Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser
til Representantforslag 74 S (2015–2016) fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande, Abid Q. Raja og André N. Skjelstad om tiltak
for kvinner på flukt.
Komiteen viser til at kvinner
og jenter som er på flukt er en sårbar gruppe. Jenter og kvinner
er mer utsatt for seksualisert vold enn menn. I tillegg er det risiko
for menneskehandel, barneekteskap, økt risiko for skader og dødsfall
knyttet til svangerskap, økonomisk sårbarhet og dårligere tilgang
til utdanning. Komiteen er enig med forslagsstiller
i at det er viktig å fokusere på kvinners situasjon på flukt i dagens situasjon
hvor svært mange er på flukt, spesielt på grunn av krigen i Syria.
Komiteen viser til forslagene
som fremmes i representantforslaget og svarbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet
av 18. mai 2016.
Komiteen mener forslagsstillerne
setter på dagsordenen en viktig og aktuell sak. Norge skal bidra
internasjonalt til å fremme de utfordringer som er knyttet til kvinner
som er på flukt.
Komiteen viser videre til at
Norge aktivt deltar i internasjonale fora for å bekjempe vold i
nære relasjoner og vold og seksuelle overgrep mot barn. Dette arbeidet
skjer både i regi av FN og Europarådet. Regjeringen har styrket
innsatsen mot kjønnslemlestelse internasjonalt. En egen strategi
mot kjønnslemlestelse (2014–2017) er iverksatt, som også styrker
koblingen til innsatsen mot kjønnslemlestelse i Norge. Norges internasjonale
satsing for jenters utdanning har blant annet stor betydning for
å bekjempe barne- og tvangsekteskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener det er urovekkende når Amnesty
International melder om at regjeringer og hjelpeorganisasjoner ikke
er i stand til å sikre den mest grunnleggende beskyttelse til kvinner som
i dag flykter fra Syria og Irak. Flertallet støtter
derfor forslagsstillerne i at gjenbosetting av spesielt kvinner
vil være viktig all den tid ikke alle kan beskyttes i nærområdene.
Komiteen viser til
at kvinner ofte blir igjen med barn dersom mannen i familien dør
eller drar på flukt. I nærområdene til Syria rapporteres det om
at rundt 30 pst. av kvinnene sitter alene igjen med hovedansvaret
for storfamilien. I Libya er tallet rundt 20 pst. Disse kvinnene
har lavere inntekt enn gjennomsnittet og blir lettere utnyttet på
arbeidsmarkedet. Mange av disse er avhengig av kontanthjelp for
å brødfø seg og sine barn. Bruken av barneekteskap blir for eksempel
mer og mer utbredt, trolig som en overlevelsesmekanisme. Komiteen mener
at man ikke kan overse behovet for å styrke flyktningers mulighet
til å skaffe seg arbeid og inntekt slik at de ikke forblir avhengig
av nødhjelp over lang tid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at Norge må være en
pådriver i bekjempelsen av barneekteskap. Den norske bistanden i
nærområdene må være målrettet og bidra til å bedre sårbare gruppers kår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er
en stor utfordring å sikre manglende rettigheter knyttet til seksuell og
reproduktiv helse. Spesielt i dagens situasjon hvor trolig én av
fem av kvinnene som er på flukt er gravide, og hvor seksuelle overgrep
er økende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, understreker behovet for bedre implementering
av rettigheter knyttet til seksuell og reproduktiv helse. UNFPA
(United Nations Population Fund) estimerer at én av fem kvinner i
fruktbar alder sannsynligvis blir gravide i krisesituasjoner.
Komiteen vil i tillegg
nevne at andre sårbare grupper også er utsatt for seksuell vold
og overgrep, slik som barn og mennesker med LHBT-bakgrunn. Disse
gruppene må også være en del av fokuset i arbeidet mot seksualisert
vold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, støtter forslagsstillerne
i at det er viktig å gi aktiv støtte til globale retningslinjer for
humanitær innsats mot kjønnsbasert vold slik det er beskrevet i
forslaget. Flertallet er videre enig i at det er
nødvendig å prioritere forebyggingen av den kjønnsbaserte volden
ved den humanitære innsatsen i Syria-konflikten.
