Meldingens innhold og rammer

Meldingen legger til grunn følgende definisjon av friluftsliv: «Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse». Denne definisjonen ble også lagt til grunn i den første stortingsmeldingen om friluftsliv fra 1987 og den siste stortingsmeldingen fra 2001.

Forståelsen av friluftsliv som legges til grunn inkluderer også ferdsel og opphold i grøntområder inne i byer og tettsteder, som for eksempel parker og andre grønnstrukturer. Motorisert ferdsel omfattes ikke av friluftslivsbegrepet, slik det er definert i den offentlige friluftslivspolitikken. Det er samhandlingen mellom fysisk aktivitet og naturopplevelse som regjeringen ønsker å legge til rette for og fastsette en politikk for i denne stortingsmeldingen. Med naturopplevelse menes også å oppleve kulturminner i natur, og å forstå og oppleve landskapets historie.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at enda flere kan utøve friluftsliv jevnlig, og at de som i dag er lite fysisk aktive kan bli mer aktive gjennom friluftsliv. Satsing på arealene i nærmiljøet er viktig, og parkene og grønnstrukturene i byer og tettsteder er viktige for rekreasjon og friluftsliv, spesielt for hverdagsaktiviteten.

I meldingen legges det frem en rekke tiltak og føringer for statens arbeid med friluftsliv i årene fremover, med overordnet mål om at enda flere skal utøve friluftsliv jevnlig. Både ivaretakelse og tilrettelegging av arealer, og opplæring og stimulering til friluftsliv er avgjørende for å kunne bidra til å nå denne målsettingen. Rekruttering av barn og unge til friluftsliv er sentralt i meldingen.

Nasjonale mål for friluftslivspolitikken

Regjeringens hovedmål er at befolkningen utøver friluftsliv jevnlig. På bakgrunn av prioriteringene i det statlige friluftslivsarbeidet og premissene for et aktivt og utbredt friluftsliv foreslår regjeringen følgende nasjonale mål for friluftslivspolitikken:

• Friluftslivets posisjon skal ivaretas og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle.

• Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.

Det er i meldingen beskrevet friluftslivets egenart og helseverdier og friluftslivets historikk i Norge.

Friluftslivets folkehelseverdier

Et hovedmål innenfor folkehelsearbeidet er å øke den jevnlige fysiske aktiviteten i befolkningen. Friluftsliv inneholder den verdifulle samhandlingen mellom fysisk aktivitet og naturopplevelse, som gir friluftsliv den store verdien for psykisk og fysisk helse. Satsing på friluftsliv er en viktig del av folkehelsearbeidet, og sentralt i regjeringens målsetting om å bedre folkehelsen.

Regjeringen vil:

• Ivareta det norske friluftslivets historiske og tradisjonelle egenart og særpreg, samtidig som det åpnes for nye friluftslivsaktiviteter og nye måter å utøve friluftsliv.

• Ivareta friluftsliv som en levende og sentral del av norsk kulturarv og nasjonale identitet, og som en viktig kilde til høyere livskvalitet og bedre helse.

Friluftsloven og allemannsretten

Allemannsretten til ferdsel, opphold og høsting som er nedfelt i friluftsloven, er av stor betydning for mulighetene til å utøve friluftsliv.

Friluftsloven fra 1957 ble til i en tid da særlig fotturer og høstingsaktiviteter utgjorde kjernen i friluftslivet i Norge. Konfliktsituasjonene loven tok sikte på å løse gjaldt i hovedsak mellom grunneierinteressene og allmennhetens interesser. Friluftsloven er endret flere ganger siden 1957, senest i 2011, og endringene har bidratt til å klargjøre og styrke allemannsretten.

Friluftslivet i Norge har siden loven ble vedtatt blitt stadig mer mangfoldig. Flere aktiviteter er kommet til og flere brukergrupper deltar i friluftsaktiviteter. Velstandsutviklingen har ført til at folk bruker fritiden sin annerledes enn for noen tiår siden, og som blant annet vises ved villighet til å reise lenger, investere i mer utstyr og prøve ut nye friluftslivsaktiviteter.

I meldingen er det gitt en gjennomgang av spørsmål knyttet til endringer i friluftsloven eller annet lovverk som følge av et endret og mer mangfoldig friluftsliv, spørsmål om restriksjoner på ferdsel i verneområdene, forholdet mellom grunneier og allmennhet, spørsmål om å fastsette en sentral forskrift til friluftsloven om telting og ferdsel i innmark, regelverket for avgiftsinnkreving for tilgang til friluftslivsområder, og spørsmål om endringer i annet lovverk.

Det vises til at utvikling mot et mer mangfoldig friluftsliv og økende urbanisering og økende deltagelse i friluftsliv vil trolig innebære ytterligere utfordringer for allemannsretten, og det kan oppstå behov for økt regulering eller tilrettelegging for ulike typer ferdsel. Reguleringer kan innebære at ulike aktiviteter begrenses til bestemte tidspunkt eller til bestemte arealer, og slik regulering kan vedtas av kommunene i lokale forskrifter etter friluftsloven.

