Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar
J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti,
Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad,
fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, viser til at norsk næringsliv er i omstilling.
Et viktig utviklingstrekk er den betydelige teknologiske utviklingen
som skjer. Utviklingen, som kjennetegnes av økt bruk av roboter
og robotteknologi, sensorteknologi, økende bruk av avanserte materialer
og automasjon i produksjonsprosesser, åpner for helt nye produksjonsmetoder
og forretningsmodeller. Dette har stor betydning for fremtidens
industri i Norge, og det er av stor betydning at norske industrielle
miljøer er i stand til både å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Komiteen er
enig med forslagsstillerne i at utviklingen stiller nye krav til
industriell utvikling i Norge, ikke minst når det gjelder hvordan vi
skal koble sammen kompetanse mellom ulike prosjekter og ulike næringer
eller industrielle sektorer.
Komiteen deler forslagsstillernes
intensjon bak forslaget om opprettelse av et toppindustrisenter.
Komiteen viser til brev av
13. oktober 2016 (vedlagt) fra næringsministeren, der også næringsministeren
uttrykker at hun mener et toppindustrisenter kan bli et næringspolitisk
viktig initiativ. Det fremgår av dette brevet at det allerede er
igangsatt et forprosjekt som ser nærmere på hvordan et toppindustrisenter
bør innrettes, organiseres og finansieres, samt hvordan et slikt
senter skal utføre sine oppgaver i praksis. Forprosjektet er delfinansiert
av Nærings- og fiskeridepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er av den oppfatning at et eventuelt toppindustrisenter
må utfylle, ikke erstatte, de eksisterende klyngevirkemidlene. Det
fremstår som hensiktsmessig at det nå påstartede forprosjektet gjennomføres
før det konkluderes om og hvordan et toppindustrisenter skal etableres.
Viktige nærings- og industriaktører, anført av Kongsberg Gruppen,
er direkte involvert i forprosjektet, og flertallet mener det er viktig
at disse også er involvert i prosessen fremover mot en eventuell
etablering av et toppindustrisenter. Et toppindustrisenters
organisering og rolle i fremtidens industriutvikling bør videre
utvikles i tett samarbeid mellom industriens aktører og staten.
Flertallet anser det som hensiktsmessig
at denne drøftingen tas videre i tilknytning til regjeringens varslede
stortingsmelding om norsk industri i 2017.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti viser til at digitaliseringen påvirker og vil
påvirke alle deler av norsk næringsliv. Det skaper store muligheter,
men vil også skape et skjerpet konkurransebilde hvor globale teknologiselskaper
i større grad konkurrerer med norske bedrifter. Verdikjeder og forretningsmodeller
endres, det være seg i mediebransjen, varehandel, transport eller
industri.
Disse medlemmer viser til at
den meget raske teknologiutviklingen krever evne til raske politiske
beslutninger. Berit Svendsen fra Telenor uttalte til DN 27. oktober
2016:
«Det har skjedd like
mye på teknologifronten fra 2014 til 2016 som det gjorde fra 1900
til 1970».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i
Innst. 266 S (2014–2015) om tiltak for å styrke norsk industri,
som ble behandlet i Stortinget i mai 2015, ba Stortinget regjeringen
om å legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår. Disse medlemmer ser det
som beklagelig at meldingen først er varslet til Stortinget i 2017. Disse medlemmer ser
med bekymring på tiden det tar for regjeringen å komme med viktige
fremtidsinitiativer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti viser til at selv om mange norske bedrifter er
gode til å ta i bruk teknologi, viser en rapport fra Nordisk råd
at norsk industri er minst digitalisert og automatisert i Norden.
Andre tall viser at mens Sverige og Danmark har 150 roboter per
10 000 industriansatt, har Norge 40. Disse medlemmer ser det som
avgjørende å sikre konkurransekraften i norsk industri, og mener
at Norge trenger en tydelig industripolitikk med virkemidler som
bygger opp under en rask digitalisering og teknologisk utvikling.
