Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre
Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina
Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland,
fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian
Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet,
Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til at Dokument 17
(2015–2016) omhandler årsrapporter for 2014 og 2015 fra Stortingets
delegasjoner til EFTA-parlamentarikerkomiteen og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen,
Europarådets parlamentarikerforsamling, Den interparlamentariske
union (IPU), NATOs parlamentariske forsamling og Organisasjonen
for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling.
Komiteen mener det er viktig
at Stortinget har et bredt engasjement i internasjonale spørsmål
og ser deltakelse i de parlamentariske forsamlingene som en verdifull
mulighet både til å fremme norske interesser og til å innhente mer
kunnskap om ulike tema i andre land.
Komiteen har merket seg at
også årsrapportene for 2014 og 2015 fra delegasjonen til EFTA-parlamentarikerkomiteene
og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen viser at deltakelsen der
gir god anledning til meningsutveksling med andre europeiske parlamentarikere
om viktige europapolitiske saker og grensesnittet mellom Norge og
sentrale EU-relaterte institusjoner. I 2014 og 2015 har ellers forhandlinger
om internasjonal handel, herunder TTIP-avtalen mellom USA og EU,
vært et gjennomgående tema for diskusjon i EØS-komiteen.
Komiteen viser til at konflikten
mellom Russland og Ukraina, migrasjons- og flyktningkrisen samt
kampen mot terror med god grunn har vært tema i flere interparlamentariske
fora, ikke minst Europarådets parlamentariske forsamling og i NATOs
parlamentarikerforsamling. Også Den interparlamentariske union (IPU)
har hatt søkelys på terrorisme og migrasjon. Komiteen mener det er positivt
at IPU – som en mer global institusjon – bidrar til å løfte «den
glemte krisen» i Den sentralafrikanske republikk høyere på den internasjonale dagsordenen.
Den bredere sammensetningen av IPU bidrar etter komiteens syn også til at temaene
ikke bare belyses fra en europeisk synsvinkel eller ut fra hvordan
rike industrilands interesser berøres.
Komiteen er kjent med bekymringsfulle
trekk ved menneskerettighets- og demokratiutviklingen i Aserbajdsjan,
og finner det betimelig at dette er tatt opp i Europarådets parlamentarikerforsamling.
Komiteen har videre merket
seg at arbeidet i NATOs parlamentariske forsamling var preget av den
økonomiske krisen i mange av medlemslandene og dens betydning for
forsvarsbudsjettene, byrdefordelingen internt i alliansen, utviklingen
i Afghanistan og kriterier for opptak av nye medlemmer.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet merker seg at oppfølginga av deklarasjonen
frå NATO-toppmøtet i Wales om NATO sitt toprosentmål var eit sentralt
tema under hovedsesjonane i Haag (2014) og i Stavanger (2015). Denne medlemen understreker
betydinga av deklarasjonen frå Wales. Det er naudsynt at forsvarsalliansen
til eikor tid har ressursane som trengst for å forsvare heile NATO
sitt territorium. Denne
medlemen strekar under at det dei seinare åra har vorte dokumentert
eit alvorleg misforhold mellom sikkerheitsutfordringane og dei reduserte
forsvarsbudsjetta innan NATO-landa, ei utfordring som deklarasjonen
frå Wales var meint å møte.
Denne medlemen er nøgd med
at regjeringa forplikta Noreg til NATOs felles mål, og forventar
at regjeringa følgjer opp det ho sjølve har bunde Noreg til.
Komiteen vil
for øvrig framheve betydningen av at norske parlamentarikere i flere
internasjonale fora har bidratt til å øke oppmerksomhet og kunnskap om
viktige utfordringer i nordområdene og om maritim sikkerhet mer
generelt. Komiteen ser
dette som en god illustrasjon på hvordan norske parlamentarikere
kan supplere det arbeid som norske myndigheter for øvrig gjør for
å sikre økt politisk bevissthet og kunnskap om temaer hvor Norge
har klare interesser og verdier å forsvare.
Komiteen har videre merket
seg at rapportene også denne gang viser hvordan norske parlamentarikere,
både i OSSE- og i Europarådssammenheng, kan bidra til valgobservasjon
i land med ulike demokratiutfordringer.
Komiteen viser for øvrig til
den nærmere omtale av den enkelte delegasjons arbeid i deres respektive
årsrapporter.