1. Regjeringens politikk for kommunesektoren
Det pekes i proposisjonen på at sterke kommuner er en viktig del av grunnmuren i et godt norsk samfunn og at kommunene er avgjørende for gode velferdstjenester og trygge lokalsamfunn.
Det vises i proposisjonen til at Norge gjennom en lang periode har stått i en økonomisk særstilling sammenliknet med andre land og at man nå står overfor nye utfordringer. Lav oljepris, høyere arbeidsledighet og en økende flyktningstrøm er noen av utfordringene. Det pekes i proposisjonen på at man nå må være forberedt på strammere offentlige budsjetter i årene framover og at tiden har kommet for omstilling. Skal man finne nye løsninger, skape verdier og sikre velferd, trenger man et levende lokaldemokrati og kommuner som er rustet for framtiden.
Det vises i proposisjonen til at regjeringen har tatt initiativ til en kommunereform. I tråd med Stortingets vedtak foreslår regjeringen også en regionreform som vil skape sterkere regioner. Regjeringen vil fortsatt sørge for en stabil, forutsigbar og god kommuneøkonomi. For å sikre en mer rettferdig inntektsfordeling foreslår regjeringen i proposisjonen et nytt inntektssystem for kommunene.
Det vises i proposisjonen til at kommunesektoren har et godt fundament til å møte framtidens utfordringer. Kommuneøkonomien er i balanse. Inntektsrammene de senere år har gitt handlingsrom for sektoren. Kommuner og fylkeskommuner bygger ut tjenestetilbudet. Samtidig oppnådde kommunesektoren i 2015 det beste netto driftsresultat siden 2006. Antall kommuner i ROBEK er på et stabilt, lavt nivå.
Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som barnehage, skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. For å realisere regjeringens mål om et sterkere sosialt sikkerhetsnett, et kunnskapsløft og et bedre tilbud til syke og eldre, er det nødvendig å styrke de kommunale tjenestene. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 3 1/4 og 4 mrd. kroner i 2017. Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 3 3/4 og 4,0 mrd. kroner, hvorav 300 mill. kroner er begrunnet med opptrappingsplanen på rusfeltet.
Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektiviseringspotensialet i sektoren, vil det kommunale tjenestetilbudet styrkes utover det som følger av inntektsveksten.
Kommunene skal sørge for et bredt spekter av tjenester som er svært viktig for mennesker i ulike livssituasjoner og livsfaser. Den demografiske utviklingen vil gi økt behov for offentlige velferdstjenester de neste tiårene. Det er i kommunesektoren mange av de grunnleggende velferdstjenestene gis, og hvor utfordringene knyttet til endret befolkningssammensetning må håndteres. Et stort antall mennesker søker beskyttelse i Norge. Bosetting av flyktninger gir kommunene utfordringer med å skaffe boliger og velferds- og integreringstilbud.
Samtidig vil utfordringsbildet variere fra kommune til kommune. Noen kommuner opplever fraflytting og merker i større grad effektene av en aldrende befolkning. I takt med at tjenestene stadig har blitt mer komplekse, kan det være utfordrende å rekruttere og beholde arbeidstakere med etterspurt kompetanse. Andre kommuner har utfordringer knyttet til rask befolkningsvekst. Byområdene vokser og det er forventet at befolkningen vil øke kraftig i disse områdene i årene framover. Rask befolkningsvekst gir stort behov for utbygging av infrastruktur og offentlige tjenester. Kommunegrenser som skjærer gjennom tettsteder og integrerte arbeidsmarkeder kan også gjøre det utfordrende å planlegge for boligutbygging, næringsutvikling og en god utbygging av kollektivtrafikk.
