4. Fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor
Det vises i proposisjonen til at regjeringen har satt i gang et bredt og målrettet arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Innbyggerne skal møte en effektiv og brukerrettet offentlig forvaltning som er opptatt av resultater og gjennomføring. Modernisering innebærer også forbedring av arbeidsformer og oppgaver. Regjeringen vil skape en kultur for kontinuerlig fornyelse.
Den teknologiske utviklingen skaper nye muligheter. Regjeringen er opptatt av digitalisering i offentlig sektor og har lagt fram en stortingsmelding om IKT-politikk våren 2016. En av regjeringens hovedprioriteringer i IKT-politikken er å sette brukeren i sentrum og å få en effektiv digitalisering av offentlig sektor. Målet er at de digitale løsningene er så gode at de aller fleste velger bort manuelle kanaler. Gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil regjeringen skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor, høyere kvalitet i tjenestene, økt verdiskaping og bedre beslutninger.
Et eksempel på en ny digital tjeneste er overgangen til sikker digital post. Stadig flere kommuner inngår avtaler om å koble seg på løsningen. Overgangen til digital post gjør hverdagen enklere for innbyggerne og vil innebære betydelige besparelser for offentlig sektor i årene framover. Effektiviseringsgevinstene kommer imidlertid ikke av seg selv. Offentlig sektor har mye å hente på ytterligere digitalisering av arbeidsprosesser og virksomhetsutvikling gjennom digitalisering. Mange oppgaver løses i dag på tvers av statlig og kommunal sektor. Gode offentlige tjenester forutsetter et godt samarbeid mellom stat og kommune. Gode IKT-løsninger er viktig for å lykkes. Regjeringen vil at de statlige virksomhetene framover tar et større ansvar for å utvikle helhetlige digitale løsninger som også kommunesektoren kan benytte. Selv om staten tar en større rolle, har kommunene et selvstendig ansvar.
Regjeringen vil legge til rette for private og frivillige initiativ og slippe flere til også innen velferdstjenestene. Det vil skape mer innovasjon, større valgfrihet og et mer variert tilbud til brukerne. Private og frivillige skal i større grad kunne levere velferdstjenester. På den måten vil brukere av offentlige tjenester få et mer variert tilbud og større valgfrihet. For å legge til rette for at brukerne kan få økt valgfrihet og dermed større innflytelse over egne liv, har regjeringen laget en veileder for brukervalg innenfor kommunale tjenester. Regjeringen ønsker også mer samarbeid mellom kommunene og frivilligheten. Regjeringen lanserte høsten 2015 et inspirasjonshefte om hvordan kommunene og frivillige organisasjoner kan samarbeide bedre.
Enklere regelverk vil gi et viktig bidrag til en enklere hverdag for folk. En rekke forenklinger i lover, forskrifter og annet regelverk er allerede gjennomført eller er under gjennomføring. Effekten treffer i mange tilfeller innbyggerne direkte. For eksempel er regler endret slik at det er lettere å gjennomføre små byggetiltak på egen eiendom uten å søke kommunen.
Regjeringen er opptatt av å fremme klart språk i offentlig forvaltning, fordi uklart språk i brev, lov-tekster og skjemaer gjør forståelsen og kommunikasjonen mellom forvaltningen og brukerne vanskelig. Dette fører i sin tur til unødvendig bruk av tid og ressurser.
Å fjerne tidstyver er en del av regjeringens arbeid med å skape en mer effektiv offentlig sektor. Staten samarbeider med kommunesektoren om en verktøykasse for kommunal tidstyvjakt og vurderer også om det er andre tidstyvtiltak som staten og kommunesektoren kan samarbeide om.
Utviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune er avsluttet. 110 kommuner har fått støtte til lokale utviklingsprosjekter som bidrar til fornying og forbedring av kommunenes tjenestetilbud. Programmet har gitt resultater og læring som kommunene kan dra nytte av.