Flertallet støtter forslaget
om at det er viktig å sikre kvinnedeltakelsen i fredssamtaler og forhandlinger
i Syria, og at dette gjøres best ved å styrke de kvinneorganisasjonene
som allerede var etablert i Syria og som i dag driver delvis innenfor
og utenfor de syriske grensene.
Komiteen viser i den
sammenheng til Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 som skal garantere beskyttelse
for kvinner og jenter i konflikter, og sikrer dem en rolle i fredsforhandlinger
og gjenoppbygging etter en væpnet konflikt. Siden den ble vedtatt,
er det vedtatt syv tilleggsresolusjoner i FN om samme tema. Regjeringen
har også en Handlingsplan for Kvinner, fred og sikkerhet (2015–2018)
som tar opp i seg dette arbeidet. Flere av forslagene tar opp i
seg intensjonen til disse resolusjonene og handlingsplanen. Komiteen forventer
at regjeringen er en pådriver for å fremme disse resolusjonene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener dette kan gjøres blant
annet ved å etterlyse kvinners deltakelse i fredsforhandlingene
i Syria, og i giverlandskonferansene.
Komiteen viser til
at for mange kvinner fortsetter flukten også etter at de har kommet
til Norge. Komiteen er enig med forslagsstiller i at
det er viktig med tiltak for de kvinnene som kommer til Norge og
som har vært utsatt for kjønnsbasert vold i hjemlandet eller under
flukten hit med tilrettelegging av botilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener at det også er viktig
med tiltak for å bedre oppfølgingen av de som har vært utsatt for
kjønnsbasert vold. Flertallet vil vise til at et
forslag fra Sosialistisk Venstreparti om integrering er til behandling,
jf. Representantforslag 29 S (2015–2016), hvor ett av forslagene
er å sikre at asylsøkende kvinner som har vært utsatt for overgrep,
fanges opp raskt og behandles av ansatte i forvaltningen som innehar kompetanse
på vold og at kvinnene får trygge skjermede botilbud. Flertallet oppfatter
at intensjonene i dette forslaget er den samme som hos forslagsstillerne.
Flertallet viser til at det er
en forutsetning for en gjennomgang av regelverk og praksis for å sikre
retten til asyl ved kjønnsbasert forfølgelse som det er foreslått,
at de som er utsatt blir identifisert.
Komiteen kjenner til
at Helsedirektoratet og UDI har hatt et prosjekt som har resultert
i en rapport oversendt til Justis- og beredskapsdepartementet, med
anbefalinger for en mekanisme for tidlig identifisering og kartlegging
av sårbare i asylprosessen. Komiteen mener at disse
anbefalingene bør bli fulgt opp av regjeringen og at det må etableres
en slik mekanisme.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener det også må være et fokus
i gjennomgangen av praksis ved behandling av asylsøknader å avdekke
om seksuelle overgrep mot kvinner fra offentlige tjenestemenn vektes
like tungt som for menn ved vurderingen av om de er utsatt for tortur
i asylprosessen. Voldtekt og seksuelle overgrep utført av tjenestemenn
er som oftest en del av en systematisk politisk forfølgelse eller
undertrykkelse av minoritetsgrupper. Flertallet har
sett at det tidligere har vært en praksis for at dette ikke tillegges
like stor vekt ved vurderingen av asylsøknaden til kvinner, siden
voldtekt mot kvinner er utbredt også utenfor disse tilfellene. Dette
har blant annet vært belyst av NOAS.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
viktig at regjeringen til enhver tid sikrer at en slik tolkningspraksis
ikke oppstår. En slik praksis ville medført at nedverdigende behandling
og overgrep mot kvinner bagatelliseres i større grad enn de samme
handlingene begått overfor menn.
Disse medlemmer er derfor glad
for at regjeringen forsikrer at dette ikke er tilfelle i Norge i
dag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner ikke grunnlag for å si at dette
er praksis i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
med tiltak for å bedre oppfølgingen av flyktningkvinner som har
vært utsatt for kjønnsbasert vold i hjemlandet eller under flukten
til Norge.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at ankomstsentre,
transittmottak og ordinære mottak tilrettelegges for begge kjønn,
og at det tidlig foretas en kartlegging for å avdekke sårbare kvinner
med behov for særlig oppfølging.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og
praksis for å sikre retten til asyl ved kjønnsbasert forfølgelse.»
