Strategier og tiltak
Komiteen viser til at samhandlingsreformen bidro
til mer ansvar til kommunene, noe som betyr at det stadig vil være
økende behov for rett kompetanse – på rett sted til rett tid – i
kommunene der brukerne av tjenestene bor og lever sine liv.
Komiteen er enig i at det
er lederutfordringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
noe som skyldes både mangel på lederkompetanse og mangel på ledere. Komiteen viser
til at det i fjor ble etablert en Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten,
der 102 studenter allerede har fullført utdannelsen. Komiteen er
også kjent med at det fra 1. januar vil bli stilt tydeligere krav
til ledere om planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering.
Komiteen er kjent med at
det til sammen er 140 nasjonale kvalitetsindikatorer som forteller hvordan
det står til i den norske helsetjenesten og som gir viktig informasjon
til pasienter og pårørende. Dette til tross viser det seg at kunnskapen
om de kommunale tjenestene er altfor fragmentert. Komiteen slutter seg derfor
til regjeringens forslag om å opprette et nytt kommunalt pasient-
og brukerregister, som vil være et viktig redskap i styringen, finansieringen
og evalueringen av kommunale helse- og omsorgstjenester. Komiteen viser
til at mangelfull informasjon kan føre til at kritikkverdige forhold ikke
blir fanget opp og rettet opp.
Mangelfull informasjon
kan også bli brukt som unnskyldning for ikke å gjøre noe for å rette
opp feilen. Komiteen mener
derfor at et slikt register vil være helt avgjørende for å se og
lære av egne feil.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er enig med regjeringen i at det trengs gode verktøy
for å bygge helsetjenester, og stiller seg bak allerede igangsatte
tiltak for å styrke ledelse, kvalitet, kompetanse, teamarbeid, økt
satsing på IKT og god tilrettelegging for bedre egenmestring.
Flertallet viser til at det
er i kommunene det skjer, at det er der vi lever når vi rammes av
sykdom og der vi skal leve når vi blir friske og skal mestre et liv
med og uten sykdom. Flertallet er
kjent med at det allerede gjøres noe på flere områder for å heve kompetansen
i kommunene, og viser til at det gis tilskudd til kommuner som gir
sine sykepleiere videreutdanning i avansert klinisk sykepleie på
mastergradsnivå. Flertallet er
også kjent med at antallet søkere er doblet fra i fjor til i år,
og at totalt 55 sykepleiere fikk støtte til å ta utdanningen i 2016. Flertallet viser
videre til at for å skaffe nødvendig psykologkompetanse i kommunene
har regjeringen innført et eget rekrutteringstilskudd for å få rekruttert flere
psykologer, og at dette allerede viser resultater ved at det i 2016
ble lagt til rette for inntil 150 psykologårsverk og i 2017 for
ytterligere 65.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet peker på at de øremerkede
midlene til etter- og videreutdanning for kommunale sykepleiere
bare dekker 25 prosent av lønnsmidlene til de aktuelle personene
som skal ta videreutdanning. Det betyr at kommunene må dekke resten,
noe som er vanskelig for mange, særlig mindre kommuner. Disse medlemmer merker
seg at bare 1 av 12,5 mill. kroner som var bevilget i 2015, gikk
til det tiltenkte formålet. Disse medlemmer mener derfor
at regjeringen må vurdere innretningen av de øremerkede etter- og
videreutdanningsmidlene for kommunesykepleiere, samt se nærmere
på fordelingsprosenten mellom stat og kommune.
