3. Endringer i det økonomiske opplegget for 2016
- 3.1 Sammendrag
- 3.1.1 Inntektsveksten i 2016
- 3.1.2 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
2016
- 3.1.2.1 Kommunal- og moderniserings-departementet
- 3.1.2.2 Justis- og beredskapsdepartementet
- 3.1.2.3 Kunnskapsdepartementet
- 3.2 Komiteens merknader
Samtidig med kommuneproposisjonen har regjeringen lagt fram revidert nasjonalbudsjett 2016 (Meld. St. 2 (2015–2016)) og forslag til bevilgningsendringer i 2016.
Stortingets budsjettvedtak for 2016 (saldert budsjett) innebar at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter ble anslått til 8,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått til 4,7 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst.
Etter at statsbudsjettet for 2016 ble vedtatt, har det kommet til ny informasjon av betydning for kommunesektorens inntekter i 2016. Se proposisjonen pkt. 3.1.
Etter dette kan realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i revidert nasjonalbudsjett for 2016 anslås til 8,3 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst. Realveksten i frie inntekter i 2016 anslås til 3,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,0 pst. Inntektsveksten anslås noe lavere enn i saldert budsjett 2016. Inntektsnivået i 2016 anslås imidlertid høyere i revidert nasjonalbudsjett 2016 enn i saldert budsjett 2016.
Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 250 mill. kroner til kommunene på Sørlandet og Vestlandet til vedlikehold og rehabilitering. Disse midlene kommer i tillegg til realveksten i kommunesektorens inntekter.
Forslag til bevilgningsendringer er fremmet i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016. For saker som berører integreringsfeltet vises det også til Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk.
Regjeringen har foreslått et engangstilskudd på 250 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av veier, bygg og anlegg som er eid av kommunen eller kommunalt foretak. Hensikten er å bidra til økt aktivitet på Sørlandet og Vestlandet som særlig er rammet av nedgangen i petroleumsrelaterte næringer.
Tilskuddet fordeles til kommunene uten søknad.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har mottatt søknad fra Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner om sammenslåing fra 1. januar 2018. Staten gir delvis kompensasjon for engangskostnader ved sammenslåing av fylker, jf. inndelingsloven § 15.
Det foreslås å opprette en ny post 61 Engangskostnader ved fylkessammenslåing på kapittel 573 Kommunereform. Det er foreslått en bevilgning på 30 mill. kroner på posten i 2016 for å dekke engangskostnader ved sammenslåing av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Fra 1. mai 2016 er det satt i gang forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket innebærer at deltakerkommunene i perioden 1. mai 2016 til 30. april 2019 mottar tilskudd til omsorgstjenester som statlige tilskudd eller et øremerket tilskudd, og ikke som rammetilskudd.
Forsøket finansieres i hovedsak ved omdisponering fra kommunenes innbyggertilskudd til kap. 761 Omsorgstjeneste, post 65 Forsøk med statlig finan-siering av omsorgstjenestene på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
Barne- og likestillingsdepartementet har fra 1. april 2016 iverksatt forsøk med ny oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommunalt og statlig barnevern.
Bevilgningen på posten ble økt med 247,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2016 for å kompensere kommunene som deltar i forsøket. Beregningen som lå til grunn for dette ble gjort før forsøkskommunene var valgt ut. De valgte forsøkskommunene skal ha en samlet kompensasjon på 53,8 mill. kroner i 2016. Det er derfor foreslått å redusere bevilgningen på posten med 193,8 mill. kroner.
Fra 1. januar 2016 ble er det innført en veibruksavgift på naturgass. Dette medfører en økning i fylkeskommunenes utgifter i tilknytning til inngåtte avtaler om offentlig kjøp av persontransporttjenester. I statsbudsjettet for 2016 er det satt av 90 mill. kroner over rammetilskuddet (kap. 572 post 60) som kompensasjon for fylkeskommunenes merutgifter. Ved behandlingen av statsbudsjettet ba et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen regjeringen om å vurdere en mer målrettet fordeling av midlene, og komme tilbake med en ny fordeling for 2016 i kommuneproposisjonen (jf. Innst. 16 S (2015–2016)).
Naturgass blir brukt til lokal kollektivtransport i fem fylker. Samferdselsdepartementet har på dette grunnlag beregnet fordeling av kompensasjonen for veibruksavgift.