Norsk økonomi er på vei inn i en krevende periode-. Strammere offentlige budsjetter vil påvirke det økonomiske handlingsrommet til kommunene. Dersom det kommunale tjenestetilbudet skal kunne styrkes i årene framover, i takt med demografiske endringer, må kommunene rette oppmerksomheten mot effektiviseringspotensialet i sektoren. Produktivitetskommisjonen viser i sin første rapport (januar 2015) til analyser fra Senter for økonomisk forskning som har anslått potensialet for effektivisering i kommunesektoren til 15 pst. for kommunene samlet innenfor sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg, dersom alle kommuner blir like effektive som den mest effektive av sammenliknbare kommuner. I sin andre rapport (februar 2016) peker kommisjonen på at oppmerksomheten i offentlig sektor må flyttes fra bevilgninger til de faktiske resultatene for innbyggerne. For kommunesektoren vil god økonomistyring og planlegging være helt sentralt for å utnytte ressursene til beste for innbyggerne. En vellykket kommunereform vil legge til rette for å velge de beste løsningene.
Det er grunn til å følge med på valgdeltakelsen som et tegn på interessen for lokalpolitikk og innbyggernes muligheter til å påvirke utviklingen i eget lokalsamfunn. Ved lokalvalget i 2015 var det en moderat tilbakegang i valgdeltakelsen. Videre er det en tendens til at unge velgere og innvandrere bruker stemmeretten i mindre omfang enn andre grupper. Samtidig er det ikke bare valgdeltakelse som er en målestokk på et levende lokaldemokrati. En viktig del av lokaldemokratiet er knyttet til samspillet mellom kommunen og innbyggerne mellom valg. Det har vært en klar utvikling de siste 20 årene at innbyggerne mellom valgene i økende grad og på ulike måter gir uttrykk for sine meninger overfor kommunene. Når det gjelder kvinnerepresentasjon i kommunestyrene er det fortsatt et stykke igjen til kjønnsbalanse. Imidlertid er det et lyspunkt at vi ser en klar økning i andelen kvinner i kommunestyrene i kommuner som i utgangspunktet hadde lav kvinnerepresentasjon.
Det lokale selvstyret påvirkes av regelverksutviklingen som skjer i EU og EØS. Dette reiser en rekke prinsipielle spørsmål som kan være rettslig krevende og hvor utfallene kan få betydning for kommunal virksomhet.
I meldingens kap. 1 gis også en omtale av levende lokaldemokrati, herunder kommunereformen, og om å fornye, forenkle og forbedre.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017. Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde høring om proposisjonen 23. mai 2015.
Komiteen viser til at kommunesektoren er svært viktig for landet. Kommuneforvaltningen forvalter på vegne av skattebetalerne årlige inntekter på 435,2 mrd. kroner i 2015. Målt i brutto nasjonalprodukt sto kommunesektorens inntekter for om lag 17,5 pst. både i 2013, 2014 og 2015.
Komiteen viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2016 anslår veksten i kommunesektorens samlede inntekter til 8,3 mrd. kroner i 2016.
Kommunesektoren er viktig for innbyggerne i landet, da norske kommuner sammenlignet med mange andre land har store og relevante oppgaver.
Komiteen vil understreke at gode og forutsigbare rammevilkår for kommunesektoren er nødvendig for å kunne yte gode velferdstjenester over tid.
Komiteen vil vise til at det er bred oppslutning om kommunesektorens viktige rolle som grunnmur i det norske velferdssamfunnet, og vil understreke betydningen av kommunenes posisjon som arena for et sterkt lokaldemokrati. Kommunene representerer nærhet, tilhørighet og mulighet for innflytelse for innbyggerne.
Kommunesektoren er også viktig som arbeidsplass da 15,6 pst. av timeverkene i 2015 var knyttet til sektoren. Målt i antallet personer er sysselsettings-andelen nær 19 pst.
Komiteen viser til at mye av den viktigste velferden skjer i den enkelte kommune.
Komiteen viser til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene og i urbane strøk. Komiteen mener det skal være likeverdige levekår i hele landet, og at det må legges til rette for bosetting over hele landet. Komiteen vil peke på at kultur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også jevne ut forskjeller mellom ulike deler av landet.