Et alternativ til økt regulering kan være økt satsing på veiledning om allemannsretten, herunder plikten til hensynsfull og aktsom opptreden. Friluftsloven § 11 gir en generell plikt til å opptre varsomt og hensynsfullt for å ikke volde skade eller ulempe for grunneier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Bestemmelsen omtales gjerne som en «allemannsplikt». De fleste konfliktene i dagens friluftsliv vil etter regjeringens oppfatning kunne løses dersom aktsomhetsplikten i friluftsloven § 11 etterleves. En rekke frilufts- og idrettsorganisasjoner har gått sammen om å konkretisere «allemannspliktene» som rettesnorer for god oppførsel. Regjeringen ser dette som et viktig konfliktdempende tiltak, og vil oppfordre kommunene til å forsøke å løse konflikter gjennom veiledning og tilrettelegging før det vurderes forskrifter som innskrenker allemannsretten.

Regjeringen mener det er viktig at fylkeskommuner, kommuner og frivillige organisasjoner samarbeider om informasjonsopplegg om allemannsretten.

Tilpasning av friluftsloven til nye friluftslivsaktiviteter

Regjeringen ønsker å legge til rette for nye friluftsaktiviteter uten at naturverdier og øvrig friluftsliv blir skadelidende. Regjeringen vil derfor vurdere å endre friluftslovens bestemmelser om ferdsel i utmark etter mønster av ferdselsbestemmelsen i vannressursloven. Det vil dermed ikke oppstå spørsmål om eksempelvis klatring, bruk av rulleski, hundespannkjøring, kiting eller paragliding er omfattet av ferdselsretten.

Når det gjelder ferdsel i innmark, mener regjeringen at det fortsatt bør gjelde et generelt skille mellom ferdsel til fots og ferdsel med fremkomstmidler, slik det i dag er regulert gjennom friluftsloven § 3 og § 3a.

Ferdsel i verneområdene

Regjeringen mener det bør være likebehandling av kommersiell og ikke-kommersiell aktivitet i nasjonalparker, og at oppmerksomheten bør rettes mot i hvilken grad ulike aktiviteter kan påvirke verneverdiene i det enkelte tilfelle. Regjeringen vil endre nasjonalparkforskriftene, slik at det utslagsgivende kriteriet for om organisert ferdsel er søknadspliktig er om ferdselen kan skade verneverdiene. Man vil også se på eventuelle konsekvenser for grunneierne og de bruksberettigede i nasjonalparkene.

Regjeringen vil foreslå at det i utgangspunktet skal være tillatt å sykle på eksisterende veier, stier og kjørespor i nasjonalparkene og i landskapsvernområdene, og vil endre verneforskriftene i tråd med dette. Nasjonalpark- og verneområdestyrene vil imidlertid få mulighet til å regulere slik ferdsel i nærmere angitte områder dersom verneformålet tilsier det. Endringene vil medføre at sykling som et utgangspunkt blir tillatt i store områder hvor det i dag er forbudt. Organisert ferdsel som kan skade verneverdiene, vil fortsatt være søknadspliktig.

I noen områder er det viktig at ferdsel reduseres eller unngås av hensyn til villreinen. Det vil derfor ved gjennomgangen av de enkelte verneforskriftene særlig vurderes om dagens reguleringer av bruk av sykkel skal videreføres helt eller delvis i de områdene som er viktige for villrein. Ved disse vurderingene vil det blant annet legges vekt på føre-var-prinsippet.

Det kan i visse tilfeller oppstå konflikter mellom ferdsel til fots og ferdsel på sykkel. Slike konflikter bør primært håndteres etter friluftsloven, og ikke gjennom vernebestemmelsene, dersom tilrettelegging eller veiledning ikke er tilstrekkelig.

Regjeringen mener at verneinteressene knyttet til fuglelivet må ha forrang fremfor andre interesser i fuglefredningsområdene. Dette er relativt små områder, som er svært viktige for mange fuglearter. En rekke av disse artene har dessuten en uheldig bestandsutvikling, og den samlede belastningen på fuglelivet i områdene er allerede stor.

Regjeringen vil utvikle besøksstrategier for verneområdene på Jærstrendene og Lista på samme måte som det nå utvikles for nasjonalparker. Hensikten er å tilrettelegge mer for ferdsel i de områdene der verneverdiene tåler dette, og kanalisere ferdselen utenom de områdene der dyrelivet er sårbart i de periodene av året der det er behov for det.

I arbeidet med økt skogvern legges det opp til at det i nye naturreservater åpnes for sykling på eksisterende stier og veier dersom verneverdier i området ikke er vurdert å være sårbare for slik påvirkning. I nye skogreservater er det ikke lenger fastsatt særskilt forbud mot teltleire, i motsetning til tidligere forskrifter. Idrettsarrangementer er i utgangspunktet forbudt, men kan etter søknad gjennomføres i begrenset omfang. Skirenn, terrengløp på eksisterende stier og o-løp er eksempler på idrettsarrangementer som i mange tilfeller kan gjennomføres uten å skade verneverdiene, og som i slike tilfeller vil kunne tillates etter søknad.

Grunneiers og allmennhetens interesser

Friluftsloven gir vide rettigheter for allmennheten. Men loven gir også en beskyttelse av grunneiers interesser. Dette gir seg blant annet utslag i bestemmelsene om begrenset ferdselsrett på innmark, ved at det ikke er lov å benytte private brygger uten samtykke, og ved at eier har anledning til å bortvise folk som opptrer hensynsløst eller skader eiendommen.