«Stortinget ber regjeringen prioritere gjenbosetting
av flyktningkvinner som står i fare for å utsettes for vold, misbruk
og utnyttelse.»
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
felles europeiske retningslinjer som sikrer trygghet, sikkerhet
og nødvendig hjelp for kvinner på flukt, herunder adskilte toalett,
bad og soveavdelinger for kvinner og menn ved både kortvarig og
langvarig innkvartering.»
«Stortinget ber regjeringen gi aktiv støtte
til globale retningslinjer for humanitær innsats mot kjønnsbasert
vold, særlig «Call to Action on protection from Gender-based Violence
in emergencies» (GBV), Inter-Agency Standing Committee (IASC), «GBV
Guidelines» og IASC «Gender Marker»».
«Stortinget ber regjeringen prioritere en økning av
støtten til syriske kvinneorganisasjoner, både de som fortsatt befinner
seg inne i Syria og de som eksisterer eller dannes blant syriske
flyktninger utenfor Syria, og å bidra til å sikre at kvinner inkluderes
i fredssamtaler og ‑forhandlinger.»
«Stortinget ber regjeringen prioritere forebygging
av kjønnsbasert vold ved humanitær innsats i Syria og nærområdene,
ved krav om tiltak for å ivareta sikkerheten til utsatte grupper,
herunder forebygging av seksuell trakassering.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinneperspektivet
blir en integrert og prioritert del av den norske bistanden, ved
at det stilles krav som ivaretar kvinners rettigheter.»
Det gjøres mange tiltak for å ivareta
kvinner som har flyktet og kommet til Norge. Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det foreligger
en rekke handlingsplaner på feltet som regjeringen følger opp. Til
høsten vil det bli fremmet en opptrappingsplan for å redusere forekomsten
av vold i nære relasjoner, samt styrke ivaretakelsen av barn som
er utsatt for vold og overgrep.
For dem som oppholder seg i mottak, vil disse medlemmer vise
til at Utlendingsdirektoratet (UDI) i dag har retningslinjer for
identifisering og oppfølging av asylsøkere utsatt for menneskehandel,
tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner, både når det
gjelder saksbehandling og mottakstilbud. Videre stilles det krav
til driftsoperatører for asylmottak om tilrettelegging og ivaretakelse
av sikkerhet ved innkvartering i mottak.
Disse medlemmer mener det ikke
er grunnlag for en egen sak til Stortinget med nye tiltak for akkurat
denne gruppen. Videre legger disse medlemmer til
grunn at regjeringen fortsetter det arbeidet som er startet. Dette
er spesielt viktig nå som Norge har høye ankomster av asylsøkere
og flyktninger.
Disse medlemmer mener videre
at det er bra å ha krav til innkvarteringstilbudet i mottakene. Blant
annet mener disse medlemmer det er viktig at kravet
om at mottakene skal sørge for at enslige kvinner skal få et boligtilbud
fysisk skjermet fra menn følges opp. Det legges til grunn at det
kontinuerlig vurderes om det er behov for ytterligere tiltak som
kan sikre tidlig identifisering og tilrettelegging i mottak.
Disse medlemmer viser til forslaget
om å ta initiativ til felles europeiske retningslinjer. I sitt svar
skriver statsråden:
«EU er normgivende vedrørende retningslinjer i Europa.
Regjeringen bidrar gjennom EØS-støtten og samarbeidet med EU, men
også samarbeidet med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), bidrar
til å sikre større trygghet, sikkerhet og nødvendig hjelp for kvinner
på flukt. Dette perspektivet vil være viktig i årene fremover uten
at det vil tas et spesielt initiativ til felles europeiske retningslinjer.»
Disse medlemmer legger dette
til grunn.
Disse medlemmer viser til forslaget
om å prioritere forebygging av kjønnsbasert vold ved humanitær innsats
i Syria og nærområdene. I svarbrevet viser statsråden til det omfattende
samarbeidet som Norge har med internasjonale og nasjonale hjelpeorganisasjoner
på dette feltet. Disse medlemmer vil gi ros til regjeringen for
dens engasjement og initiativ for giverlandskonferansen som ble
avholdt i London. De pengene som her ble samlet inn vil også komme
til god nytte med arbeidet for å bekjempe SGBV (Sexual and Gender-based
Violence).