Disse medlemmer viser også
til sin tidligere merknad om behovet for å se nærmere på innretningen
av statlig tilskudd til etter- og videreutdanning for kommunalt
ansatte sykepleiere, da svært få har benyttet seg av dette tilbudet
så langt. Disse
medlemmer mener man bør vurdere å styrke den statlige prosentandelen
for å få flere kommuner til å benytte seg av tilbudet. Disse medlemmer vil
også bemerke at rekrutteringstilskudd for kommunalt ansatte psykologer
ble innført av den rød-grønne regjeringen og videreført av den nåværende.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av at habilitering og
rehabilitering må bli et satsingsområde. Målet må være å sikre rehabilitering
og opptrening til alle som trenger det. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett reverserer regjeringens
forslag om å fjerne diagnoselisten for gratis fysioterapi. Det betyr
at partiet foreslår å tilbakeføre 140 mill. kroner til fysioterapi
for pasientgruppene innlemmet i dagens diagnoseliste, samt reversere
regjeringens kutt i kommunerammen på 175 mill. kroner. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ber regjeringen
senest våren 2017 komme tilbake til Stortinget med en langt mer ambisiøs
opptrappingsplan fremlagt som en egen sak. Dette medlem fremmer i sitt
alternative budsjett et verbalforslag hvor Kristelig Folkeparti
ber regjeringen reversere alle endringer tilknyttet den fremlagte
opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering i Prop. 1
S (2016–2017), og senest våren 2017 komme tilbake til Stortinget
med en opptrappingsplan i en egen og mer fullstendig sak.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at rehabiliteringssektoren
er inne i store endringer som en følge av samhandlingsreformen og
endringer i spesialisert behandling i sykehusene. Disse medlemmer er derfor
glad for at regjeringen fremmer en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet,
og at de vil hindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene.
Det er viktig at vi ikke begår den samme feilen som vi dessverre
har sett innen rus og psykiatri, der kapasiteten ikke er bygget
opp i kommunen, samtidig som spesialisttjenesten over flere år har
bygget ned tjenesten. Disse
medlemmer mener det er riktig at rehabilitering skal endres for
å se det hele i et livsløpsperspektiv. Mange mennesker med funksjonsnedsettelser
og kroniske sykdommer har behov for rehabilitering hele livet. At brukerperspektivet
skal styrkes er også bra, likevel vil disse medlemmer understreke
at det kom mange innspill til rehabiliteringsplanen under budsjetthøringen
på Stortinget, der mange høringsinstanser mener at planen ikke er
offensiv nok, og heller ikke tilføres friske midler. Det er disse medlemmer enig
i, og mener det må flere tiltak inn i planen både på kort og lang
sikt.
Komiteens medlem
fra Venstre viser i den forbindelse til Venstres alternative
budsjett, der det foreslås en opptrapping av selve rehabiliteringsplanen
med 25 mill. kroner ekstra. Dette medlem vil prioritere
dette til arbeidet med rehabilitering rettet mot barn og unge, som
ikke har fått plass i opptrappingsplanen. De er tross alt den gruppen
som skal leve lengst med et større og mindre behov for rehabilitering.
Det er viktig at tilbudet styrkes både i sykehusene, blant de ideelle
aktørene og i kommunene.
Komiteen viser
til at om vi fortsetter å løse oppgavene i helsetjenesten på samme
måte som i dag, vil vi trenge 27 pst. flere ansatte i helsetjenesten i
2030 – noe som utgjør 30 000 flere årsverk i sykehusene og 70 000
flere årsverk i kommunene. Komiteen mener at en av flere
mulige løsninger må være å organisere arbeidet slik at vi bruker
fagfolkene og kompetansen på en bedre og mer fornuftig måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil f.eks. vise til modellen
som brukes til pakkeforløpene for kreft, som gir en standard for
hva utredning og behandling skal inneholde slik at pasienten og
behandleren vet hva som skal skje og når det skal skje. Flertallet viser
til at regjeringen nå har startet arbeidet med å få etablert pakkeforløp innen
psykisk helse og rus, slik at forløpene vil kunne bety bedre utnyttelse
av den viktige ressursen som fagfolkene innehar. Flertallet mener at denne
måten å jobbe på vil kunne understøtte en form for koordinerte pasientforløp
som samhandlingsreformen la opp til: bedre samhandling mellom sykehus
og kommune.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener det er viktige forskjeller når det
gjelder mulighetene for pakkeforløp knyttet til visse somatiske sykdommer
og innenfor rus- og psykiatri. Dette medlem vil derfor avvente
innretningen på regjeringens forslag før Senterpartiet tar stilling
til hva dette vil bety for de aktuelle pasientgruppene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er fornøyd med at regjeringen tar samhandling og
teamarbeid videre.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, er kjent med at det nå forberedes forsøk
med primærhelseteam i kommunene, og at kjernen i teamet skal være
lege, sykepleier og administrativt personell med mulighet for å
utvide med andre fagfolk etter lokale behov.