Den mest sentrale reguleringen i friluftsloven når det gjelder grensedragningen mellom grunneiers interesser og rettigheter og allmennhetens rettigheter er skillet mellom innmark og utmark. I utmark har allmennheten vesentlig mer omfattende rettigheter enn i innmark.

Regjeringen vil klargjøre grensen mellom utmark og innmark nærmere i revisjonen av rundskrivet til friluftsloven. Gjennom siste års praksis og uttalelser fra Høyesterett vil departementet klargjøre temaet gjennom veiledning og rundskriv. Regjeringen ser ikke behov for en lovendring på dette området. Bestemmelsen i friluftsloven § 11 om ferdselskultur og plikt til hensynsfull og varsom ferdsel er svært viktig for å unngå konflikter mellom allmennhet og grunneiere. Det er derfor viktig å spre kunnskap om denne plikten.

Telting i utmark og ferdsel i skogplantefelt og innmark

Regjeringen ønsker ikke å fastsette forskrift til friluftsloven om telting og med ytterligere regulering av ferdsel i innmark og skogplantefelt. Presisering av aktsomhetsregler om ferdsel i innmark og skogplantefelt vil bli inntatt i revidert rundskriv til friluftsloven. Videre vil informasjon og opplæring om plikten til varsom og hensynsfull ferdsel prioriteres.

For å bedre adgangen til telting i strandsonen ønsker regjeringen å oppfordre kommunene til å gå igjennom restriksjonene på telting i offentlige friluftslivsområder, fremfor at staten fastsetter en generell forskrift om telting i strandsonen.

Regjeringen vil:

• Endre friluftslovens ferdselsbestemmelser for utmark, slik at det åpnes for nye ikke-motoriserte ferdselsformer i friluftslivet.

• Åpne for sykling på stier og veier i nasjonalparker og landskapsvernområder.

• Vurdere reguleringene av bølgesurfing, brettseiling, kiting mv. i enkelte verneområder.

• Endre regelverket for organisert ferdsel i nasjonalparkene, slik at det blir likebehandling mellom kommersielle og ikke-kommersielle aktiviteter.

• Bidra til informasjonsarbeid om allemannsretten, herunder informasjon om plikten til varsom og hensynsfull ferdsel.

• Stimulere til økt samarbeid mellom landbruket, kommuner og frivillige organisasjoner om tilrettelegging for friluftsliv i landbruksområdene, herunder samarbeid om veier, stier, løyper og parkeringsplasser.

• Klargjøre nærmere grensen mellom utmark og innmark i revisjonen av rundskrivet til friluftsloven.

Friluftslivets arealer og infrastruktur

Arealplanlegging

Det er kommunene som gjennom sin arealplanlegging har den viktigste rollen i å ivareta arealer som er viktige for friluftsliv. Regjeringen legger til grunn at planer for ivaretakelse av naturarealer og sammenhengende forbindelser er en integrert del av den kommunale planleggingen. I dette ligger også bevaring og formidling av kulturminner og kulturhistorie både i og i tilknytning til disse arealene. Kulturminnene utgjør ofte viktige opplevelsesverdier, som sammen med naturområdene kan gi områdene en høy attraktivitet for friluftsliv. Ivaretakelse av grønnstruktur bør være et premiss ved utvikling av nye boligområder og annen utbygging i byer og tettsteder. Sammen med attraktive bygningsmiljøer, gater og plasser med høy kvalitet vil dette skape bymiljøer som innbyr til opphold og fysisk aktivitet.

Regjeringen legger vekt på at kommunene skal ha god kapasitet og relevant fagkompetanse til å utføre sine oppgaver. Regjeringen vil derfor tilrettelegge kurs, e-læring og nettbasert veiledning om miljøhensyn og friluftsliv i arealplanleggingen, rettet mot kommuner.

Sikring av friluftsområder

For å samle forvaltningen av de statlig sikrede friluftslivsområdene og for at større regioner skal få et mer helhetlig ansvar for friluftslivet, vil regjeringen vurdere fylkesmannens oppgaver knyttet til de statlig sikrede friluftslivsområdene med sikte på overføring til større folkevalgte regioner.

For å øke tilgangen til grønne områder i tettbygde strøk, er det behov for at strategisk plasserte, bebygde eiendommer kan sikres, slik at arealet kan frigjøres til friluftsliv. Regjeringen ønsker fortsatt å bidra til at kommunene kan sikre bebygde eiendommer som vil få en nøkkelfunksjon for allmennhetens friluftsliv.

Regjeringen vil gå gjennom teltingsforbudene i forskrifter som er statlig fastsatt.

Tilrettelegging og forvaltning

Det vises i meldingen til at selv om tilrettelegging i mange tilfeller er nødvendig, blant annet for å sikre tilgang for ulike brukergrupper, er det også en del områder som har sin verdi fordi de er lite tilrettelagt og opparbeidet. I slike områder vil tyngre tilretteleggingstiltak kunne redusere områdenes verdi for friluftsliv. Gjennom forvaltningsplanene gjøres en samlet vurdering av behov for tilretteleggingstiltak. I dette ligger også synliggjøring og formidling av særskilte opplevelseskvaliteter på områdene, som for eksempel kulturminner eller historie knyttet til områdene. Regjeringen vil stimulere til naturvennlig tilrettelegging som både legger et godt grunnlag for bruk av områdene og som ivaretar opplevelseskvalitetene.

