Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at målet for forvaltningsrevisjonsrapporten har vært å vurdere om ungdom som har avbrutt videregående oppæring, får god oppfølging fra oppfølgingstjenesten og Nav-kontorene med sikte på videre opplæring eller arbeid.

Komiteen er kjent med at det er stor variasjon i kvaliteten på oppfølgingen av ungdommene i oppfølgingstjenestens målgruppe som ikke deltar i tiltak. Komiteen viser til at undersøkelsen viser at blant elevene som startet i videregående opplæring i 2009, har 71 prosent gjennomført etter fem år. Kun 58 prosent av ungdommene på yrkesfaglige programmer gjennomfører, mens tilsvarende andel på studieforberedende programmer er 83 prosent.

Komiteen vil fremheve betydningen av hovedfunnene: Det er stor variasjon i kvaliteten på oppfølging av ungdom som har avbrutt videregående opplæring, et fåtall av disse ungdommene er i tiltak som inkluderer læreplanmål, og samarbeidet mellom ulike aktører om en helhetlig oppfølging av disse ungdommene fungerer ikke godt nok.

Komiteen må konstatere at det fortsatt er et betydelig rom for forbedring, og at å oppnå tidlig kontakt med ungdommene er en viktig forutsetning for at disse unngår passivitet og kommer tidlig i gang med eventuelle tiltak.

De nasjonale målene sier at alle skal fullføre videregående opplæring og settes i stand til å ta videre studier eller gå ut i arbeid. Komiteen må, i likhet med Riksrevisjonen, konstatere at selv om gjennomføringsansvaret for å sikre de nasjonale målene er fylkeskommunalt, har Kunnskapsdepartementet det overordnede ansvaret for å sikre at de nasjonale målene på området nås.

Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet har iverksatt ulike satsinger for å styrke fylkeskommunenes oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid, og fremhever viktigheten av dette arbeidet. Arbeidet innebærer bl.a. opplæring av ansatte, «Ny GIV»-prosjektet og «Program for bedre gjennomføring». Komiteen mener i likhet med Riksrevisjonen at det er viktig at dette arbeidet videreføres.

Komiteen oppsummerer det dithen at den i hovedtrekk bekrefter Riksrevisjonens undersøkelse:

• Ungdom som oppsøker et Nav-kontor, må få en raskere og bedre oppfølging, slik at de ikke blir stående langvarig utenfor arbeidslivet.

• Kunnskapsdepartementet må i enda større grad innhente informasjon om kvaliteten på oppfølgingen som gis ungdom som har avbrutt videregående opplæring.

• Nav-tiltak bør i større grad inkludere læreplanmål, slik at ungdommene i større grad kan få gjennomført videregående opplæring, med generell studie/yrkeskompetanse eller med delkompetanse som mål.

Komiteen er kjent med at det gjøres en innsats for å redusere frafall og øke gjennomføringen i den videregående opplæringen, bl.a. gjennom statistikkverktøy for å følge fylkeskommunenes arbeid, endringer i forskrift til opplæringsloven og flere dialogmøter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre,viser til at det likeledes er behov for en arbeids- og velferdsetat med særskilt kompetanse på ungdommers behov og utfordringer på arbeidsmarkedet, og ungdom må få en enda tydeligere prioritering i hele Nav-systemet. Både oppfølgingen, arbeidsmarkedstiltakene og arbeidsformidlingen må bli skreddersydd for å få ungdom ut i arbeid.

Komiteen ser det som positivt at Kunnskapsdepartementet gjennom ulike satsinger samarbeider med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for å legge til rette for bedre oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid.

Komiteen viser videre til at dette økte samarbeidet mellom departementene er viktig, slik at de kan understøtte fylkeskommunens arbeid med målgruppens ulike behov gjennom en tidlig, tverrfaglig og koordinert innsats.

Komiteen vil fremheve departementets ansvar for å følge opp dette arbeidet. Likeledes vil komiteen understreke statsrådens aktive informasjonsplikt. Det vil si at det også skal rapporteres tilbake til Stortinget med ajourført informasjon når statsråden ser hvordan dagens tiltak ytterligere kan forbedres i tråd med anbefalingene fra Riksrevisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil understreke viktigheten av at ungdom fullfører påbegynte utdanningsløp. Flertallet mener at Riksrevisjonens rapport er alvorlig når det påvises at det i dag ikke er gode nok hjelpe- og tiltaksordninger for ungdom som av ulike grunner avbryter utdanningsløpet. Skal arbeidet mot frafall lykkes, må man være tett på ungdommen.