Komiteen viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor ved å digitalisere tjenester, forenkle lovverk, fjerne rapporteringskrav og fjerne tidstyver. Komiteen mener det er rom for forbedring og digitalisering av interne arbeidsprosesser, og innbyggere og næringsliv kan bruke selvbetjente løsninger på nett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er fornuftig å legge til rette for private og frivillige initiativ og slippe til flere tilbydere, også innen velferdstjenestene for å skape mer innovasjon, større valgfrihet og et mer variert tilbud til brukerne.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen har en politikk hvor omstilling og effektivitet forveksles med privatisering, og hvor målet er å legge til rette for at omsorg og velferdsoppgaver skal bli satt ut på anbud. Disse medlemmer mener dette er feil bruk av fellesskapets midler. Det vil heller ikke sikre kvaliteten på velferd og omsorg og heller ikke sikre at pleietrengende faktisk får den hjelpen de trenger av kommunene. Det vil på ingen måte sikre at fellesskolen blir så god at ingen føler behov for å velge seg vekk fra den.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener offentlige oppgaver løses best når de ansatte har kompetanse og tid til å bruke sitt faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opplever i dag at deres faglige handlingsrom begrenses av byråkratiske krav eller markedsprinsipper som griper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den ansatte bruker i møtet med eleven, pasienten eller andre innbyggere blir spist opp av andre og mindre viktige oppgaver – enten det er i skolen, i barnehagen, i helsevesenet, i politiet eller i Nav.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener tiden er inne for en tillitsreform, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll. Disse medlemmer sier nei til privatisering av oppgaver innen oppvekst, omsorg og helse, og vil redusere antall mål og rapporter i det offentlige. Grunnbemanningen i det offentlige må styrkes, slik at de ansatte får bedre tid til sine kjerneoppgaver. God kommuneøkonomi er avgjørende for å nå dette målet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for omstillingsarbeid for å gi innbyggerne best mulig velferd og de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre sykefravær og utstøting. Utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener gode pensjonsvilkår er viktig for å sikre trygge arbeidstakere. Disse medlemmer vil vurdere hvordan det kan motvirkes at bruk av anbud i offentlig sektor svekker ansattes pensjonsvilkår.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår ikke må svekkes som følge av konkurranseutsetting av offentlige tjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener ideelle organisasjoner er et nyttig supplement til det offentlige tilbudet. Mange ideelle aktører har lang erfaring, høy kompetanse og stort engasjement, og kan både bidra med nye løsninger og være en pådriver for utvikling i det offentlige tilbudet. Sosiale entreprenører kan bringe med seg erfaringer og perspektiver som vil supplere og fornye det offentlige tilbudet.
Disse medlemmer viser til at kommersialisering og privatisering kan medføre hemmelighold og at viktige kvalitetsindikatorer ikke er offentlig tilgjengelig med begrunnelse i bedriftshemmeligheter. Disse medlemmer mener åpenhet rundt mangfoldet av metoder, innovasjon og nyskapning vil kunne bidra til videreutvikling av tjenestetilbudet.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen, ved tjenester kommunene har ansvaret for.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om å forby profitt i velferd, jf. Dokument 8:128 S (2014–2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kirsti Bergstø og Snorre Serigstad Valen om profitt i offentlig finansierte velferdstjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekke seg og beholde gode arbeidstakere. Behovet for arbeidskraft for å løse velferdsoppgaver i åra framover vil øke sterkt, og konkurransen om arbeidskraften øker. Kravene til arbeidsgivere vil øke både når det gjelder å legge til rette for et godt og interessant arbeidsliv, og til å kunne følge opp ansatte med videre- og etterutdanning. Det er nødvendig å ha en tilstrekkelig bemanning til at det ikke oppstår helse- og belastningsskader.
Disse medlemmer vil også understreke kommunesektorens betydelige ansvar for å rekruttere og beholde seniorer og mennesker med funksjonsnedsettelser. Videre er det nødvendig at kommunesektoren tar et større ansvar når det gjelder å være lærebedrift i yrkesopplæringene og treningsarena for arbeidsledige med behov for arbeidstrening.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at veksttilskuddet og storbytilskuddene må økes, men foreslår at de finansieres som et påslag til de kommunene det gjelder uten uttrekk av ramma for alle kommunene.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om at finansieringen av veksttilskuddet og storbytilskuddet gjøres som et rent påslag til kommunene det gjelder, uten uttrekk av ramma.»