Regjeringen vil fortsatt støtte Skjærgårdstjenesten. Det er viktig at fylkeskommunene og kommunene bidrar til å opprettholde stabile økonomiske rammer for driften. Skjærgårdstjenesten ble evaluert i 2013, og evalueringen viste at ordningen i stor grad er velfungerende.

Regjeringen vil vurdere om Skjærgårdstjenestens oppgaver kan utvides i de etablerte enhetene der dette er hensiktsmessig og ressursmessig mulig. For å samle forvaltningen og oppfølgingen av Skjærgårdstjenesten, og for at større regioner skal få et mer helhetlig ansvar for friluftslivet, vil regjeringen overføre fylkesmannens oppgaver for Skjærgårdstjenesten til større folkevalgte regioner.

Regjeringen vil understreke viktigheten av grønn infrastruktur i byer og tettsteder, som en viktig del av et statlig tverrsektorielt samarbeid om nærmiljø. Statens vegvesen er en viktig aktør i dette arbeidet, og har som ambisjon at enda flere skal bruke bena og sykkel som fremkomstmiddel i byer og tettsteder.

Det vises til at erfaringer fra blant annet Miljødirektoratets nærmiljøsatsing og Groruddalssatsingen bekrefter betydningen av å ivareta, sikre og tilrettelegge et sammenhengende nettverk av grøntområder i byer og tettsteder. Regjeringen vil aktivt formidle resultatene i nærmiljøsatsingen og Groruddalssatsingen til alle som jobber med tilrettelegging og stimulering til friluftsliv i nærmiljøet.

For å sikre en god forvaltning av markaområdene, er det viktig at friluftslivet er et sentralt element i all planlegging i områdene, og at andre interesser avveies opp mot friluftslivsinteressene. Regjeringen vil oppfordre kommuner med tilflytting og utbyggingspress til å markere langsiktige utbyggingsgrenser mot markaområder, ved bruk av hensynssoner.

Regjeringen vil understreke viktigheten av å differensiere tilretteleggingen i markaområdene, slik at alle opplevelseskvalitetene ivaretas. Områder som har få inngrep og liten eller ingen tilrettelegging har særskilte opplevelseskvaliteter, som må videreføres i form av at det ikke foretas tilrettelegging av særlig omfang i disse områdene.

Friluftsliv i strandsonen

Regjeringen ønsker å ivareta rekreasjonsmuligheter og naturverdier i strandsonen. I regioner og kommuner der strandsonen allerede er sterkt utbygd og har mangel på tilgjengelige arealer for allmennheten, er utfordringen å få til en gradvis forbedring av allmennhetens tilgang. Statlig sikring av friluftslivsområder er et aktuelt virkemiddel i denne forbindelse.

Regjeringen vil legge til rette for at det er god tilgang til strandsonen over hele landet.

Regjeringen ønsker at kommunene skal bruke plan- og bygningslovens virkemidler for å bekjempe ulovlig nedbygging og privatisering av strandsonen. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å stimulere kommunene til å kartlegge og fjerne ulovlige stengsler i strandsonen. Regjeringen vil også oppfordre kommunene til å kartlegge tilgjengeligheten til strandsonen, med sikte på å bedre denne der allmennhetens muligheter for friluftsliv i strandsonen er liten.

Regjeringen ser det som viktig at de ikke-motoriserte fremkomstmidlene på sjøen og i vassdrag ikke blir fortrengt av motoriserte fremkomstmidler. Kystverkets pågående arbeid med kartfesting av fartsbegrensninger i en digital kartløsning og evalueringen av vannskuterregelverket vil være viktige bidrag for å nå denne målsettingen.

Kystverket har de senere årene etablert farvannsoppmerking som er spesielt tilpasset den økende gruppen fritidsfartøy. Regjeringen vil videreføre dette arbeidet.

Regjeringen har under arbeid en veiledning om helhetlig planlegging i sjøområdene. Arbeidet er i hovedsak avgrenset til plan- og bygningslovens virkeområde i sjø, fra strandlinjen ved alminnelig høyvann til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. I dette arbeidet vil strandsoneproblematikk bli omfattet.

Marin forsøpling

Regjeringen ser at det er stort behov for tiltak mot marin forsøpling, og har igangsatt en satsing for å bekjempe problemet. Det ble i statsbudsjettet for 2015 satt av tilskuddsmidler til bekjempelse av marin forsøpling, og satsingen videreføres i 2016.

Regjeringen vil understreke at det mange steder er et betydelig og positivt engasjement blant innbyggerne for å rydde strandsonen i sitt nærmiljø, der blant annet Skjærgårdstjenesten flere steder bidrar ved å hente søppelet. Skjærgårdstjenesten og Statens naturoppsyn bidrar også aktivt i fjerning av avfall i strandsonen, og organiserer ryddedugnader. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for rydding av avfall i strandsonen.

Friluftsliv i store naturområder

Regjeringen vil følge utviklingen innen motorisert ferdsel i utmark, med særlig vekt på hvordan de nye mulighetene til å etablere rekreasjonsløyper for snøskuterkjøring praktiseres og hvilken påvirkning det har på friluftslivet og naturmangfoldet.