Dette flertallet er også
kjent med at det legges opp til at de skrøpeligste pasientene med
flere diagnoser og kroniske lidelser, systematisk skal følges opp
av egne oppfølgingsteam som kjenner til både behovene og de ressursene
disse har.
Dette flertallet er innforstått
med at etableringen av slike team vil kreve endringer i regelverk og
finansiering, og viser til at dette er noe det allerede jobbes med.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet deler oppfatningen av at de skrøpeligste
pasientene med kroniske lidelser trenger god tverrfaglig oppfølging. Dette medlem vil
imidlertid avvente regelverksendringer og modeller for finansiering,
før det er mulig å vurdere om dette faktisk vil gi denne gruppen
et bedre tilbud eller om det bør gjøres andre grep.
Komiteen vil
påpeke at når en skal skape en mer helhetlig tjeneste, vil god informasjonsflyt
og IKT være et viktig verktøy for rask og trygg utveksling av pasientopplysninger,
sammen med utvikling av velferdsteknologi som vil gjøre det lettere
å mestre det å leve med sykdom og funksjonsnedsettelse. Komiteen er
kjent med at det de siste årene er etablert viktige, nasjonale e-helseløsninger,
at fire millioner norske innbyggere nå har fått kjernejournal, og at
alle helseforetakene nå har nye og bedre nettsider som er mer pasientvennlige.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er også fornøyd med at
det ble lansert nettapotek i oktober 2016, som betyr at innbyggere
nå kan bestille reseptpliktige legemidler på nett og få dem direkte
hjem på døren eller hente dem på postkontoret – en løsning som forenkler
og forbedrer hverdagen for mange.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet var imot opprettelsen
av nettapotek. Dette
medlem vil følge med på hva etableringen får å si for et likeverdig
apotektilbud i hele landet og veiledningen apotekene gir befolkningen
i medisinbruk.
Komiteen viser
til at det å bruke ressursene smartere og bedre ikke kun handler
om penger og personell, men også om andre viktige ressurser som pasienten
kan og vil bidra med. Helse- og omsorgstjenestens oppgave er ikke
ene og alene det å gjøre mennesker friske, men også å hjelpe mennesker
til å mestre et liv med sykdom og funksjonsnedsettelser. Komiteen viser
til at dette er det overordnede målet i opptrappingsplanen for habilitering
og rehabilitering, der det handler om økt fokus på mestring og det
å ta i bruk pasientenes egne ressurser.
Komiteen viser til at Nederland
har et verktøy som mennesker med Parkinsons sykdom bruker til å mestre
hverdagen, der de kan koble seg på et nettverk som er tilgjengelig
for alle parkinsonpasienter i landet. Pasientene i nettverket kan
kommunisere med hverandre og utveksle råd og tips om å leve med
sykdommen. Komiteen er
kjent med at erfaringene viser at pasientene får bedre og mer tilpasset
hjelp gjennom nettverket, og at behovet for sykehusbehandling blir
mindre.
