6. Levende lokaldemokrati
Det fremgår av proposisjonen at regjeringen ønsker å styrke lokaldemokratiet. Kommunereformen skal gi sterkere kommuner, og kommunene skal få flere oppgaver og utvidet lokalt handlingsrom. Lokalpolitikerne får dermed i samspill med innbyggerne større innflytelse over viktige spørsmål som angår dem. Kommunene har et klart ansvar for å legge til rette for et godt lokaldemokrati, med gode muligheter for deltakelse fra innbyggerne innenfor rammene av det representative demokratiet. Derfor har departementet i forbindelse med kommunereformen utarbeidet en veileder til hjelp for kommunene i utvikling av lokaldemokratiet. I tillegg har departementet satt i gang et arbeid med å gi et forsterket tilbud til kommuner som har vedtak om å slå seg sammen og som vil utvikle lokaldemokratiet sitt. Tilbudet skal være en støtte og stimulans til å fornye og utvikle lokaldemokratiet i den nye kommunen. En kommunereform er en god anledning for den enkelte kommune til å gjennomgå sin demokratiske praksis.
Det vises i proposisjonen til at kommunene bør bestrebe seg på å ha åpne kanaler til innbyggerne, og sørge for god informasjon. Kommunene bør vektlegge dialog med innbyggerne. Det er viktig å ta vare på det generelt gode tillitsforholdet det er mellom innbyggerne og lokalpolitikerne.
En tilfredsstillende høy valgdeltakelse er et viktig tegn på interesse for og oppslutning om lokaldemokratiet. Kommunene skal sikre at valglokalene er lett tilgjengelige for innbyggerne ved lokalvalg. Departementet har gjennomført eksperimenter for å teste ut virkemidler som kan øke valgdeltakelsen på kort og lang sikt. Nytt forsøk med nedsatt stemmerett til 16 år kan gi kunnskap om tidligere stemmerett kan føre til økt valgdeltakelse senere i livet.
Departementet har sendt et lovforslag om en ny tvisteløsningsmekanisme mellom staten og kommunene på høring. Regjeringen mener forslaget vil bidra til å styrke det lokale selvstyret.
Kommunestyret skal på en best mulig måte ta hensyn til interessene til ulike befolkningsgrupper. Kommunestyrer hvor kvinner og menn, ulike aldersgrupper, ulike samfunnssektorer og næringer er representert, kan bidra til dette. Departementet har sendt ut et høringsnotat som omtaler lovendringer knyttet til kommunale medvirkningsordninger for unge, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 4. april 2016 på høring utredningen til kommunelovutvalget, NOU 2016: 4 Ny kommunelov. Utredningen inneholder flere lovforslag som skal bidra til å styrke det lokale selvstyret. Det foreslås å lovfeste det kommunale selvstyret, videre å lovfeste enkelte prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale selvstyret, samt å styrke den kommunale egenkontrollen med sikte på å redusere behovet for statlig tilsyn.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte i januar 2016 på høring to lovforslag som skal bidra til et levende lokaldemokrati. I høringsnotatet foreslår departementet at kommuner som offentlig organ får adgang til å reise sak mot staten. Departementet foreslår også en lovendring som skal redusere adgangen en statlig klageinstans har til å prøve det kommunale frie skjønnet. Forslagene er en oppfølgning av Sundvolden-erklæringen.
Internasjonale avtaler, og da særlig EØS-avtalen, påvirker norske kommuners rammebetingelser og det lokale selvstyret. Det pågår for tiden flere viktige prosesser i departementet for å avklare problemstillinger hvor EØS-retten griper inn i, og stiller krav til kommunesektoren og kommunenes organisering. Regjeringen er opptatt av å støtte opp om det lokale handlingsrommet og å finne helhetlige løsninger for kommunesektoren på disse områdene. Det er også viktig at kommunene utnytter de mulighetene internasjonale avtaler gir for utvikling og innovasjon.
Frie, direkte og hemmelige valg er grunnleggende verdier i det norske demokratiet. Tilliten til valgordningen og valggjennomføringen er høy i befolkningen, og det er et mål at den opprettholdes. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for forberedelsene og gjennomføringen av valg. For å sikre åpenhet og uavhengighet i valgarbeidet også i framtiden, flyttes driftsoppgaver knyttet til valggjennomføring fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til et eget direktorat. Valgdirektoratet ble opprettet 1. januar 2016 i Tønsberg. Direktoratet har det operative ansvaret på statlig nivå for å forberede og støtte kommuner og fylkeskommuner i gjennomføringen av stortings-, sametings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg, samt for valg til kommunedelsutvalg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fremdeles det overordnede ansvaret for valgordningen og valgregelverket.