Regjeringen har satt i gang arbeid med å etablere et system for å klassifisere naturlandskap etter klassifiseringssystemet Naturtyper i Norge (NiN), og på sikt vil dette kunne gi god oversikt naturtypene i Norge, og være et viktig verktøy for en kunnskapsbasert arealforvaltning.

Regjeringen mener det er viktig å ivareta større og sammenhengende friluftsområder i fjellet nær storbyene, både i et kort og langt perspektiv. Kommunene bør i sin arealplanlegging sikre sammenhengende grønnstrukturer gjennom hytteområdene og ut i omkringliggende friluftsområder. Det er også viktig at kommunene unngår utbygging av viktige friluftsområder og definerer langsiktige utbyggingsgrenser for eksempel mot snaufjell. Landskapsanalyser og grønnstrukturanalyser er nyttige verktøy i kommunenes arbeid med planlegging av fritidsbebyggelse i fjellet.

For å ivareta friluftslivets arealbehov i fjellet utenfor verneområdene, vil regjeringen oppfordre fylkeskommuner med fjellområder med stort utbyggingspress til å utarbeide regionale planer som sikrer ivaretakelse av større naturområder for friluftsliv i fjellområdene. De regionale planene legges til grunn for den kommunale og statlige planleggingen, og vil dermed kunne legge til rette for en kontrollert og balansert utbygging av hytter og andre arealkrevende tiltak i fjellet. Hovedsiktemålet vil være å ivareta gjenværende natur- og friluftslivsverdier i områder som allerede har hatt en sterk utbygging og som har et stort press på arealene.

Regjeringen ser også behov for bedre veiledning om helhetlig planlegging i fjellområdene. Å utarbeide en statlig planretningslinje for deler av fjellområdene er en aktuell modell, og kan omfatte begrensede geografiske fjellområder som er under særlig utbyggingspress. Regjeringen vil vurdere den geografiske avgrensningen av eventuelle statlige planretningslinjer for fjellområdene nærmere.

Villrein

I fjellområdene er det særlig utfordringer knyttet til forholdet mellom utbygging, motorisert ferdsel, friluftslivsaktiviteter og hensynet til villreinens behov for uforstyrrede leveområder.

Som eneste land i Europa med intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein, har Norge et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen og dens leveområder. Som en oppfølging av St.meld. nr. 21 (2004–2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, og Innst. S. nr. 228 (2004–2005), startet i 2007 et arbeid med regionale planer etter plan- og bygningsloven for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens fremtid i Norge. Planene skal avgrense nasjonale villreinområder og sikre en langsiktig arealforvaltning i de aktuelle fjellområdene med randområder. Det skal utarbeides i alt syv slike planer, og fem er ferdigstilt. Disse planene legger viktige føringer for forvaltningen av villrein hvor hensynet mellom villreinens behov og andre samfunnsinteresser er avveid.

Med aktiv tilrettelegging kan det meste av ferdselen i forbindelse med friluftsliv styres utenom viktige funksjonsområder for villrein, som kalvingsområder og trekkveier. I nasjonalparkene skal det utarbeides besøksforvaltningsplaner. Disse planene, samt de regionale villreinplanene, vil være viktige verktøy både ved spørsmål om valg av traseer for stier og løyper, og for saker som gjelder turisthytter.

Ferdselsårer

Regjeringen vil legge til rette for at stier og løyper kartlegges, og at disse dataene innarbeides i det offentlige kartgrunnlaget (DOK), som er grunnlag for å utarbeide planer etter plan- og bygningsloven.

Landbrukets veier i skog og utmark er en viktig del av ferdselsårene for friluftslivet. Regjeringen ønsker at landbruket, kommuner og friluftslivsorganisasjoner samarbeider om tilrettelegging for friluftsliv på slike veier. Det vises til at Miljødirektoratet vil utvikle nytt veiledningsmateriell for helhetlig planlegging og tilrettelegging av ferdselsårer.

Regjeringen vil i de kommende årene legge særlig vekt på å utvikle sti- og løypenett for friluftsliv i sammenheng med gang- og sykkelveier og kollektivtransport i byer og tettsteder, slik at friluftslivet blir lett tilgjengelig for alle. Arbeidet med sammenhengende ferdselsårer for friluftslivet må blant annet samordnes med Statens vegvesens gå- og sykkelstrategier, der målet er å fremme gåing og sykling som transportformer og hverdagsaktiviteter. Regjeringen vil stimulere til at dette arbeidet fortsetter. For å oppnå optimale løsninger og en situasjon alle parter er tilfreds med, bør det etableres et godt samarbeid med grunneierne på et tidlig stadium i prosessene.

Regjeringen vil bidra til å løfte frem de historiske ferdselsårene og andre sammenhengende nettverk av attraktive ferdselsårer for friluftsliv, herunder videreføre og videreutvikle prosjektet Historiske Vandreruter.

Tilrettelegging for friluftsliv

Regjeringens friluftslivspolitikk har som mål at alle skal kunne utøve friluftsliv i hverdagen. Tilrettelegging av områder og ferdselsårer er et viktig virkemiddel for å gjennomføre dette. God tilrettelegging i nærmiljøet gjør det attraktivt å drive med friluftsliv.