Fylkeskommunenes samlede merutgifter som følge av innføringen av veibruksavgiften er nå beregnet til 67,1 mill. kroner. Dette er 22,9 mill. kroner mindre enn anslått i statsbudsjettet for 2016. Fordelingen av restbeløpet på 22,9 mill. kroner vil bli vurdert i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet 2016.
Ved behandlingen av Dokument 8:135 S (2014–2015) 19. juni 2015 om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria og nærområdene vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 800:
«Stortinget ber regjeringen om å foreta en utredning av om bostøtteordningen bør gjøres gjeldende for personer bosatt i bokollektiver.»
Regjeringen har foreslått å utvide bostøtteordningen, slik at det kan gis bostøtte individuelt til personer i bokollektiv ut i fra helse- og sosialformål, forutsatt at kommunen har godkjent boligen. Tiltaket vil forenkle bosettingen av flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Samtidig vil dette innebære at flere kan skaffe seg en rimelig bolig og bli selvhjulpne.
Med en iverksetting 1. juli 2016 anslås det at om lag 2 200 nye husstander i bokollektiv vil få bostøtte i 2016. På bakgrunn av dette er det foreslått å øke bevilgningen på kap. 580 post 70 med 21 mill. kroner.
Regjeringen skal etablere integreringsmottak for personer med beskyttelsesbehov og prøve ut ulike modeller for slike mottak. De første integreringsmottakene skal etableres innen utgangen av 2016. Formålet er å legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse for nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn.
Det er foreslått totalt 5,4 mill. kroner til tiltaket i 2016. Midlene bevilges over ulike poster på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.
Med bakgrunn i anmodningsvedtak nr. 436:2 (2015–2016) har regjeringen foreslått at det legges til rette for at kommunene fra barnehageåret 2016–2017 kan tilby gratis kjernetid i barnehage for barn som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak.
Regjeringen har foreslått at ordningen innrettes tilsvarende den nasjonale ordningen for gratis kjernetid med 20 timer gratis per uke, og at ordningen skal gjelde 2- og 3- åringer som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak. Det forutsettes at 4- og 5-åringer fortsatt vil få mulighet til ordinær barnehageplass dekket over vertskommunetilskuddet.
Tiltaket foreslås etablert gjennom ordningen med vertskommunetilskudd. Regjeringen har foreslått en økning i bevilgningen på kap. 490 post 60 med 3,6 mill. kroner for å finansiere tiltaket, jf. Prop. 122 S (2015–2016). Det er foreslått en tilsvarende reduksjon i kap. 231 post 21 Barnehager, spesielle driftsutgifter for å dekke utgiftene til tiltaket i 2016.
Når barnefamiliene med oppholdstillatelse blir bosatt, vil barnet ha rett til barnehageplass etter rettighetsbestemmelsen i barnehageloven.
I anmodningsvedtak nr. 436:2 (2015–2016) ba også Stortinget regjeringen om å legge fram forslag som gjør at barn av familier som har stor sannsynlighet for opphold, kan tilbys gratis kjernetid i barnehage. Denne gruppen er krevende å avgrense, og regjeringen vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt.
Komiteen viser til at det etter at statsbudsjettet for 2016 er vedtatt er noe ny informasjon som er av betydning for kommunenes inntekter for 2016.
Blant annet viser foreløpige regnskapstall for 2015 at det er grunnlag for å oppjustere skatteanslaget for 2016 med 0,7 mrd. kroner. Det er også grunnlag for å nedjustere lønnsveksten fra 2,7 pst. til 2,4 pst. i tråd med resultatet i frontfaget. Oppjustering av konsumprisindeksen fra 2,5 til 2,8 pst. trekker i motsatt retning. Samlet er kostnadsdeflatoren nedjustert med 0,1 prosentenheter. Summen av endringene i lønnsvekstanslag og konsumprisindeks bidrar til økning av den reelle inntektsveksten i 2016 med vel 0,4 mrd. kroner.
Komiteen viser videre til at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble foreslått tilleggsbevilgninger som bidrar til å trekke inntektsveksten opp i 2016 med om lag 0,6 mrd. kroner.
