9. Skjønnstilskuddet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2017 blir satt til 2 360 mill. kroner, jf. forslag til vedtak. Av denne rammen fordeles 1 651 mill. kroner til kommunene, og 709 mill. kroner til fylkeskommunene.
Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet. Basisrammen til kommunene fordeles av Fylkesmannen etter retningslinjer for skjønnstildeling gitt av departementet. Retningslinjene publiseres årlig på departementets hjemmeside etter framleggelsen av statsbudsjettet.
Basisrammen til kommunene settes til 1 191 mill. kroner i 2017. Dette er en reduksjon på 100 mill. kroner sammenliknet med 2016.
Rammetilskuddet til kommunene bør i størst mulig grad fordeles etter faste kriterier, og ikke etter skjønnsmessige vurderinger. I dag er det store forskjeller i skjønnsrammene mellom fylkene. Det foreslås å gradvis utjevne forskjellene i basisrammen mellom fylkene.
Basisrammen til fylkeskommunene settes til 509 mill. kroner i 2017, som er en reduksjon på 9 mill. kroner sammenliknet med 2016. Det ble varslet i kommuneproposisjonen for 2016 at basisrammen til Oppland fylkeskommune skal reduseres med totalt 44 mill. kroner over en periode på fem år fra og med 2016. Basisrammen til Oppland fylkeskommune ble redusert med 9 mill. kroner i 2016, og vil reduseres med ytterligere 9 mill. kroner i 2017. Fordeling av basisrammen på den enkelte fylkeskommune vil som vanlig legges fram i statsbudsjettet.
Kompensasjonen for differensiert arbeidsgiveravgift til fylkeskommunene videreføres nominelt fra 2016, og vil utgjøre 139 mill. kroner av basisrammen i 2017.
Siden 2011 har om lag 400 mill. kroner i skjønnsmidler blitt benyttet til å kompensere kommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i 2011. I 2017 innføres det et nytt inntektssystem, så tapskompensasjonen fra 2011 avvikles fra med 2017. I tråd med avtalen med Venstre i Stortinget foreslås disse midlene omdisponert. For det første foreslås det å flytte 100 mill. kroner fra skjønnsrammen til en ny tilskuddsordning. Denne tilskuddsordningen vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region.
For det andre, ved innføring av nytt inntektssystem 2017, vil kommuner som har gjort vedtak om sammenslåing kunne få redusert basistilskudd. Kommuner som slår seg sammen i kommunereformperioden er garantert inndelingstilskudd på bakgrunn av inntektssystemet i 2016. For å unngå at disse kommunene får en midlertidig reduksjon i rammetilskuddet før sammenslåingen trer i kraft, settes det av 300 mill. kroner av skjønnsmidlene i 2017 til kompensasjon for dette tapet. Kommunesammenslåingene vedtas først i 2017, så omfanget av kommuner som skal kompenseres vil være ukjent ved inngangen av 2017. Disse kommunene vil derfor kompenseres med skjønnsmidler i 2017. I 2018 og 2019 legges denne kompensasjonen inn i innbyggertilskuddet. Kompensasjonen gis i løpet av 2017.
I tråd med avtalen med Venstre i Stortinget settes det av 100 mill. kroner i 2017 innenfor fylkeskommunenes skjønnsramme til tilskuddsordningen for kommuner som skal slå seg sammen. Ved behandling av statsbudsjettet for 2016 vedtok Stortinget å opprette en bevilgning til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak i kommuner som søker sammenslåing. Det ble satt av 50 mill. kroner til denne ordningen. Tilskuddsordningen ble utlyst i februar 2016 og omfatter tilskudd til veier, bredbånd og andre digitaliseringstiltak for kommuner som fatter vedtak om kommunesammenslåing innen 1. juli 2016.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet holder hvert år tilbake en del av skjønnsmidlene til uforutsette hendelser. Fylkesmennene blir også bedt om å holde tilbake deler av basisrammen til uforutsette hendelser. I 2017 skal fylkesmennene holde tilbake fem pst. av basisrammen til naturskade og andre uforutsette hendelser.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan tildele skjønnsmidler til kommuner som har hatt utgifter til naturskade eller andre ekstraordinære hendelser for håndtering av den akutte krisesituasjonen og/eller til reparasjoner av kommunal infrastruktur til opprinnelig standard. Når det gjelder fylkeskommunene, vil departementet vurdere behovet for skjønnsmidler etter naturskade eller andre ekstraordinære hendelser i hvert enkelt tilfelle.
Kommuner som er rammet av naturskade som medfører utgifter av ekstraordinær størrelse, kan søke om skjønnsmidler gjennom Fylkesmannen. Fylkeskommuner kan søke departementet direkte.