De fleste kommuner, frivillige organisasjoner og interkommunale friluftsråd jobber godt og aktivt med tilrettelegging for friluftsliv. Fysiske tilretteleggingstiltak krever samarbeid med og grunneiers tillatelse der det skal gjennomføres tiltak. Regjeringen vil arbeide for at grunneierne og deres organisasjoner i enda større grad blir involvert i planleggingsprosesser knyttet til tilrettelegging for friluftsliv i fremtiden.

Regjeringen vil gjennomgå kulturminneforvaltningens virkemidler for å vurdere synergieffekter med friluftslivet.

Regjeringen vil oppfordre kommunene til i større grad å bruke sonering i arealplanleggingen. Det er viktig at slik sonering planlegges i samarbeid med grunneierne.

Regjeringen vurderer at tilskudd til tilrettelegging for friluftsliv er viktig for å opprettholde og øke deltakelsen i friluftsliv. Regjeringen vil derfor videreføre den økte satsingen på tilskudd til anlegg og områder for egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv, der nærmiljøanlegg, turveier, turstier og turløyper er prioriterte anleggstyper.

Regjeringen vil:

• Prioritere statlig sikring av ferdselsårer og friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder.

• Vurdere å overføre fylkesmannens ansvar for statlig eide og sikrede friluftslivsområder til større folkevalgte regioner.

• Legge til rette for at allmennhetens friluftslivsinteresser blir ivaretatt ved avhending/omdisponering av statlig eiendom, og leie ut flere av Kystverkets fyreiendommer til friluftslivsformål.

• Vurdere om Skjærgårdstjenestens oppgaver kan utvides innenfor gjeldende driftsområder.

• Overføre fylkesmannens oppgaver for Skjærgårdstjenesten til større folkevalgte regioner.

• Videreføre og utvikle prosjektet Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder med mål om at alle kommuner i Norge har kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder innen 2018.

• Oppfordre kommunene til å kartlegge tilgjengeligheten og fjerne ulovlige stengsler i strandsonen, og videreføre ordningen der staten gir informasjon og juridisk hjelp til kommunenes oppfølging av ulovlige stengsler og arealbeslag i strandsonen.

• Øke samarbeidet med landbruket om friluftsliv, samt arbeide for at grunneierne og deres organisasjoner i enda større grad blir involvert i planleggingsprosesser knyttet til tilrettelegging for friluftsliv.

• Gå gjennom teltingsforbud på de offentlige friluftslivsområdene som er forankret i statlig fastsatte forskrifter, med sikte på å fjerne forbudene det ikke lenger er behov for, og oppfordre kommunene til det samme der teltingsrestriksjoner er forankret i kommunale forskrifter.

• Revidere «Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen» på bakgrunn av gjennomført evaluering, og utarbeide en veiledning om helhetlig planlegging i sjøområdene.

• Oppfordre fylkeskommuner med fjellområder med stort utbyggingspress om å utarbeide regionale planer som sikrer ivaretakelse av større, sammenhengende naturområder for friluftsliv i fjellområdene.

• Bedre veiledningen om helhetlig planlegging i fjellområdene, der utarbeidelse av en statlig planretningslinje for deler av fjellområdene kan være en aktuell modell.

• Videreføre den økte satsingen på tilskudd fra spillemidlene til anlegg for idrett og områder for egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv, der turveier, turstier og turløyper er prioriterte anleggstyper.

• Videreføre tilskuddsordningen fra spillemidlene til anlegg for friluftsliv i fjellet, ved kysten og i lavlandet.

• Utvikle nytt veiledningsmateriell for helhetlig planlegging og tilrettelegging av ferdselsårer.

• Legge til rette for kulturminner som opplevelsesressurs og motivasjonsfaktor i friluftsliv, herunder gjennomgå kulturminneforvaltningens virkemidler for å vurdere synergieffekter med friluftsliv.

• Oppfordre kommuner med tilflytting og utbyggingspress til å markere langsiktige utbyggingsgrenser mot markaområder, ved bruk av hensynssoner.

Friluftslivsaktivitet

Regjeringen har vedtatt Frivillighetserklæringen – erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor. Frivillighetserklæringen er et uttrykk for regjeringens anerkjennelse av frivillig sektor og et rammeverk for et sterkt og godt videre samspill med sektoren.

Frivillige organisasjoner

Regjeringen mener frivilligheten har en viktig verdi i kraft av at den er basert på annen motivasjon og drivkraft enn offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil legge til rette for et sterkt sivilsamfunn. Deltakelse i frivillig aktivitet bidrar til fellesskap og inkludering, og kan gi verdifulle personlige og profesjonelle kvalifikasjoner for den enkelte. For personer med innvandrerbakgrunn kan friluftsliv være en god inngang til inkludering og forståelse av det norske samfunnet.

Det vises til at friluftslivsorganisasjonenes kompetanse og tilbud representerer en viktig ressurs for befolkningen. Regjeringen ønsker å videreføre og videreutvikle de frivillige organisasjonenes rolle i friluftslivsarbeidet.

Regjeringen vil innenfor tilskuddsordningene til friluftslivsaktivitet prioritere lavterskelaktiviteter. Regjeringen vil videreføre den økte satsingen på tilskuddsordningen fra spillemidlene til friluftslivstiltak for barn, ungdom og inaktive voksne.

