I dokumentet fremmes
følgende forslag:
-
Stortinget ber regjeringen
instruere UDI om tolkning av § 88 i utlendingsloven om i hvilke
tilfeller aldersundersøkelse kan benyttes.
-
Stortinget ber regjeringen
utlyse midler til et forskningsprosjekt for utvikling av en metode
for psykososiale aldersundersøkelser.
-
Stortinget ber regjeringen
iverksette tiltak for å sikre at aldersuttalelser fra saksbehandlere
i Politiets utlendingsenhet og UDI er av god nok kvalitet, og at
aldersfastsettelse i vedtak synliggjøres i tilstrekkelig grad.
-
Stortinget ber regjeringen
iverksette tiltak for å sikre at aldersuttalelser fra omsorgssenter
og asylmottak foreligger i flere saker.»
I dokumentet
vises det til at for at enslige mindreårige asylsøkere skal få innfridd
rettighetene de har krav på, må norske myndigheter vite om en asylsøker er
over eller under 18 år.
Mange har ikke identitetsdokumenter
som norske myndigheter anser å ha tilstrekkelig notoritet til å dokumentere
alder. En del asylsøkere vet ikke nøyaktig når de ble født. Det
forekommer også at voksne bevisst oppgir å være under 18 år for
å oppnå fordelene som barn får i asylprosessen, eller at barn bevisst oppgir
å være voksne.
Dagens medisinske
aldersundersøkelser er omstridte i medisinskfaglige miljøer.
Ifølge Utlendingsdirektoratet
(UDI) er den medisinske aldersundersøkelsen «på nåværende tidspunkt den
mest objektive og faglig begrunnede vurderingen av søkerens alder»,
og er tungtveiende når UDI fastsetter asylsøkeres alder.
I en rapport fra
mars 2016 konkluderer Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og
Redd Barna med at dagens praksis for aldersvurderinger bryter med
utlendingsloven og FNs retningslinjer.
Forslagsstillerne
mener at overforbruk av usikre medisinske aldersundersøkelser kan
føre til feilvurderinger av alder. Medisinske aldersundersøkelser
er også svært kostnadskrevende og kan være psykisk belastende for
søkerne.
Forslagsstillerne
mener at psykososiale aldersundersøkelser som et tillegg til medisinske
aldersundersøkelser vil være i tråd med FNs anbefalinger og bidra
til mer solide aldersvurderinger ved tvil om alder.
Det ser ut til å
være behov for forskning på feltet.
UDI er åpne for psykososiale
aldersundersøkelser. Slike undersøkelser støttes også av UNICEF Norge
og fagpersoner ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse
og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Forslagsstillerne
peker på at NOAS og Redd Barnas rapport synliggjør at aldersuttalelser
fra saksbehandlere i Politiets utlendingsenhet og UDI er av for lav
kvalitet. Godt begrunnede aldersuttalelser fra saksbehandlere og
ansatte på omsorgssenter og mottak vil bidra til mer solide aldersvurderinger.
Forslagsstillerne
viser til at et bredt flertall på Stortinget er enig om behovet
for å utrede nye og mer treffsikre metoder for alderstesting av
barn.
Det vises for øvrig
til dokumentet for nærmere beskrivelse av forslaget.