Komiteen viser til at det er ferdigstilt nye saksbehandlingssystemer og eSøknad for bostøtte. I 2016 er det bevilget 21,2 mill. kroner for å ferdigstille eSøknad om startlån, og utvikle tilhørende saksbehandlingssystem for kommunene. Komiteen har forventninger til at de nye systemene og tjenestene vil gi brukerne bedre tjenester samtidig som kommunene og husbanken både får utnyttet kompetanse bedre og reduserte administrative kostnader.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har gjort forenklinger i krav for eksisterende bygg i byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift for å gjøre det både enklere og rimeligere for folk å tilpasse eksisterende bolig til egne behov. Flertallet peker på at dette innebærer at det blir enklere og billigere for folk å leie ut deler av egen bolig. Dette bidrar også til at flere kan få et egnet sted å bo. Flertallet viser til at disse forenklingene trådte i kraft 1. januar 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har vedtatt forenklinger i plan- og bygningsloven ved å erstatte ordningen med søknadsplikt til en registreringsordning for mindre bygg på privat eiendom, slik den rød-grønne regjeringen foreslo i et høringsnotat fra juni 2013 og som er fulgt opp av nåværende regjering i Prop. 99 L (2013–2014). Disse medlemmer viser til at regjeringens endringer i byggteknisk forskrift (TEK10) ble tatt opp i Stortinget gjennom et representantforslag hvor det var flertall for å beholde strengere miljøkrav til oppvarming i bygg over 1 000 m2. enn det regjeringen har lagt opp til, jf. Representantforslag 8:31 S (2015–2016).s
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at energibruk i nye bygg og rehabiliteringer er regulert gjennom byggteknisk forskrift (TEK) som regjeringen har vedtatt endret. Forskriften har til nå bidratt til å utvikle et marked for miljøvennlige varmeløsninger. Regjeringen foreslår å endre kravet om bruk av energi i bygg. Dette medlem er imot at de tekniske kravene for energiutnyttelse i bygg skal reduseres. Dette medlem mener det er kortsiktig å tillate at bygg under 1 000 kvadratmeter nå skal kunne bruke panelovner som eneste varmeløsning. Dette vil gjøre det vanskeligere å ta i bruk fornybar fjernvarme, bioenergi, varmepumper eller solvarme. Det er dårlig miljøpolitikk og ødeleggende for bioenergiindustrien.
Dette medlem viser til at regjeringen har svekket kravene til å bruke alternativ til elektrisitet til oppvarming i større bygg og viser til Representantforslag 31 S (2015–2016) om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift. Dette medlem vil også påpeke at regjeringen har ønsket å svekke kravene til universell utforming med begrunnelse av det skal bli rimeligere boliger. Dette medlem vil påpeke at boligprisen i Norge settes i markedet, at boligprisen i pressområdene ligger langt over byggekostnadene, og at SSB påviser at boligprisene stiger langt mer enn byggekostnadene. Dette medlem mener det er avgjørende viktig at ny bygningsmasse må være i tråd med kravene til redusert klimautslipp både i bygge-, drifts- og rivingsfasen og ikke innebære flere nye samfunnsskapte barrierer som hindrer funksjonshemmede i normalt arbeids-, familie- og fritidsliv.
Komiteen er kjent med at regjeringen har varslet at det vil bli fremmet forslag til forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven for å effektivisere planprosessen og gjøre den mer forutsigbar.
Videre varsler regjeringen i kommuneproposisjonen 2017 at flere av forslagene innebærer økt lokalt handlingsrom ved behandling av plansakene, noe komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er positivt innstilt til. Flertallet viser til at regjeringen tar sikte på å fremme lovforslagene i juni 2016.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti støtter i utgangspunktet forenkling av offentlige planprosesser, men påpeker at dette må ikke svekke miljøhensyn i arealplanleggingen.
