13. Omfang og kvalitet i kommunale tjenester
I kapittel 13 i proposisjonen redegjøres det for befolkningsutviklingen og en del sentrale indikatorer for utviklingen i de kommunale velferdstjenestene i 2015 og i perioden 2010 til 2015.
Indikatorene belyser utviklingstrekk innenfor barnehagesektoren, grunnskolen, barnevernet, pleie- og omsorgssektoren og videregående opplæring.
Store deler av den kommunale og fylkeskommunale tjenesteproduksjonen er rettet mot bestemte aldersgrupper, og den demografiske utviklingen gir viktig informasjon om utviklingen i behovet for kommunale tjenester. Den demografiske utviklingen i perioden 2010–2015 beskrives i tabell 13.1.
De viktigste målgruppene for kommunale og fylkeskommunale tjenester er barn og unge 1–18 år og innbyggere over 67 år. I perioden 2010–2015 økte antall innbyggere i disse gruppene med i overkant av 124 000, noe som indikerer et økt behov for kommunale tjenester.
Gjennom 2015 var tallet på barn og unge relativt stabilt. Antall eldre fortsatte å øke kraftig. Samlet sett økte innbyggertallet med nærmere 48 000 i løpet av 2015, noe som er en litt svakere vekst enn de siste årene.
Antall barn i aldersgruppen 1–5 år økte noe i perioden 2010–15. Utbyggingen av barnehageplasser var enda større, og barnehagedekningen gikk opp fra vel 88 pst. i 2010 til i overkant av 90 pst. i 2015. I alt hadde om lag 6 600 flere barn barnehageplass i 2015, sammenliknet med 2010.
Det har vært en økning i den avtalte oppholdstiden. I snitt økte avtalt, ukentlig oppholdstid per barn med barnehageplass med nærmere 1,5 time fra 2010 til 2015. Kapasitetsveksten i denne perioden var altså større enn det økningen i antall barn med barnehageplass tyder på. Målt ved totalt antall avtalte oppholdstimer økte kapasiteten med 1,0 pst. årlig fra 2010 til 2015, mens veksten i antall barn med plass i barnehage til sammenlikning utgjorde 0,5 pst. årlig.
Både andelen ansatte og andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning gikk også opp i perioden.
Etter en lengre periode med relativt sterk vekst i barnehagesektoren har veksten avtatt de siste par årene. I 2015 var det en svak nedgang i antall barn med plass i barnehage, sammenliknet med året før. Denne utviklingen må ses på bakgrunn av at barnekullene var mindre og at det var færre barn i alderen 1–5 år, sammenliknet med året før.
I snitt tilbrakte barna noe mer tid i barnehagen i 2015 sammenliknet med 2014.
Andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning har økt fra 90 pst. i 2014 til 91,8 pst. i 2015.
Det var en svak vekst i elevtallet i grunnskolen i perioden 2010–2015. Veksten var relativt sett noe sterkere i de private skolene, der i overkant av tre pst. av elevene går, enn i de kommunale. Også i ressursinnsatsen, målt ved årstimer til undervisning, var det en svak økning gjennom perioden.
I 2015 var det en liten økning i elevtallet. Det er en liten nedgang i antall elever som får spesialundervisning, men de elevene som får spesialundervisning får i snitt flere timer.
61,5 pst. av barn mellom seks og ni år hadde i 2015 plass i skolefritidsordningen (SFO). Mens det de foregående årene var en liten, men jevn, økning i andelen elever i SFO, var det en liten reduksjon i andelen elever i skolefritidsordningen i 2015.
Etter en lengre periode med sterk vekst i elevtallet, har veksten avtatt de siste årene. I perioden 2010–2015 økte elevtallet i videregående skole med vel 7 000. Veksten var relativt sett noe sterkere i de private skolene enn i de fylkeskommunale. Det økte elevtallet skyldes i første rekke at det ble flere unge i alderen 16–18 år. I tillegg tok en litt høyere andel i denne aldersgruppen samt flere voksne (over 20 år) videregående opplæring. Også antall lærlinger økte i perioden 2010 til 2015.
I 2015 var det en liten økning i elevtallet, hovedsakelig som følge av større årskull i aldersgruppen 16–18 år.
Omfanget av barnevernstjenestene økte kraftig i perioden 2010–2015. Antallet årsverk, antall undersøkelser og antall barn som tok imot hjelp fra barnevernet gikk opp, også når det ses opp mot veksten i antallet barn og unge.
I 2015 var antallet barn som mottar tiltak stabilt fra året før. Det var imidlertid en liten dreining i hvilke tiltak barna får. Antall barn som fikk omsorgstiltak økte, men det var en tilsvarende nedgang i antall barn som fikk hjelpetiltak.
Innenfor sosialtjenestene var det en økning i antall mottakere av sosialhjelp i perioden 2010–2015. Andelen i aldersgruppen 20–66 år som mottok sosialhjelp, har ligget relativt stabilt i perioden.
Antallet kommunalt disponerte boliger til vanske-ligstilte økte om lag i takt med folketallet i perioden 2010–2015. Eldre og personer med ulike funksjonsnedsettelser utgjør en høy andel av dem som tildeles kommunalt disponerte boliger.