Disse medlemmer ønsker velkommen regjeringens
varslede handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling
i utenriks- og utviklingspolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det ble avholdt høring på Stortinget i saken 9. mai
2016 hvor blant annet Norske kvinners sanitetsforening, Fokus, Care
Norge, Amnesty International Norge, Sex og Politikk og MiRA – Ressurssenter
for kvinner med minoritetsbakgrunn deltok. Alle høringsinstansene
støttet forslagene som var fremmet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens
vurdering av forslagene kom svært seint, og det medfører at det
er vanskelig for komiteen å ha tid nok til grundig gjennomgang av
de faktiske forhold regjeringen anfører. De respektive partier vil komme
tilbake til dette under behandlingen i utenriks- og forsvarskomiteen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til høringen hvor blant annet organisasjonen Sex og politikk
viste til at UNFPA sin årlige State of the World Population rapport
for 2015 viser at det i dag er mer enn 100 millioner mennesker som trenger
humanitær hjelp, hvorav 26 millioner er kvinner og jenter i reproduktiv
alder. UNFPA har utviklet en standard for et minimum av livsviktig
hjelp når det gjelder reproduktiv og seksuell helse som må tilbys
i en krisesituasjon, Minimum Initial Service Package (MISP).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til svarbrevet
fra regjeringen der de sier de forsikrer om at de legger MISP til
grunn for sitt arbeid, og disse medlemmer forutsetter
at dette innebærer full implementering og ber regjeringen melde
tilbake til Stortinget om dette i budsjettet for 2017.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Justis- og beredskapsdepartementets
vurdering av de øvrige forslagene i brev av 31. mai 2016.
Disse medlemmer vil her bemerke
at regjeringen sier i sin vurdering at Norge støtter bruken av UNFPAs
«Minimum Initital Service Package» i humanitære kriser. Disse
medlemmer legger derfor dette til grunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til høringsuttalelse
fra Norske Kvinners Sanitetsforening som peker på at bemanningen
ved norske mottak må opp, og at det må gis opplæring i kjønnsbasert
vold som gjør dem rustet til å bryte inn i voldelige situasjoner
på en god måte. Dette er nødvendig for å sikre at disse kvinnene
får trygghet og mulighet til å starte på et nytt liv i et nytt land. Flertallet støtter
dette synet, og mener at dette er tatt opp i forslagene som er fremmet.
Flertallet viser til høring fra
Bistandsorganisasjonenes likestillingsnettverk som uttalte følgende
i høringsnotatet:
«Likestillingsnettverket ønsker å påpeke viktigheten
av et bedre mottak av kvinner og deres barn på flukt som sikrer
trygghet, sikkerhet og nødvendig helse rettigheter og hjelp for
kvinner på flukt, herunder adskilte toalett, bad og soveavdelinger
for kvinner og menn ved både kortvarig og langvarig innkvartering
(anbefaling nr 5 I Dokument 8:74 S (2015–2016)). Et kjønnsperspektiv
i response er særdeles viktig for å gi kvinner på flukt den beskyttelsen
de har krav på.»
På denne bakgrunn har de fremmet flere forslag om
tilretteleggelse og aktiviteter på mottak i Norge. Flertallet mener
at disse forslagene utdyper – og til en viss grad også konkretiserer
– forslagene i representantforslaget om tilretteleggelse for kvinner
som er på flukt, og at disse også bør fremmes.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil derfor fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning
for å styrke arbeidet med rettighetsinformasjon til dem som får
innvilget oppholdstillatelse i regi av aktuelle kvinneorganisasjoner/sivilt
samfunn i tråd med Likestillingsutvalgets forslag (NOU 2012:15). Tilskuddsordningen
bør gi organisasjoner over hele landet mulighet til å søke.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet
med rettighetsinformasjon til dem som får innvilget oppholdstillatelse
i regi av aktuelle kvinneorganisasjoner/sivilt samfunn i hele landet
i tråd med Likestillingsutvalgets forslag (NOU 2012:15).»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke bemanningen
i mottakssentre for asylsøkere i Norge, spesielt om kveldene og
i helgene, for å sikre at kvinner har tilstrekkelig beskyttelse
og støtte mot kjønnsbasert vold.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en vurdering
av alle mottakssentre i Norge for å identifisere videre behov for
ombygging for å sikre kvinners tilgang til trygge tilholdssteder.»