Komiteen mener at inntektssystemet skal sikre forutsigbarhet og gode velferdstjenester i alle kommuner. Komiteen mener det må være samsvar mellom pålagte oppgaver til kommunene og økonomien til kommunene.
Komiteen peker på at kommunene er førstelinjetjeneste med tanke på å legge til rette for næringsliv og samfunnsutvikling. Komiteen mener også dette krever at inntektene må stå i forhold til det ansvaret og plikter dette fører med seg.
Komiteen peker på at tillit til lokalpolitikere blir bygd gjennom å sørge for et så lite gap som mulig mellom de skapte forventningene til det kommunale tjenestetilbudet og den faktiske innfrielsen av disse. Komiteen viser til at det gjennom undersøkelser blant ordførere og rådmenn har kommet fram at forventningene til innbyggerne overstiger den økonomiske gjennomføringsevnen til kommunen.
Komiteen viser til at tidligere er en stor del av tjenestetilbudet og «førstelinjen» blitt lagt under kommunal styring uten at det følger tilstrekkelig med midler.
Komiteen understreker at det er avgjørende for et godt tjenestetilbud i kommunene, og videreføring av tilliten mellom kommuneforvaltningen og innbygger, at alle nye tjenestetilbud som blir delegert til kommunene, eller overført fra stat til kommune, blir fullfinansiert fra dag én.
Komiteen mener at effektivisering, fornying og modernisering av offentlig sektor også er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets ressurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre et godt og verdig velferdstilbud for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringene befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at tallet på eldre øker i forhold til tallet på personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.
Komiteen mener at statens krav til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover det nødvendige må reduseres.
Komiteen mener at det er viktig å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Komiteen mener det må være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har høye ambisjoner for bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole i kommunesektoren og viser til at sektoren under regjeringen Stoltenberg II fikk et betydelig økonomisk løft.
Disse medlemmer viser til at gjennomsnittlig årlig realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i perioden 2006–2013 var 2,5 pst. Med Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen er veksten redusert til 1,8 pst., ifølge regjeringens egne tall.
Disse medlemmer viser til at veksten i sektorens frie inntekter også er redusert med denne regjeringen. I perioden 2006–2013 var gjennomsnittlig årlig realvekst 1,8 pst., mens veksten nå er 1,5 pst., ifølge regjeringens egne tall.
Disse medlemmer mener regjeringen har lagt fram et svakt økonomisk opplegg for kommunesektoren. Etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon, samt regjeringens føringer og underliggende vekst i diverse kostnadstunge tjenester er trukket fra, kan sektoren ende opp med reelt negativt handlingsrom i 2017. For å oppfylle disse medlemmers ambisjoner trengs det et betydelig bedre opplegg for kommunesektoren.
Disse medlemmer viser til at lederen i KS bekreftet under komiteens høring at regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren for 2017 ikke gir rom for å styrke kvaliteten innenfor skole og eldreomsorg.
Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt inn et effektiviseringskrav på 1,2 mrd. kroner i sitt økonomiske opplegg for kommunesektoren. Disse medlemmer mener det foregår et konti-nuerlig effektiviseringsarbeid i norske kommuner og at lokalpolitikerne er opptatt av dette. Disse medlemmer mener regjeringens tallfesting av effektiviseringskravet kun er nyttig for å framstille regjeringens svake økonomiske opplegg på en bedre måte.
Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer store skattekutt til de som har mest fra før, foran utbygging av velferden i kommunene. Når regjeringen har prioritert mer enn 20 mrd. kroner i skattekutt siden den tiltrådte, så gir det mindre rom for å satse på skole og kommunale velferdstjenester. Regjeringen har senket nivået på overføringene til kommunene.
Disse medlemmer mener dette også viser at det er lang avstand mellom tverrpolitisk uttalte ambisjoner om å satse på skole og eldreomsorg, og regjeringens vilje til å prioritere skole og eldreomsorg i budsjettene.
Disse medlemmer vil styrke kommunesektorens økonomi. På den måten vil kommunene bedre settes i stand til å bygge ut sentrale velferdstjenester for innbyggerne som barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester.