Komiteen viser til at etter dette kan realvek-sten i kommunesektorens inntekter anslås til 8,3 mrd. kroner tilsvarende 1,9 pst.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår en engangsbevilgning på 250 mill. kroner til kommuner på Sør- og Vestlandet som har arbeidsledighet over landsgjennomsnittet. I forbindelse med partienes avtale om revidert nasjonalbudsjett for 2016 er beløpet styrket med 150 mill. kroner. Midlene kan brukes til vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. Dette er et viktig bidrag til aktivitet og omstilling i det området som rammes hardest av omstillingen i norsk økonomi, som også vil forbedre de kommunale tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2016 der Arbeiderpartiet foreslår en dobling av regjeringens forslag til tilskudd til kommunalt vedlikehold i sør- og vestlandsfylkene, og at bevilgningen øker med 250 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at arbeidsledigheten øker, særlig på Sør- og Vestlandet, men det er også høy ledighet i andre deler av landet. Det vises til Senterpartiets forslag i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett hvor Senterpartiet foreslår å øke den foreslåtte engangsbevilgningen på 250 mill. kroner til 550 mill. kroner og gjøre tiltaket landsdekkende. Det vil si at alle kommuner med en arbeidsledighet på over 3,1 pst. vil bli tildelt midler til vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis satsing mot arbeidsledighet i budsjett for 2016 og revidert nasjonalbudsjett 2016 som øker innsatsen med om lag 180 mill. kroner til alle landets kommuner med ledighet over landsgjennomsnittet på 3,1 pst. I tillegg kommer en rekke andre satsinger som vil gi god sysselsettingseffekt. Dette vil være et langt sterkere bidrag mot ledighet enn et vedlikeholdsfond alene, selv om dette medlem også er positiv til det.
Komiteen viser til at Nord- og Sør-Trøndelag har vedtatt å ville slå seg sammen til én fylkeskommune. Regjeringen foreslår å etablere en ny post for engangskostnader ved fylkessammenslåing på 30 mill. kroner. Komiteen støtter dette og viser til egen proposisjon om fylkessammenslåingen og innstillingen til denne, Innst. 360 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det i 2016 blir gjennomført forsøk med statlig finansiert eldreomsorg i noen kommuner som har meldt seg etter søknad. Dette gjelder Spydeberg, Hobøl, Lillesand, Os (Hordaland), Stjørdal og Selbu. Disse medlemmer viser til at det gjennom media er knyttet usikkerhet til noen kommuners deltakelse. Disse medlemmer viser til omtale av trekk i disse kommunenes inntekter basert på KOSTRA-funksjoner i 2015. I tillegg er det satt av egne midler på statsbudsjettet til dekning av forsøket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forsøket med statlig finansiert eldreomsorg i kommunene er mislykket. Få kommuner meldte seg til forsøket, og flere påmeldte har i ettertid trukket seg. Forsøket bidrar ikke til å styrke eldreomsorgen og sikre bedre tjenester, men medfører at kommunene bindes til modeller som ikke er tilpasset lokale behov.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utfase forsøket med statlig finansiert eldreomsorg fra 2017.»
Komiteen viser til at komiteen i statsbudsjettet for 2016 ba regjeringen fordele kompensasjon for veibruksavgift på naturgass til fylkeskommunene på en mer målrettet måte. Komiteen viser til at regjeringen har gjennomført innhenting av data og lagt fram slikt forslag som komiteen støtter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene har en nøkkelrolle i å bosette og integrere mennesker som får bli i Norge fordi de fyller kravene til asyl. Da må kommunene få en langt større del av de pengene som nå går til årelange, dyre og skadelige opphold på mottak. Da kan flyktningene bosettes raskt og komme i gang med språkopplæring og arbeid raskere. Mange flere vil kunne bidra raskere og positivt til kommunene de bor i hvis vi får ned ødeleggende, passiviserende og kostbar ventetid.
Dette medlem mener alle barn i barnehagealder som bor i mottak må har rett til å gå i barnehage. Da lærer de norsk og foreldrene kommer raskt i kontakt med norsk samfunn. Å være på flukt og bo i mottak er ingen naturlig og god barndom. Å kunne være i barnehage sammen med andre barn i en helt normal hverdag vil derfor være svært positivt for barna.
Dette medlem mener integreringsmottak ikke er løsningen, men at det trengs rask saksbehandling og bosetting. Det letter integrering. Regjeringen øker ventetiden for dem som får bli så de må bo lenger på mottak, i en unaturlig bosituasjon med mindre kontakt med lokalbefolkning og det norske språk, noe som hemmer integrering. Alle mottak må være integreringsmottak, noe som og mottak for barn må styrkes. Disse barna er redde og traumatiserte og trenger god voksenkontakt for å klare seg godt.