Innenfor skjønnsrammen til kommunene settes det av tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter som fordeles av departementet. Målgruppen for tilskuddet er kommunesektoren, men prosjekter i regi av departementet og/eller KS finansieres også via prosjektskjønnet.
Prosjektskjønnet foreslås satt til 40 mill. kroner i 2017, noe som er en reduksjon på 14 mill. kroner fra 2016. Reduksjonen skyldes i hovedsak at tilskudd til informasjon og folkehøring i forbindelse med kommunereformen utbetales i 2016, og at programmet Sammen om en bedre kommune er avsluttet.
Innenfor prosjektskjønnsrammen er det blant annet satt av midler til tilskudd til KS til prosjektstøtte til videreutvikling av IKT i kommunesektoren, og til pågående prosjekt om klarspråk i kommunesektoren. Det er også satt av midler til et nytt prosjekt om utvikling og fornying av lokaldemokratiet i kommuner som har gjort vedtak om sammenslåing. Departementet utreder muligheter for nye samarbeid med partene i arbeidslivet.
Kriterier for prosjektskjønnet for 2017 er listet opp i proposisjonens kap. 9.
Komiteen viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2017 blir satt til 2 360 mill. kroner og at 1 651 mill. kroner og 709 mill. kroner fordeles til henholdsvis kommunene og fylkeskommunene.
Komiteen viser til at basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet og fordeles hvert år av fylkesmannen etter retningslinjer fra departementet. Komiteen merker seg at basisrammen settes til 1 191 mill. kroner for 2017, noe som innebærer en reduksjon på 100 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at reduksjonen er foreslått overført til innbyggertilskuddet for at midlene i større grad skal fordeles etter objektive kriterier.
Flertallet mener det er fornuftig at en større del av tilskuddet til kommunene fordeles etter objektive kriterier, men mener samtidig at det er viktig å ha en skjønnsramme som kan dekke kostnader som ikke fanges opp av de objektive kriteriene.
Komiteen viser til at basisrammen til fylkeskommunene settes til 509 mill. kroner i 2017, noe som er en reduksjon på 9 mill. kroner sammenlignet med 2016. Komiteen er kjent med at det ble varslet i kommuneproposisjonen for 2016 at skjønnsrammen til Oppland fylkeskommune skal reduseres med totalt 44 mill. kroner over en periode på fem år. Oppland fylkeskommune fikk en sterk økning i skjønnsrammen i perioden 2001–2005, noe som i hovedsak var kompensasjon for sykehusreformen i 2003. Komiteen viser til at reduksjonen i basisrammen til fylkeskommunene har en direkte sammenheng med den gradvise reduksjonen i skjønnstilskuddet til Oppland fylkeskommune.
Komiteen merker seg at det siden 2011 har blitt brukt om lag 400 mill. kroner i skjønnstilskuddet på å kompensere for kommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i 2011. Ordningen skulle ligge fast til neste revisjon av inntektssystemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det er inngått avtale i Stortinget mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre om et nytt inntektssystem som blir innført i 2017 slik at tapskompensasjonen fra forrige endring i inntektssystemet da blir avviklet. Disse medlemmer viser til at disse midlene foreslås omdisponert.
Disse medlemmer viser til at det i tråd med avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre settes av 100 mill. kroner i 2017 innenfor fylkeskommunenes skjønnsramme til tilskuddsordningen for fylkesveier og andre infrastrukturtiltak for kommuner som slår seg sammen. Disse medlemmer merker seg at det i dag ligger 50 mill. kroner i denne tilskuddsordningen og at den ble utlyst i februar 2016.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å utsette gjennomføringen av nytt inntektssystem til det foreligger en bred offentlig utredning. De 400 mill. kroner fra skjønnsrammen som er brukt på å kompensere for kommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i 2011, må derfor videreføres inntil Stortinget har behandlet nytt inntektssystem.
Disse medlemmer går imot etableringen av en ny tilskuddsordning til infrastrukturtiltak for kommuner som slår seg sammen og vil derfor ikke belaste skjønnsrammen med 100 mill. kroner til dette tiltaket.
Komiteen viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvert år holder tilbake en del av skjønnsmidlene til å dekke uforutsette hendelser slik som flom, ras og annen naturskade, men også andre uforutsette hendelser. I 2017 skal fylkesmennene holde tilbake 5 pst. av basisrammen til å dekke naturskader og andre uforutsette hendelser. Komiteen mener at storsamfunnet skal stille opp når lokalsamfunn rammes av naturskade eller andre uforutsette hendelser, i tråd med retningslinjene for dette.