«Stortinget ber regjeringen sikre langsiktig
opplæring som omhandler alle former for kjønnsbasert vold, for personale
på mottakssentre og ordinære asylmottak, for å gjøre dem bedre rustet
til å gripe inn på en god måte.»
«Stortinget ber regjeringen forenkle nødvendig samarbeid
mellom mottakssentre, lokale helsemyndigheter, kvinneorganisasjoner,
krisesentre og andre relevante institusjoner på lokalt og regionalt
nivå, og sikre tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester,
slik som prevensjonsmidler.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen se på muligheten
for en boligordning spesielt rettet mot kvinner med minoritetsbakgrunn
som ikke har tilgang til det vanlige boligmarkedet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev av
31. mai 2016 hvor de fremmede forslag blir vurdert.
Disse medlemmer viser til de
vurderingene som regjeringen har gjort av disse forslagene, og legger
dem til grunn. Flere av forslagene anses som tilstrekkelig fulgt
opp og ivaretatt i dag. Noen av forslagene krever også større bevilgninger.
Disse medlemmer mener at Norge
nå er inne i en usikker periode med tanke på hvor stor tilstrømmingen
av asylsøkere vil bli for 2016. Det er viktig at man i en slik periode
ivaretar en fleksibilitet i mottaksstruktur og kapasitet. Å foreta
store investeringer nå i bygg vi kanskje ikke vil måtte trenge å
anvende på lang sikt, er ikke hensiktsmessig. Disse medlemmer legger
likevel til grunn at regjeringen og utlendingsforvaltningen kontinuerlig
vurderer dagens bygningsmasse og krav til mottak, slik at man får et
hensiktsmessig mottakstilbud.
Disse medlemmer mener at det
har blitt i iverksatt, og iverksettes, en rekke gode tiltak for å
bedre de utfordringene som forslagsstillerne peker på. Dette er
et viktig arbeid som disse medlemmer legger til grunn
fortsetter med uforminsket styrke på kort og lang sikt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Senterpartiet, vil påpeke at de universelle ordningene
omfavner alle grupper i samfunnet. Det kan være behov for å tilrettelegge
slik at det tas hensyn til kvinner med minoritetsbakgrunn som har
vanskeligheter med å komme inn på det ordinære boligmarkedet, men
det er ikke nødvendig å opprette egne særordninger for spesifikke
grupper.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at kvinner utsettes for grov menneskehandel og utnytting og
at de må sikres beskyttelse når de lykkes i å unnslippe tvangen.
Dette medlem viser til saken
om «Yasmin» som nylig har gått for Høyesterett, der Høyesterett
forkastet anken til menneskehandelofferet Yasmin når det gjelder
krav til opphold i Norge etter EMK.
Hun ble foreldreløs som 10-åring og ble giftet bort.
I 15 år ble hun utsatt for tvangsprostitusjon i en rekke land, før
hun kom til Norge og klarte å rømme fra overgriperen. Dublinreglene
hjemler, men krever ikke, retur til førsteland, som i dette tilfellet
er Ungarn. Der har hun muligheter til opphold, men er uten nettverk,
og ungarske myndigheters holdning og politikk gir lite håp for at
det blir mulig for henne å klare seg der, uten stor risiko for igjen
å bli fanget opp av menneskehandlere.
Menneskelige hensyn og vern av ofre for menneskehandel
har ingen mening hvis ikke denne saken gir rett til beskyttelse
i Norge. Dette medlem har i skriftlig spørsmål bedt
justisministeren ta initiativ til at Norge ikke bruker Dublinavtalens
returmulighet i slike grove saker om menneskehandel, slik reglene
også i dag for så vidt åpner for. Men i svaret skriver justisministeren
at han ikke vil gjøre endringer nå, men vurdere å endre det i forbindelse
med ny handlingsplan mot menneskehandel.
Dette medlem mener denne saken
aktualiserer at Norge raskt må ta større ansvar for å sikre bedre
beskyttelse av ofre for menneskehandel, særlig i saker der den det
gjelder ikke har noen kontakter og familie. Skal menneskelige hensyn ha
noe innhold, må det gjøres gjeldende i saker som denne.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre praksis slik
at Norge i minst mulig grad bruker Dublinavtalens returmulighet
i grove saker om menneskehandel. Slike saker, der utsendelse er
under effektuering, stilles i bero og behandles etter nytt regelverk.»