Komiteen viser til at regjeringen har utvidet forsøksordningen med fylkesmennenes samordning og avskjæring av innsigelser, og at ordningen nå omfatter tolv fylker. Tiltaket ser ut til å ha bidratt til å redusere antall innsigelser. Komiteen mener det er viktig at de aktuelle fylkesmennene tar en lederrolle i arbeidet, etablerer nær kontakt med andre aktuelle statlige myndigheter og er pådriver for raske avklaringer. En offensiv tilnærming til oppgaven er viktig, og vil bidra til gode resultater selv om etatenes regionale inndeling er ulik.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen har lagt større vekt på hensynet til lokalt selvstyre ved behandling av innsigelsessaker. Flertallet viser til at departementet i et flertall av sakene har avgjort innsigelsene helt eller delvis i samsvar med kommunens vedtak. Videre viser flertallet til at KMD har bedt fylkesmennene og andre innsigelsesmyndigheter om å være aktive tidlig i planprosessene, at det kun skal fremmes innsigelser der det er nasjonale eller viktige regionale interesser, og at det skal legges mer vekt på det lokale selvstyret. Uten at flertallet har inngående kjennskap til enkeltsakene som har vært til behandling i kommunaldepartementet, er flertallet tilfreds med at det legges større vekt på det lokale selvstyret enn tidligere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det kan være rom for store forbedringer i statens rolle i å være aktiv tidlig i planprosessene for å spare tid og samordne innsigelser. Dette medlem viser til at Stortinget ikke har fått seg forelagt utslagene på ivaretakelsen av viktige hensyn som konsekvenser for vern av strandsona, vern av viktige naturkvaliteter, jordvern osv. Dette medlem mener det er avgjørende at Stortinget får informasjon om dette for å kunne ta stilling til om endringen fører til at nasjonale hensyn svekkes på en uønsket måte.
Dette medlem mener regjeringen må melde tilbake til Stortinget hvordan det økte lokale handlingsrommet har innvirket konkret på ivaretakelsen av disse viktige nasjonale hensynene.
Komiteen viser til at kommunene årlig bruker om lag 1,5 mrd. kroner på saksbehandling av byggesaker. Hvert år sendes det om lag 100 000 byggesøknader til kommunene. Komiteen mener det er potensial for å forenkle og effektivisere byggesaksbehandlingen og at gevinstene ved å gjøre dette er store. Komiteen er tilfreds med at staten ved DiBk arbeider for å utvikle digitale løsninger for byggesøknader. Komiteen peker på at arbeidet forventes å gi store gevinster i kommunene og for andre aktører.
Komiteen viser til at det i 2015 og 2016 er igangsatt flere prosjekter for økt digitalisert samhandling i byggesektoren for å standardisere, digitalisere og automatisere planprosessene i kommunene. Komiteen mener det er viktig at det investeres ressurser i å forenkle og effektivisere behandlingen av byggesaker for å tilfredsstille innbyggernes forventninger til en profesjonell kommune i framtiden.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen prioriterer arbeidet med å fjerne tidstyver. Tidstyver stjeler både tid og ressurser i forvaltningen, og fjerning av flere tidstyver er en forutsetning for å skape en mer effektiv offentlig sektor. Komiteen peker på at tidstyver finnes i mange former, for eksempel utdatert regelverk, unødvendig rapportering eller tungvinte prosedyrer. Komiteen er fornøyd med at staten nå samarbeider med kommunesektoren om en verktøykasse for kommunal tidstyvjakt. Verktøykassen er planlagt ferdigstilt i 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker viktigheten av kamp mot ulike tidstyver i offentlig forvaltning. Dette medlem vil påpeke at regjeringens kommunereform allerede er en stor tidstyv som til nå har stjålet tid og penger fra kommunesektoren, tid og penger som heller burde vært benyttet til å styrke kvaliteten på velferden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at det er behov for en tillitsreform i kommunesektoren. Reformen må ta utgangspunkt i mindre rapportering og byråkrati, ikke svekkelse av rettigheter og kontroll. En tillitsreform vil gi bedre kvalitet til de pleietrengende fordi ansatte får tid til omsorg og mulighet til å bruke sin faglighet. I København ble det innført et prøveprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten i 2012. Reformen innebar å fjerne tidkrevende byråkrati, rapportering, kontroll og detaljstyring, og i stedet la de ansatte få bruke sitt faglige skjønn og stole på de vurderingene de gjør. Reformen har gitt gode resultater, og både de ansatte og brukerne er mer fornøyd.