Disse medlemmer foreslår å styrke kommunesektorens inntekter med minimum 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 øke kommunesektorens inntekter med minimum 3 mrd. kroner utover regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen 2017.»
Disse medlemmer vil fordele denne veksten med 2 mrd. kroner til primærkommunene og 1 mrd. kroner til fylkeskommunene.
Disse medlemmer vil peke på at dette vil gi rom for at kommunene blant annet kan satse på flere barnehageplasser, styrke kvaliteten i barnehagene, flere lærere og tidlig innsats i skolen, styrke eldreomsorgen og forebyggende helsearbeid blant barn og unge. Fylkeskommunene gis rom til satsing på fylkesveier og bedre kvalitet i videregående opplæring med en særskilt satsing på yrkesfag.
Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om 300 mill. kroner til opptrappingsplan på rusfeltet. Disse medlemmer vil imidlertid øremerke midlene og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øremerke 300 mill. kroner til opptrappingsplan på rusfeltet.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens felles merknader hvor det heter at det må være samsvar mellom pålagte oppgaver til kommunene og økonomien til kommunene. Det vises videre til at det gjennom undersøkelser blant ordførere og rådmenn har framkommet at forventningene fra innbyggerne overstiger den økonomiske gjennomføringsevnen til kommunene.
Disse medlemmer mener regjeringens forslag til økonomiske rammer for kommunesektoren i 2017 ikke dekker behovet for å sikre at kommunene og fylkeskommunene kan dekke behovet for velferdstjenester og legge til rette for næringsliv og samfunnsutvikling. Dette er særlig alvorlig i en situasjon med stor arbeidsledighet og behov for innsats for å stimulere til ny virksomhet og nye arbeidsplasser over hele landet.
Disse medlemmer er sterkt kritisk til den sentralisering av Norge som regjeringens politikk medfører. Det er gjennomført eller foreslått reformer innen politi, rettsvesen, helsevesen, skattevesen, organiseringen av Innovasjon Norge m.v., som alle medfører flytting av arbeidsplasser fra distriktene inn mot de største byene. Kommuneproposisjonen følger opp dette gjennom videreføring av ambisjonene om sterk reduksjon i antallet kommuner og gjennom forslag til inntektssystem for kommunene som flytter overføringer fra små og mellomstore til store kommuner.
Disse medlemmer viser til uttalelser i Aftenposten 25. mai 2016 fra Kåre Dybvad, medlem av Folketinget i Danmark for Socialdemokratene. Han sier at den danske kommunereformen, som den norske er en kopi av, har endret det danske samfunnet for alltid. Forutsatt effektivisering er ikke oppnådd, tjenestene er ikke blitt bedre, men sentraliseringen har skutt fart. Tettsteder under 20 000 innbyggere som har inngått i nye storkommuner, er svekket. «Det offentlige flyttes inn til de store byene – og befolkningen flytter etter,» sier Dybvad.
Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt inn et effektiviseringskrav på 0,5 pst., tilsvarende 1,2 mrd. kroner, i sitt opplegg. Det økte handlingsrommet regjeringen mener kommuneopplegget gir i 2017, er avhengig av at kommunene klarer å hente ut denne effektiviseringsveksten. Disse medlemmer ser et stort behov for å effektivisere og fornye forvaltningen, både statlig og kommunal. Det statlige byråkratiet vokser raskere under den nåværende regjeringen enn under den rød-grønne regjeringen. Omfanget av statlig styring av kommunesektoren gjennom øremerking, regelstyring og krav til rapportering er ikke redusert. Disse medlemmer ønsker større folkevalgt styring av den lokale forvaltningen.