Komiteen registrerer at regjeringen
ønsker å teste ut nye arbeidsmåter og modeller for bedre oppfølging
av pasienter med kroniske sykdommer, og at mennesker med Parkinsons
sykdom i første omgang er valgt ut som en egnet gruppe, som etter
modellen fra Nederland skal kunne koble seg på nettverket ParkinsonNet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at det allerede er igangsatt mange viktige tiltak, og er kjent
med at det også vil bli lettere å få tilgang til fysioterapi, ergoterapi,
kiropraktorbehandling, psykolog og logoped, som alle er viktige
funksjoner i en kjede av behandlingstiltak for personer med behov
for habilitering og rehabilitering i kommunene og for pasienter
med muskel- og skjelettproblemer.
Komiteens medlem
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan ikke se at regjeringspartiene
eller støttepartiene har gitt noen fyllestgjørende forklaring på
hvorfor hele denne kjeden av viktige tjenester skal styrkes som
følge av den avtalen som disse partiene har inngått om statsbudsjettet
for 2017, snarere tvert imot.
Komiteen støtter
regjeringens mål om at pasienter skal få mest mulig oppfølging i
eget hjem, og at det i den anledning er avgjørende med godt samarbeid
mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten, i tillegg til at det
opprettes ambulant virksomhet og mer veiledning fra spesialisthelsetjenesten.
Komiteen viser til at ordningen
Raskere tilbake, som omfatter både helse- og rehabiliteringstjenester
gjennom de regionale helseforetakene og tjenester i regi av Nav,
har som mål å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake
til arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Komiteen er kjent med at
regjeringen foreslår å overføre 57 mill. kroner fra Arbeids- og
sosialdepartementets budsjett til Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett i Raskere tilbake-ordningen, og at midlene skal målrettes mot
arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter,
den første i sitt slag som innlemmer psykisk helse i folkehelsearbeid.
I meldingen vises det til at «vi kan spares for mye lidelser om
vi tilbyr nok terapeutiske tilbud, og at det må være et mål å redusere
all unødvendig medisinbruk».
Flertallet viser også til
behandlingen av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste –
nærhet og helhet, som slår fast at rehabilitering er en tankegang
som må gjennomsyre alle ledd og deltjenester i de kommunale helse-
og omsorgstjenestene, og at det må legges til rette for å se virkemidler
for hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten i sammenheng.
Videre vises det til at mange kommuner mangler deler av den grunnleggende
basiskompetansen for å gi et godt habiliterings- og rehabiliteringstilbud,
og at dette rammer flere grupper.
Flertallet mener at fysioterapeuter
er en viktig faggruppe i habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet, og
er kjent med at det er lang ventetid på behandling hos fysioterapeut
– da særlig hos fysioterapeut med spesialisert kompetanse.
Flertallet viser til at mennesker
med muskel- og skjelettlidelser ofte kan oppleve disse lidelsene
i en kombinasjon med psykiske lidelser. Flertallet mener at en i
slike tilfeller ikke kan se på sykdom som enten psykisk eller fysisk,
men heller tenker at kropp og psyke ofte kan henge sammen gjennom
et årsaksforhold.
Flertallet viser til regjeringens
satsing på psykisk helse, både innenfor forebygging, behandling
og rehabilitering – herunder tilbud om medikamentfri behandling
for personer med psykiske helseproblemer – og at det også til våren
vil bli fremmet en strategi for psykisk helsevern.
Flertallet viser til at fysiske
og psykiske belastninger kan gi kroppslige utslag og bidra til sykdomsutvikling.
Når vi vet at stadig flere rammes av psykiske helseproblemer og
langvarige muskel- og skjelettlidelser, ser flertallet det som svært
viktig at fysioterapeutenes rolle i kommunene nå styrkes ved at
det innføres direkte tilgang til alle spesialitetene innen fysioterapi,
også fysioterapeuter med spesialisert kompetanse innen psykomotorisk
fysioterapi.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener,
i likhet med en rekke fag- og brukerorganisasjoner, at den fremlagte
opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering har en god beskrivelse
av utfordringene, men få konkrete og treffsikre tiltak, samt for
lite ressurser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at dagens regjering
utarbeider en del planer på helse- og omsorgsområdet, men i begrenset
grad viser vilje til å følge opp med tilstrekkelig finansiering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet registrerer
også at regjeringspartiene tidligere mente at rehabiliteringsfeltet
trengte betydelig mer friske midler enn det som den foreliggende planen
legger opp til.
