten sikrer man at nødvendigheten av bevæpningen vurderes
med jevne mellomrom av departementet.
Endringsforslaget endrer ikke gjeldende
prinsipp om at norsk politi som hovedregel skal være ubevæpnet.
Regjeringen har nedsatt et utvalg som
skal utrede fremtidige bevæpningsmodeller for norsk politi. Utvalget
skal også se på erfaringene med midlertidig bevæpning og praktiseringen
av ordningen med fremskutt lagring av våpen i bil.
Det er viktig at Stortinget kan utøve
kontroll med departementets og politiets fullmakter slik at Stortinget
kan vurdere om disse utøves på en forsvarlig måte. Departementet
ser det derfor som naturlig at Stortinget holdes orientert når departementet
treffer beslutning om midlertidig bevæpning. Stortinget orienteres
på den måten Stortinget finner hensiktsmessig. Orientering kan for
eksempel gis av ansvarlig statsråd til Stortinget i plenum eller
til den utvidete utenriks- og forsvarskomité (DUUFK). I orienteringene til
DUUFK kan det også meddeles opplysninger som er gradert/taushetsbelagt
med de begrensninger dette setter for videreformidling av opplysningene.
Forslaget har ikke økonomiske eller
administrative konsekvenser.