Disse medlemmer viser til at det nå er i gang forsøk med tillitsreformer også i Norge. I Oslo er det etter maktskiftet i lokalvalget i 2015 blitt satt i gang et forsøksprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten i bydelene Grorud, Ullern, Gamle Oslo og Østensjø. Dette er forsøk som bør følges med stor interesse, og kunnskapen fra disse forsøkene bør danne grunnlaget for tillitsreform også i andre kommuner. Dette vil innebære en betydelig effektivisering og forbedring av eldreomsorgen. Det må derfor være et ansvar for nasjonale myndigheter å arbeide for tillitsreform i kommunene.
Disse medlemmer understreker at god eldreomsorg er fleksibel og ikke styrt av stoppeklokker. Om man ønsker å gi de eldre et best mulig tilbud, må man ha en eldreomsorg der tiden går til omsorg, og pleie, ikke rapportering, kontroll og detaljstyring, og budsjettene må brukes til kvalitet og ikke til utbytte til private selskaper.
Komiteen er opptatt av at det offentlige må fokusere på å bruke klart språk i kommunikasjon med brukerne. Uklart språk i brev, lovtekster og skjemaer gjør kommunikasjonen mellom forvaltningen og brukerne vanskelig. Komiteen er kjent med at uklart språk koster det offentlige store summer hvert eneste år ved at innbyggerne må ringe inn til virksomhetene og etatene for å få hjelp til å tyde tekstene. Komiteen mener dette er unødvendig ressursbruk. Komiteen viser til at KS i 2014 og 2015 fikk støtte fra departementet for å gjennomføre et pilotprosjekt for klart språk i kommunesektoren. Komiteen viser til at dette prosjektet er vedtatt videreført fram til 2020 og er tilfreds med at arbeidet med å gå fra et byråkratisk og vanskelig språk til et ubyråkratisk og enkelt språk fortsetter.
Komiteen viser til at produktivitetskommisjonen er tydelig på at det er store samfunnsmessige gevinster ved å øke digitaliseringen i offentlig sektor. Komiteen viser videre til at regjeringen la fram Meld. St. 27 (2015–2016), Digital agenda for Norge, 15. april 2016 hvor regjeringens hovedmål og hovedprioriteringer presenteres. De fem hovedprioriteringene som presenteres i meldingen er: brukerne i sent-rum, IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet, styrket digital kompetanse og deltakelse, effektiv digitalisering av offentlig sektor samt godt personvern og god informasjonssikkerhet. Komiteen mener det er viktig at brukerne er i sent-rum når IKT-politikken skal utformes og er for øvrig tilfreds med at regjeringen prioriterer å legge fram en ny Digital agenda for Norge.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter arbeidet for økt digitalisering i offentlig virksomhet, og at det er avgjørende viktig at hele offentlig sektor samarbeider slik at mulig effektivisering i saksbehandling kan komme alle parter til gode. Disse medlemmer vil peke på et problemområde som må ivaretas i dette arbeidet. Offentlige etater i stat og kommune må ta hensyn til at ikke alle klarer å bruke disse verktøyene. Det forutsettes at disse innbyggerne får personlig bistand til det andre kan klare digitalt selv. Det forutsettes videre at systemene må ha rutiner for å kunne rette opp utilsiktede feil som legges inn, slik at dette ikke rammer innbyggeren urettmessig. Bare saker som innebærer bevisst juks, skal rammes av eventuelle sanksjoner. Det er også viktig å sikre at kravet fra statlige etater om bruk av digital kommunikasjon ikke skyver økt arbeidsbelastning over på ansatte i førstelinjen i kommunene. Som eksempel kan nevnes kommunale flyktningkonsulenter som må bruke mye tid på å hjelpe flyktninger med utfylling av digitale søknader, noe de ulike statlige etatene før tok ansvar for ved personlig frammøte og veiledning i etatene. Arbeidsbelastningen som knytter seg til dette har økt svært mye for førstelinjetjenesten som skal hjelpe alle, også de som ikke kan norsk eller av andre grunner ikke kan håndtere digitale løsninger. Tid som skulle vært brukt på integ-rering, spises opp av å hjelpe flyktninger med å fylle ut digitale skjemaer de ikke har noen forutsetning for å klare å fylle ut selv. Dette kan framstå som effektivisering i staten, men har bare dyttet oppgaven over på kommunene. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen sikrer at dette blir rettet opp og at dersom endringer i én etat fører til merbelastning ett annet sted i forvaltningen, blir det fulgt opp med økte ressurser til oppgaven.