Regjeringen vil også oppfordre frivillige organisasjoner som arbeider med sårbare grupper til å i større grad inkludere friluftsliv i sitt sosiale arbeid, blant annet gjennom bedret informasjon om de ulike tilskuddsordningene.

Friluftsliv for alle

Regjeringen ønsker at enda flere skal utøve friluftsliv jevnlig, og at de som i dag er lite fysisk aktive skal bli mer fysisk aktive gjennom friluftsliv. Det er behov for tiltak rettet mot befolkningen generelt og mot grupper som er lite fysisk aktive spesielt. For å utjevne sosiale forskjeller bør det satses på de aktivitetene som har bredest appell.

Regjeringen vil oppfordre flere sykehus og andre behandlingsinstitusjoner til å bruke naturen og friluftslivsaktiviteter som en del av behandlingen, gjerne i samarbeid med friluftsråd eller friluftsorganisasjoner.

Friluftslivets år 2015 skapte stor oppmerksomhet om friluftsliv, og det ble gjennom året gjennomført aktiviteter og arrangementer over hele landet, med god oppslutning. Regjeringen er svært godt fornøyd med de foreløpige resultatene, og anbefaler at det gjennomføres et nasjonalt friluftslivets år hvert tiende år. Det neste nasjonale Friluftslivets år vil bli i 2025.

Regjeringen vil utrede hvilken nytte ulike digitale verktøy har for å motivere og stimulere til friluftslivsaktivitet i befolkningen, og hvordan slike verktøy kan gjøres mest mulig effektive og brukervennlige.

Regjeringen vil stimulere kommunene til å forsterke arbeidet med skilting og merking, samt å utarbeide nærmiljøkart, som viser ferdselsårer for gåing, sykling, ski og eventuelt annen infrastruktur for friluftsliv i hverdagen. For å skape gode rammer for aktivitet for barn og unge, er det vesentlig at dette arbeidet også inkluderer informasjon om attraktive oppholds- og lekeområder i natur og naturpregede områder, og om andre attraksjoner, som for eksempel kulturminner.

Regjeringen vil styrke det tverrsektorielle samarbeidet om friluftsliv og nærmiljøutvikling, slik at kommunene står bedre rustet til å realisere potensialet for synergieffekter. Målrettede kompetansehevingstiltak overfor kommunene og samordning av virkemidler innenfor samferdsel, helse og miljø er viktig. Prosjektdelen av Miljødirektoratets nærmiljøsatsing ble avsluttet i 2015, og arbeidet med å spre erfaringer og resultater fra satsingen til alle landets kommuner er i gang.

Regjeringen vil:

• Prioritere videreutvikling av tilbudet med lavterskelaktiviteter, aktiviteter i nærmiljøet og opplæring og utvikling av friluftslivsferdigheter hos barn og unge.

• Motivere frivillige organisasjoner som arbeider med sårbare grupper og grupper som er gjennomgående lite fysisk aktive til i større grad å inkludere friluftsliv i sitt sosiale arbeid.

• Oppfordre og legge til rette for at friluftsliv og bruk av naturen og nærmiljøet som læringsarena inngår i virksomheten til skoler og barnehager.

• Videreføre den økte satsingen på tilskuddsordningen fra spillemidlene til friluftslivstiltak for barn, ungdom og inaktive voksne.

• Oppfordre sykehus og andre behandlingsinstitusjoner til å bruke naturen og friluftslivsaktiviteter som en del av behandlingen, gjerne i samarbeid med friluftsråd eller friluftsorganisasjoner.

• Legge til rette for gjennomføring av et nytt friluftslivets år i 2025.

• Medvirke til utvikling av digitale verktøy innenfor friluftsliv, utrede hvilken rolle ulike digitale verktøy har for å motivere til friluftslivsaktivitet og hvordan slike verktøy kan gjøres mest mulig brukervennlige.

• Oppfordre kommunene til å inkludere friluftsliv i det kommunale frisklivstilbudet.

• Bidra til utvikling av tiltak som kan rekruttere personer med innvandrerbakgrunn og funksjonshemmede til økt deltakelse i friluftsliv.

• Oppfordre kommuner, friluftsråd og frivillige organisasjoner til å etablere utstyrssentraler for friluftsliv.

• Høsting av naturressurser i friluftsliv.

Høsting av naturressurser

Jakt og fiske

Regjeringen mener at Statskog SF og fjellstyrene er betydningsfulle aktører for å sikre allmennheten god og rimelig tilgang til jakt. For småviltjakt og fangst er spesielle regler for jakt på statens grunn nedfelt i lov om jakt og fangst (viltloven). For storviltjakt er Statskog SF en betydelig tilbyder til allmennheten etter prinsipper om lik tilgang gjennom fastpris i åpne tilbud og trekking. Statskog SF har også spesielle tilbud om opplæringsjakt og tilbud til førstegangs storviltjegere.

Regjeringen oppfordrer fylkeskommunene, som ansvarlige for innlandsfiske, til å jobbe mer med å få til samarbeid mellom utbydere slik at tilgangen til fiske i innlandet blir bedre.