Disse medlemmer merker seg
at initiativet om et toppindustrisenter har bred støtte i nærings-
og arbeidsliv. Det er også støttet av LO og NHO. Disse medlemmer vil understreke
at offentlige myndigheter ikke bør være en bremsekloss for realiseringen av
dette initiativet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartietviser til at regjeringen helt siden
den tiltrådte har hatt stort fokus på omstilling av norsk økonomi,
herunder gjennomføring av tiltak som styrker norsk næringslivs og
norsk industris konkurransekraft. Regjeringen har blant annet gjennomført
en rekke vekstfremmende skattereduksjoner og styrket satsing på
næringsrettet forskning og innovasjon med 2,7 mrd. kroner
siden 2013, inkludert regjeringens forslag til statsbudsjett for
2017. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 også
foreslår å bevilge 50 mill. kroner til opprettelse av Katapult,
og at regjeringen allerede har bidratt til igangsettelse av et forprosjekt for
et toppindustrisenter, herunder med finansiering av dette. Disse medlemmer er
av den oppfatning at regjeringen opptrer som noe helt annet enn bremsekloss,
både i nærings- og industripolitikken generelt og når det gjelder
initiativet om et toppindustrisenter spesielt. Snarere tvert imot
mener disse medlemmer at
regjeringsskiftet i 2013 ga en ny fart i norsk nærings- og industripolitikk,
etter at denne i den rød-grønne regjeringens tid ga lite rom for
utvikling av annen industri enn den petroleumsrelaterte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at initiativet til Toppindustrisenteret kommer fra
Kongsberg Gruppen, og at Telenor og Statoil er sentrale i utviklingen. Disse medlemmer mener
dette understreker betydningen av et langsiktig og strategisk statlig
eierskap, og understreker betydningen av de ringvirkningene disse
selskapene kan skape for norsk næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
den norske modellen har vært viktig for å øke produktiviteten og drive
innovasjon. Disse
medlemmer viser derfor til at en velfungerende norsk modell
er med på å styrke konkurransekraften til bedriftene. Robotisering
og digitalisering kombinert med norsk arbeidslivsmodell er en meget
kraftig kombinasjon, som gir store muligheter for å flytte produksjon
hjem. Teknologi gjør at lønnskostnader betyr mindre, og vi har høyt
kompetent arbeidskraft som er meget god på å ta i bruk teknologi
– og en arbeidslivsmodell som driver forbedringer og produktivitetsøkning. Disse medlemmer ser
med bekymring på den økende bruken av midlertidige ansettelser som
undergraver denne modellen.
Disse medlemmer viser til at
med dagens raske teknologiutvikling vil det å styrke ansattes kompetanse
i hele arbeidslivet være en viktig faktor for å lykkes med omstilling
og vekst for framtiden. Disse
medlemmer forventer at regjeringen gjennom behandlingen av
industrimeldingen avklarer alle forhold knyttet til etablering av
et toppindustrisenter, slik at det kan etableres snarest mulig.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at klyngene
på Kongsberg, Raufoss og Halden, som i dag er med i programmet «Klyngene
som omstillingsmotor», har hver sin kompetanse som er viktig. Disse medlemmer viser
til at miljøet på Kongsberg bidrar med kunnskap og kompetanse på
Systems Engineering, dvs. økt innovasjonstakt og kraft,
mens Raufoss med Lead Manufacturing har kompetanse på automasjon
og Halden på digitalisering og bruk av intelligent teknologi samt
realisering av smarte samfunn. Disse medlemmer er opptatt
av at disse tre viktige miljøene blir en del av toppindustrisenteret
med deres tunge og verdensledende kompetanse. Disse medlemmer vil peke på
at Smart Energy Markets i Halden besitter blant annet kompetanse
for nye forretningsmodeller i en digitalisert fremtid. Disse medlemmer mener
at vi allerede i dag skal ta lederskap og utnytte kompetansen ved
eksisterende næringsklynger, som miljøet i Halden.