Først og fremst må det forebygges at frafall skjer. Men når ungdom avbryter utdanningsløpet, må plikten som fylkeskommunene og Nav i dag har til å følge opp, fungere slik at ungdom får hjelp til å komme tilbake til utdanning eller arbeid. Riksrevisjonens rapport viser til at dette ikke skjer for flertallet av ungdommene. Riksrevisjonen fremhever at Kunnskapsdepartementet må ta et nasjonalt ansvar for kvaliteten i arbeidet og sørge for ytterligere tiltak for å styrke systematikken i fylkeskommunenes og Navs arbeid mot ungdom som avbryter utdanningen. Flertallet slutter seg til denne vurderingen.

Flertallet er særlig bekymret for at Riksrevisjonen påviser manglende koordinering av innsats for oppfølging av ungdom med sammensatte behov. Et systematisk samarbeid mellom ulike statlige, kommunale og fylkeskommunale tjenester, som helsestasjon/helsevesen, ev. barnevern og pedagogisk-psykologisk tjeneste, må fungere dersom ungdom med særlige behov skal få den hjelpen som trengs.

Flertallet vil understreke at for mange av ungdommene kan verken oppfølgingstjenesten eller Nav-kontoret gi et tilstrekkelig tilbud alene. Det må etter flertallets syn være oppfølgingstjenestens ansvar å sikre et tverrfaglig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser med ansvar for målgruppen. Nav-kontorene må få et helt tydelig ansvar for å sikre samarbeid med andre tjenesteytere om å utarbeide en individuell plan for personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester.

Flertallet mener at det er uholdbart at så mange som to av tre ungdommer med sammensatte behov opplever store mangler i oppfølgingen. Nærere halvparten av dem som avbryter videregående opplæring, får ikke en aktivitetsplan hos Nav eller en oppfølgingsplan hos oppfølgingstjenesten. At ungdommen i tillegg opplever å gå lange perioder uten å bli fulgt opp av oppfølgingstjenesten eller Nav-kontoret, er uakseptabelt.

Flertallet viser til at det gjennom Riksrevisjonens intervjuer med ulike aktører kommer fram at utfordringer knyttet til taushetsplikt er en sentral forklaring på hvorfor det ikke er bedre samarbeid mellom ulike aktører. Flertallet vil understreke at bruk av samtykkeerklæringer kan bidra til bedre informasjonsutveksling og samarbeid, men at saksgjennomgangen viser at dette i liten grad innhentes. Det er også uklart hvem som har det koordinerende ansvaret når flere aktører er involvert. Flertallet mener at det er helt avgjørende at tjenestene tar i bruk samtykkeerklæring for å sikre at taushetsplikt ikke hindrer samarbeid om tilbud for ungdommen. Flertallet mener også at regjeringen må gjøre det helt klart hvem som har koordineringsansvaret når ungdom har bruk for tverrfaglige tjenester. Ellers vil oppfølging av ungdommen bli utilstrekkelig.

Flertallet vil peke på at mange ungdommer som avbryter utdanningsløp, har sammensatte behov og bruk for hjelp fra helsevesenet. Et tett samarbeid med helsetjenesten, slik som skolehelsetjeneste, fastlege, barne- og ungdomspsykiatrien, kan da være avgjørende. Flertallet viser til at depresjon hos ungdom er økende. Det er ikke tilstrekkelig med hjelp fra Nav eller oppfølgingstjenesten dersom ungdom har en ubehandlet alvorlig depresjon. I Prioriteringsutvalget, jf. NOU 2014:12, blir forebygging av depresjon hos unge trukket frem som en av tre folkehelsesatsinger som det i dag gjøres for lite av i Norge. Psykiske lidelser er i dag en av de store helse- og samfunnsutfordringene og en av de største årsakene til tapte arbeidsår og kostnader til uføretrygd og sykefravær. Tall fra levekårsundersøkelsene viser at andel med høy skår på psykiske plager har økt i den yngste aldersgruppen (16–24 år). Økningen er sterkest blant unge kvinner. Tall fra Reseptregisteret viser en sterk økning i antall som bruker antidepressiva for aldersgruppen 15–19 år fra 2004 til 2013. Blant unge menn økte antallet fra 1 280 til 1 839 (44 prosent økning) og blant unge kvinner fra 2 753 til 4 064 (48 prosent økning). Flertallet mener denne kunnskapen må tas med inn i arbeidet med å få ungdom tilbake til utdanning eller arbeid.

Flertallet vil også peke på at skolehelsetjenesten må involveres i arbeidet dersom ungdom skal tilbake til utdanning. I dag kan det være en utfordring at skolehelsetjenesten er vertskommunens ansvar, og ikke et fylkeskommunalt ansvar. Mange steder er også skolehelsetjenesten i videregående skole lite utbygd.

Flertallet vil derfor peke på at forebygging av depresjon hos ungdom er en av tre viktige folkehelsesatsinger som ville «lønne» seg. En annen er økt fysisk aktivitet, noe som gjelder alle alderstrinn. Disse klart dokumenterte forhold må legges til grunn for de tiltak som departementet velger å satse på.