Disse medlemmer viser til at kommuneproposisjonen for 2017 legger opp til at fylkeskommunene skal tildeles 300 mill. kroner av rammeøkningen i frie midler på 3 ¾ til 4 mrd. kroner. Denne økningen vil langt fra være tilstrekkelig for at fylkene skal oppfylle sine oppgaver. Regjeringen mener fylkeskommunene skal styrke sin rolle som regional utviklingsaktør. Disse medlemmer er enig i det og mener det da er viktig at fylkene har ressurser til å sikre god infrastruktur og bidra til næringsutvikling. Innenfor foreslåtte rammer er dette svært vanskelig. Det vises til de respektive partiers forslag til rammeøkning. Disse medlemmer vil dessuten øke bevilgningene til regionalt utviklingsarbeid gjennom fylkeskommunene i statsbudsjettet for 2017.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen styrker kommuneøkonomien, og legger opp til en vekst i de frie inntektene som er på linje med veksten som regjeringen Stoltenberg foreslo for 2011 og 2012. Det økonomiske handlingsrommet som regjeringen har lagt opp til for kommunene, har vært bedre i årene 2014–2016 enn de tre foregående årene. Disse medlemmer viser videre til at kommunesektorens driftsresultat for 2015 var det beste på ti år.
Komiteens medlem fra Venstre mener at et levende folkestyre forutsetter at de lokale folkevalgte organene har rammevilkår og politisk handlingsrom som er tilpasset dagens samfunn og fremtidens utfordringer. Dette medlem viser til at kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for barn og unges oppvekstvilkår, samt helse- og omsorgstjenester gjennom hele livsløpet, og således representerer selve grunnmuren i velferdssamfunnet.
Dette medlem mener det er viktig å styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt fra staten til lokale folkevalgte organer og på den måten gi borgerne økt innflytelse over egen hverdag. Kommunestrukturen fra 60-tallet står i sterk kontrast til dagens reelle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceområder. Mange av kommunene har ikke lenger mulighet til å ta et helhetlig grep om næringsutvikling, miljøpolitikk, arealdisponering og stadig mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, blant annet innen helse og omsorg. Det lokale selvstyret innskrenkes stadig mer av statlig detaljstyring og taper terreng overfor statlige forskrifter, rundskriv og stortingspolitikeres trang til å blande seg opp i små ting. Dette medlem ønsker større og sterkere kommuner. Kommunereformen handler om å flytte mer makt nedover og nærmere folk, og legge til rette for at borgerne får bedre tilbud i sine nærmiljø. Dette medlem mener at interkommunale foretak begrenser innbyggernes innsyn, og forringer det lokale selvstyret. Skal man lykkes med å styrke det lokale selvstyre, så må også kommunene være store nok til å kunne håndtere nåværende og fremtidige oppgaver.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartivil styrke kommunesektorens økonomi. Dette er et verdivalg der fellesskapet settes foran skattelette til de rikeste. God offentlig velferd er avhengig av en god kommuneøkonomi. Kommunesektorens frie inntekter må økes betydelig slik at tilbudet i barnehagen, skolen og eldreomsorgen, klimaarbeidet og helse- og omsorgstjenester kan bedres.
Dette medlem viser til at forskjellen mellom partiene handler om hvor høyt man vil prioritere velferd. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som er for dyr. Det som mangler er mot og evne til å prioritere det som er viktigst.
Dette medlem mener dagens regjering fører Norge i feil retning. Skattelette for de rikeste prioriteres foran velferd. Velstanden til dem som har mest, øker.
Samtidig vil barns barnehagetilbud, barns skoletilbud og eldreomsorgen bli satt under sterkt press i mange kommuner fordi regjeringens forslag ikke gir rom verken for den kvaliteten eller det volumet som er nødvendig for å dekke behovene. Dette medlem er uenig i dette verdivalget.
Dette medlem mener det er behov for flere kvalifiserte ansatte i barnehagene, i skolen, økt satsing på lavterskel helsetilbud og forebyggende helsearbeid både i psykiatrien og rusomsorgen. I tillegg er det viktig med økt bemanning og mer rehabilitering og aktivitet i eldreomsorgen. En slik satsing vil gi arbeid til mange og bedre liv til store og små.
Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på trygg oppvekst og god utdanning. Det bidrar til like muligheter og til å utjevne forskjeller i samfunnet. Investeringer i oppvekst og utdanning er de mest lønnsomme investeringer et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige enn investeringer i skattekutt.
Dette medlem vil framheve at en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen samtidig som det vil øke arbeidstilbudet. Mange jobber i offentlig sektor anses blant annet å være attraktive for kvinner, og gjør at de melder seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2017 utrede og legge fram en modell for hvordan ekstraordinære statlige tiltaksmidler i perioder med økende ledighet kan settes inn for å bygge ned vedlike-holdsetterslepet i kommunal sektor.»
Dette medlem viser til at det ikke er forsk-ningsmessig belegg for at disse urettferdige og skeivfordelte skattekuttene skaper flere arbeidsplasser. Dette medlem vil blant annet vise til at Finansdepartementet selv skrev i skatteproposisjonen at «Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer». Men det er derimot godt belegg for å si at det skaper økende sosiale forskjeller. Dette medlem vil peke på at en sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet, og det er en bærebjelke i distriktspolitikken. Dette medlem konstaterer at regjeringen og samarbeidspartiene er mer opptatt av å tegne nytt kommunekart og bruke penger på en dyr kommunereform, heller enn av å sikre økonomien og kvaliteten i velferd, omsorg og skole.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstre-parti støtter en frivillig kommunesammenslåing, og kan ikke se at regjeringens planer og prosess rundt kommunereform vil føre til mer demokrati og bedre velferd. Dette medlem mener at dette forsterkes av at regjeringen og Venstre i tillegg har blitt enige om endringer i kommunenes inntektssystem som ikke er reformnøytralt og som er utformet for å tvinge kommuner til å velge sammenslåing. Dette medlemer uenig i at det er nødvendig å gi et tilskudd til de kommunene som velger å slå seg sammen, på samme måte bør også de som ikke ønsker å slå seg sammen, ikke få kutt i basistilskuddet.
Dette medlem er uenig i å legge til rette for at omsorg eller annen velferd skal bli satt ut på anbud. Dette medlem mener dette er feil bruk av fellesskapets midler. Penger avsatt til velferd skal i sin helhet gå til å sikre kvaliteten på velferd og omsorg og at pleietrengende faktisk får den hjelpen som de trenger. Ved å sette ut på anbud er det ikke mulig å sikre at pengene går til dette formålet, i stedet for å gå til profitt i selskapene.
Dette medlem er sterkt uenig i utviklingen mot at skole og omsorg ses på som resultatenheter for produksjon. Velferdsoppgaver som opplæring og omsorg er vesensforskjellig fra forretningsvirksomhet, og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget solidaritet, felleskap og rettferdighet. Jakten på forretningsmessige resultater skal ikke være et mål i velferdstjenestene.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstre-partis kommunesektorsatsing vil bidra til å stabilisere økonomien, redusere arbeidsløshet og bidra til rask og god bosetting og integrering av flyktninger.
Dette medlem understreker at kommunene har en svært viktig rolle i å forebygge fattigdom og utstøting og i å bistå vanskeligstilte slik at de kan komme ut av en vanskelig livssituasjon. Det er derfor viktig at kommunene både har rammer til å drive godt forebyggende arbeid for alle aldersgrupper, at de legger til rette for gode møteplasser og lokalsamfunn der alle har mulighet til deltakelse og aktivitet, og at de gjennom egne tiltak ikke bidrar til fattigdom ved eksempelvis å avkorte sosialhjelpen for barnetrygden for fattige barnefamilier.
Dette medlem mener det må føres en offensiv satsing for at byer og vekstkommunene skal ha gode inkluderende boområder. Derfor trengs det en økt områdesatsing for å hindre utvikling av parallellsamfunn og byer delt etter økonomiske skiller. Det er avgjørende viktig at miljø- og klimahensyn legges til grunn når byer, tettsteder og infrastruktur planlegges. Dette medlem viser til merknader under kapittel 7.2 om økning og endring i vekst- og storbytilskuddet.