Komiteen viser til at kommunene har et klart ansvar for å legge til rette for et godt lokaldemokrati med gode muligheter for innbyggerne til å delta innenfor rammene av det representative demokratiet. Komiteen mener at kommunene jevnt over klarer å legge til rette for et godt lokaldemokrati på mange forskjellige måter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at en del av hensikten med kommunereformen er å skape sterkere kommuner, og at kommunene skal få flere oppgaver og utvidet lokalt handlingsrom. Innbyggere får dermed større innflytelse over saker som berører dem.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener regjeringens kommunereform svekker lokaldemokratiet, ikke styrker det slik regjeringen hevder. En reform hvor antallet folkevalgte reduseres, hvor avstandene mellom innbyggerne og beslutningstakere øker og hvor det ikke tilføres nye oppgaver, bidrar ikke til et mer levende lokaldemokrati.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at en aktiv befolkning som deltar er grunnlaget for et godt folkestyre og levende lokaldemokrati. Deltakelse i politiske parti, idrettslag, velforeninger eller frivillige lag og organisasjoner er grunnlaget for at lokalsamfunnet skal bloms-tre. Dette medlem mener alle innbyggerne skal ha like muligheter til demokratisk deltakelse og til å forme sine lokalsamfunn.
Dette medlem ønsker et aktivt og levende lokaldemokrati med reell makt over lokal utvikling. Dette krever at makt er desentralisert, og at demokratiske organ i kommuner og fylkeskommuner har reell beslutningsmyndighet. Dette medlem vil at så mange som mulig av innbyggerne er politisk aktive og deltar i beslutninger. Forutsetningen for å rekruttere folk til politisk arbeid lokalt, er at arbeidet oppfattes som lokalt og at det er mulig for den enkelte å ha oversikt over sin kommune.
Komiteen viser til at valgdeltakelsen sank både ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg i 2015 sammenlignet med lokalvalget 2011. Komiteen viser til at valgdeltakelsen ved kommunestyrevalget var på 60,0 pst., mens det ved fylkestingsvalget var 55,8 pst. av de stemmeberettigede som avla stemme. Samlet sett var valgdeltakelsen på 62 pst. ved kommune- og fylkestingsvalgene. Komiteen peker på at valgdeltakelsen økte med 4 prosentpoeng ved valget i 2011 sammenlignet med valget i 2007 og ser i likhet med proposisjonen en sammenheng mellom den økte valgdeltakelsen og terrorangrepene 22. juli 2011, som var en hendelse som rammet hele befolkningen. Komiteen peker på at valgdeltakelsen har vært nedadgående de siste tiårene, med noen svingninger. Komiteen er ikke tilfreds med utviklingen med nedadgående valgdeltakelse de siste fire–fem tiårene. Komiteen er kjent med at det var en nedgang i valgdeltakelsen i de fleste befolkningsgrupper. Et unntak her var gruppen over 67 år med høyere utdanning hvor valgdeltakelsen steg med et par prosentpoeng. Komiteen er kjent med at valgdeltakelsen blant de unge fremdeles er vesentlig lavere enn befolkningen for øvrig. I gruppen 20–24 år var valgdeltakelsen på 36,4 pst., noe komiteen mener er synd med tanke på at politikk angår alle deler av befolkningen. Komiteen viser til at aldersgruppen 67–79 år er gruppen med høyest valgdeltakelse, hvor oppslutningen om valget var på 75,9 pst.
Komiteen viser til at 20 kommuner deltok i forsøket med nedsatt stemmealder ved kommunestyrevalgene i 2015. Forsøket innebærer at velgere som fyller 16 år i løpet av valgåret, kan avlegge stemme ved kommunestyrevalget i de aktuelle kommunene. Komiteen er kjent med at det ikke er politisk enighet på Stortinget knyttet til hvorvidt umyndige personer bør få stemmerett, men komiteen mener at forsøket utløste et engasjement blant de unge i de aktuelle kommunene, og komiteen vil rose kommunene for godt arbeid med å inkludere de unge, spesielt gjennom samarbeid med ungdomsrådene. Komiteen viser til at 57 pst. av 16- og 17-åringene som fikk stemmerett i forsøket ved kommunestyrevalget 2015, gikk til stemmeurnene. Dette er 3 prosentpoeng lavere enn valgdeltakelsen i landet som helhet. Komiteen er kjent med at det var store varia-sjoner mellom forsøkskommunene knyttet til forsøket. I Kristiansund stemte 37 pst. av 16- og 17-åringene, noe som var 19 prosentpoeng lavere enn valgdeltakelsen i kommunen som helhet. I Austevoll kommune avla 77 pst. av de aktuelle ungdommene stemme, noe som er 10 prosentpoeng over den generelle valgdeltakelsen i kommunen.
Komiteen viser til at tilsvarende forsøk ble gjennomført ved kommunestyrevalgene i 2011 hvor 16- og 17-åringer fikk stemmerett i 20 utvalgte kommuner. Dette for å få et bredere erfaringsgrunnlag.
Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at å gi stemmerett er å gi tillit og ansvar og at det må være helt særlige argumenter for å begrense innbyggeres stemmerett. Disse medlemmer er ikke i tvil om at ungdommer på 16 år vil forvalte den tilliten godt og på linje med de over 18. Disse medlemmer mener vi som samfunn vil tjene på at mange flere får gitt sin stemme i valg. Disse medlemmer viser til at ved lokalvalget i 2011 gjennomførte 20 kommuner, samt Longyearbyen, et forsøk med stemmerett for 16-åringer. Ifølge NTB 13. januar 2014 viser sluttrapporten om forsøket at den politiske interessen blant forsøksdeltakerne ikke økte. Samtidig viste forsøket at valgdeltakelsen lå på 58 pst. blant forsøkspersonene, og det er betydelig høyere enn for vanlige førstegangsvelgere mellom 18 og 21 år, som har en deltakelse på rundt 46 pst. Dette er bra. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at flere unge stemmer og at det ikke bør stilles andre krav til interesse hos unge enn hos voksne og eldre, for å ha stemmerett. Det er ingen krav til innbyggere over 18 til at de skal få økt politisk interesse av å stemme ved valg. Disse medlemmer vil at demokratiet skal utvides, inkludere flere og fordele mer makt.
Disse medlemmer påpeker at konklusjonene etter forsøket med 16 års stemmerett må være å utvide forsøket med målsetting om å gjøre det til en permanent ordning.
Disse medlemmer viser til at det i Oslo bystyre var et klart flertall 15. mai 2013 som ønsket å være med i et eventuelt nytt forsøk i 2016. Oslo er landets største kommune, og det er derfor gode argumenter for at Oslo burde delta, blant annet et stort antall ungdommer og mange av de unge med minoritetsbakgrunn.
Ett av kriteriene som skulle legges til grunn var at det skulle være store, mellomstore og mindre kommuner. Ti av kommunene skulle være blant de samme som ved forsøket i 2011, og ti kommuner skulle være nye.
Disse medlemmer påpeker at ingen av de ti nye kommunene som ble valgt kan karakteriseres som store kommuner. De nye kommunene er hver for seg vesentlig mindre enn alle Oslos bydeler. Den eneste store kommunen som er med fra forrige gang er Stavanger kommune, som på nytt blir med i prosjektet nå.
Disse medlemmer mener det er uheldig at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke har anerkjent det potensialet som ligger i å innlemme Oslo kommune i dette forsøket. Oslo er Norges største- kommune, med en svært variert befolkningssammensetning. Et forsøk også her ville ha gitt et enda bredere grunnlag for å vurdere konsekvensene av å senke stemmerettsalderen til 16 år. Det er også vanskelig å forstå at ikke departementet ser verdien av å la Norges største kommune delta i et slikt forsøk, når det etter en bred drøfting var et klart ønske om det.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å lovfeste ungdomsråd og lage nasjonale retningslinjer slik at uansett hvilken kommune en bor i så skal barn og unge kunne bli hørt og få delta. Unge har erfaringer som voksne trenger i planlegging og iverksetting. Og unge må oppmuntres til å bli aktive og ansvarsfulle gjennom å bli tatt på alvor. I 80 pst. av kommunene er det jo allerede et slikt råd. Det er en riktig og viktig utvidelse av lokaldemokratiet. Dette medlem viser til at ungdomsorganisasjonene ønsker dette. Ifølge Grunnloven, FNs barnekonvensjon og barneloven skal barn høres i saker som angår dem. Det er ikke valgfritt fordi det er en rettighet for barna og svært nyttig for samfunnet.
Dette medlem påpeker at vi har eldreråd og råd for mennesker med funksjonsnedsettelser. Det er bra, og det vil alle ha. Det er ikke fremført en eneste god begrunnelse for at ikke unge uten stemmerett har like stort behov for å bli systematisk hørt i vedtak som angår dem, som eldre som har stemmerett har.
Komiteen viser til at kommunelovutvalget, som ble oppnevnt 21. juni 2013, fikk i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det lokale selvstyret. Utvalget avleverte sin utredning, NOU 2016:4 Ny kommunelov i mars 2016, hvorpå departementet sendte utredningen på seks måneders høring med frist 6. oktober 2016. Komiteen er kjent med at regjeringen etter høringen vil gjennomgå høringsinnspillene med sikte på å fremme lovproposisjon til Stortinget. Komiteen ser fram til å behandle en lovproposisjon med tanke på å styrke det lokale selvstyret.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at departementet med utgangspunkt i Sundvolden-erklæringen sendte på høring lovforslag knyttet til å opprette et tvisteløsningsorgan som skal håndtere konflikter mellom stat og kommune. Flertallet vil være positivt innstilt til forslag som handler om å styrke lokaldemokratiet og er tilfreds med at regjeringen jobber med å gi kommunene adgang til å reise sak mot staten i tvister. Flertallet mener at det ligger en sikkerhet i at kommuner kan få en uavhengig prøving av statsforvaltningens vedtak og mener det gir et bedre vern av kommunene så vel som det kommunale selvstyret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har hatt ute på høring forslag til ny tvisteløsningsordning mellom stat og kommune. Disse medlemmer har ved tidligere anledninger uttrykt skepsis mot en slik ordning, men imøteser regjeringens forslag og vil behandle dette på ordinær måte.