Blant husstander som benyttet seg av et midlertidig botilbud i løpet av året, gikk andelen som oppholdt seg i boliger kortere enn tre måneder opp med to prosentpoeng i 2015.
Omfanget av omsorgstjenester økte i perioden 2010–2015. Samtidig har det i perioden vært en dreining i retning av at det gis mer hjemmebaserte omsorgstjenester. Samlet sett viser utviklingen de siste årene en betydelig endring i hvilke grupper som mottar hjemmetjenester.
Samtidig som antall plasser i institusjon holdt seg på samme nivå over flere år, gikk antall beboere i institusjon ned. Beboere i bolig med heldøgns bemanning økte noe.
Endring i sammensetningen av mottakergruppene med flere mottakere blant de yngre (under 67 år) og blant de aller eldste (over 90 år), kan tyde på økt pleietyngde i hjemmetjenestene. Det illustreres også av at den enkelte mottaker i snitt fikk flere timer pleie og praktisk bistand i 2015 enn i 2010.
Sett i forhold til 2014 mottok færre eldre kommunale helse- og omsorgstjenester i 2015, både innen hjemmetjenestene og i den institusjonsbaserte omsorgen.
Lege- og fysioterapidekningen i institusjonene ble bedre fra 2010–2015. Eneromsdekningen på institusjonene ligger stabilt på om lag 95 pst.
Kommunene hadde i årene 2010–2015 en høy og stabil dekningsgrad for helsestasjonsundersøkelser av små barn. Legedekningen gikk opp gjennom perio-den, mens fysioterapidekningen har vært svakt økende.
I 2015 var det en fortsatt vekst i antallet helseundersøkelser blant barn og unge.
Sentraladministrasjonen i kommunesektoren vokste med knapt 1 pst. årlig i perioden 2010–2015. Dette var på nivå med årsverksveksten i samme periode for sektoren samlet sett (1,0 pst.). Veksten var sterkere i fylkeskommunene enn i kommunene i denne perioden.
Det er store variasjoner i brutto driftsutgifter for administrasjonen i kommunene.
Komiteen viser til at den kommunale og fylkeskommunale tjenesteproduksjonen i stor grad retter seg mot bestemte aldersgrupper og at den demografiske utviklingen vil gi viktig informasjon om behovet for kommunale tjenester i framtiden. Komiteen viser til at de viktigste målgruppene for kommunale og fylkeskommunale tjenester er barn og unge i alderen 1–18 år og innbyggere over 67 år. Komiteen merker seg at antallet innbyggere i disse gruppene økte med i overkant av 120 000 personer i perioden 2010–2015, noe som indikerer at det er et økt behov for kommunale tjenester. Komiteen merker seg at økningen kom særlig blant de eldre, noe som var forventet. Komiteen ser at det er en kraftig økning blant de eldre og at det vil være det i årene som kommer. Omfanget av omsorgstjenester økte også i perioden 2010–2015 samtidig med at det har vært en dreining i retning av at det gis mer hjemmebaserte tjenester.
Komiteen mener det er en utfordring for kommunene at utviklingen går i retning av at det vil bli en større andel pleietrengende eldre og en lavere andel personer i arbeidsdyktig alder, da alle kommuner har ansvar for omsorgstjenestene knyttet til de eldre. Samtidig mener komiteen at det å ta vare på de eldre er en oppgave som er av stor verdi for vårt land. Komiteen ser positivt på utviklingen innen velferdsteknologi og mener at de nye mulighetene som velferdsteknologien gir oss, må tas i bruk i større grad enn i dag. Komiteen mener at velferdsteknologien gir store muligheter og vil hjelpe både tjenesteyter og tjenestemottaker. Komiteen mener videre at eldre som i større grad kan være selvhjulpne ved hjelp av velferdsteknologi, får et mer verdig liv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti regi-strerer at sysselsettingsveksten i kommunesektoren er fallende, og har ikke vært så lav på ti år. I de to siste årene (2014 og 2015) har det vært lavere vekst enn i alle årene med Arbeiderpartiet i regjering. I en situasjon der regjeringen bruker rekordmye oljepenger, viser disse medlemmer til at regjeringen ikke evner å legge til rette for utbygging av velferdstjenestene i kommunene. Det skyldes at regjeringen ikke prioriterer styrket kommuneøkonomi.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke er vanskelige barrierer som hindrer arbeidet med klimatiltak i kommunene, men heller mangelen på insentiver og klare styringssignal fra sentralt hold. Dette blir bekreftet i en rapport fra Vestlandsforskning, laget for KS, «Barrierer for tverrsektorielle lokale klimatiltak» (pdf). Her finnes også råd til kommunene og staten, om hvordan en kan forbedre klimaarbeidet.
Rapporten belyser både drivere (gulrøtter) og barrierer for lokale klimatiltak. Og en hovedkonklusjon er altså at det ikke først og fremst er barrierene som hindrer tiltak, men fraværet av positive drivere. Eksempler på slike drivere er en samordnet statlig politikk, klare og konsistente styringssignal og målretta statlige støtteordninger.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge inn nødvendig statlig medfinansiering i kommunerammene slik at kommunenesektoren kan nå sitt mål om klimagassreduksjoner og foreta nødvendige klimatilpassinger.»
«Stortinget ber regjeringen sette krav om kompetanse på klima og miljø i kommunal forvaltning.»