Regjeringen vil:

• Gjennom et aktivt statlig eierskap stille statlig grunn til disposisjon både til opplæringsjakt og som tilbud til førstegangs storviltjegere.

• Be Miljødirektoratet utarbeide et læringsopplegg om høstingstradisjoner for bruk i skolen.

• Se positivt på opprettholdelse av valgfag i ungdomsskolen som kan inkludere høstingsaktiviteter.

• Oppfordre fylkeskommunene, som ansvarlige for jakt og innlandsfiske, å få til samarbeid mellom utbydere slik at tilgangen til innlandsfiske og jakt blir bedre, for eksempel ved at de enkelte jaktkort og fiskekort dekker større områder, og gjøres lettere tilgjengelig.

• Oppfordre og legge til rette for at frivillige organisasjoner integrerer bær- og sopplukking i deres virksomhet.

• Legge til rette for et bedre lovgrunnlag for høsting, herunder avklare nærmere hvor grensene for lovlig høsting går i ny straffelov § 323, herunder forholdet til friluftsloven § 5.

• Videreføre og utvikle kostholdsprogrammet Fiskesprell.

Friluftsliv og verdiskaping

Regjeringen ser positivt på at friluftslivet bidrar til lokal næringsutvikling, og vil satse på tiltak som er til gjensidig fordel for friluftsliv og reiseliv. Det er en viktig forutsetning at veksten skjer gjennom bærekraftig forvaltning og tilrettelegging, og at den ikke går på bekostning av allemannsretten. Dette kan innebære kanalisering av ferdsel, økt informasjon, tilrettelegging og skjøtsels- og restaureringstiltak.

Regjeringen arbeider med forenkling av utmarksforvaltningen. Målet er at brukerne av utmark skal oppleve en forenkling, at kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen, og å legge til rette for verdiskaping. Kommunene, som lokal planmyndighet og som tilrettelegger for næringsutvikling, har en helt sentral rolle i dette arbeidet. Regjeringen vil styrke kommunenes kompetanse innen utmarksforvaltning.

Regjeringen mener at ansvaret for sertifisering og kvalitetssikring for å ivareta sikker ferdsel i forbindelse med naturbasert reiseliv, fortsatt skal ligge hos de aktørene som tilbyr slike tjenester.

Regjeringen vil:

• Bidra til bedre tilrettelegging for både det allmenne friluftslivet og bærekraftig verdiskaping i nasjonalparkene, samtidig som verneverdiene og opplevelsesverdiene opprettholdes.

• Videreutvikle formidlingen av kunnskap om natur, kulturminner og verdensarvverdier ved naturinformasjonssentrene og verdensarvsentrene.

• Legge til rette for at det utarbeides besøksstrategier for nasjonalparkene, med mål om at alle nasjonalparker har en besøksstrategi innen 2020.

• Bidra til at merkevare- og kommunikasjonsstrategien brukes aktivt for å gjøre nasjonalparkene enda mer attraktive som friluftslivsområder og som reisemål.

• Styrke kommunenes kompetanse innen utmarksforvaltning.

Samarbeid og samordning, videre kunnskapsbehov

Regjeringen ønsker å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom de statlige sektorene, blant annet med sikte på å utvikle en mer helhetlig nærmiljøutvikling innenfor arbeidet med friluftsliv og folkehelse. Det er viktig at nasjonale krav og forventninger om satsing på friluftsliv fremgår av tildelingsbrev fra departementene til direktorater, i forventningsbrev/prioriteringsbrev til fylkeskommunene og i embetsoppdrag fra direktoratene til fylkesmennene.

Regjeringen vil fremheve viktigheten av det arbeidet som de frivillige organisasjonene og friluftsrådene gjør innenfor friluftsliv, og deres bidrag til å realisere målene i friluftslivspolitikken. Det gis i dag betydelige midler både til administrasjonsstøtte og til konkrete tiltak i regi av friluftsorganisasjonene. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med friluftslivsorganisasjonene og de interkommunale friluftsrådene. Regjeringen ønsker at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd.

Regjeringen vil:

• Videreføre og utvikle det etablerte sektorsamarbeidet på statlig nivå innenfor arbeidet med helsefremmende nærmiljøer.

• Videreføre og utvikle samarbeidet mellom staten og friluftsorganisasjonene og de interkommunale friluftsrådene.

• Oppfordre kommuner til å samarbeide med frivillige organisasjoner som jobber med friluftsliv, for eksempel ved å inngå partnerskapsavtaler.

• Sikre grunneiernes organisasjoner medvirkning i relevante fora for friluftsliv.

• Prioritere forskning som gir kunnskap som kan brukes til å sikre rekruttering og øke deltakelsen til friluftsliv, særlig blant barn og unge og de som i minst grad utøver friluftsliv.

• Prioritere forskning om hvilken rolle kulturminner spiller for utøvelse av friluftsliv og hvilke helse- og opplevelsesverdier dette gir.

• Prioritere forskning om nye friluftslivsaktiviteters påvirkning på naturverdier, og hvordan konflikter mellom brukergrupper kan unngås.

• Prioritere forskning om friluftsliv i byer og tettsteder.

• Bidra til å arrangere en forskningskonferanse om friluftsliv hvert tredje eller fjerde år, i samarbeid med blant annet Norsk Friluftsliv.