Disse medlemmer har notert
seg at planen møter betydelig kritikk fra organisasjoner som representerer
ansatte og brukere på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet. Kritikken
omhandler både planens innhold og finansiering. Norsk Revmatikerforbund skriver
blant annet i sitt notat til komiteens høring:
«NRF ønsker også
å påpeke at opptrappingsplanen har en del store mangler. Vi kan
ikke se at nye rehabiliteringstilbud i kommunene er tatt med, og
det mangler fokus på f.eks. mestringsarbeid i det kommunale rehabiliteringstilbudet.
Det er viktig å ha fokus på mestring, på tvers av diagnosene. Det
er også få kognitive tilbud i kommunene, og dette mener vi opptrappingsplanen
bør løfte opp. Et annet område NRF er opptatt av er å bremse sykdomsutviklingen,
som heller ikke har noe fokus i opptrappingsplanen.»
Revmatikerforbundet
reagerer også på manglende brukermedvirkning i utvikling av planen,
og mener i likhet med enkelte andre organisasjoner at hele planen
bør sendes tilbake til departementet. Disse medlemmer vil ikke
foreslå at planen sendes tilbake, men ser det som høyst nødvendig
med en tett og reell brukermedvirkning i den videre utvikling og realisering
av planen. Disse
medlemmer viser også til Fellesorganisasjonen (FO), som uttrykker følgende
bekymring:
«Kun få dager før
regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett 2017 leverte
Rettighetsutvalget sin innstilling om situasjon for personer med
utviklingshemning, som viser så omfattende mangler og utfordringer
i tjenestene til personer med utviklingshemning at de beskrives
som brudd på menneskerettighetene. Regjeringens foreslåtte opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering er ikke et godt svar og vil ikke
bedre levekårene til personer med utviklingshemning.»
Disse medlemmer mener det
er viktig å ta slike signaler på alvor, og foreslår derfor at Rettighetsutvalgets
beskrivelser og forslag til tiltak i NOU 2016:17 På lik linje –
Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer
med utviklingshemming, tas med i videreutviklingen av opptrappingsplanen
for habilitering og rehabilitering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer også at organisasjonene
er tydelige og samstemte med hensyn til den foreslåtte finansieringen
av planen. Norsk Fysioterapeutforbund uttaler:
«Regjeringa legger
sammen med budsjettforslaget fram en opptrappingsplan for habilitering
og rehabilitering på 200 mill. kroner i 2017, hvorav 100 mill. kroner
foreslås som vekst i kommunenes frie inntekter. En økning på 100
mill. kroner til kommunene i frie inntekter er ingen garanti for
at midlene faktisk brukes på rehabilitering. Innsparingene for å avvikle
sykdomslisten for fysioterapi tilsvarer 315 mill. kroner pr år.
Når regjeringen bevilger 200 mill. kroner for å forbedre helsetilbudet
innen habilitering, er det i realiteten pasientene og kommunene
som tar regningen og kan ikke kalle en opptrappingsplan.»
Disse medlemmer konstaterer
at skattekutt, og særlig for dem som har mest fra før, ser ut til
å trumfe et nødvendig økonomisk løft til kommunene og sykehusene.
Dette fører til at det blir ekstra krevende å løfte opp områder
som habilitering og rehabilitering, når kommunenes og sykehusenes
øvrige oppgaver er kraftig underfinansiert. Disse medlemmer ser det som
viktigst å prioritere velferd for alle framfor store skattekutt
til de mest velstående menneskene i landet.