Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Laila Gustavsen, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til representantforslaget om sikker lagring av pasientopplysninger. Bakgrunnen for forslaget er en tilrådning fra Kulturdepartementet i forbindelse med Prop. 1 S (2015–2016) der man åpner for en privat løsning for arkivlagring. Forslagsstillerne viser til at Kulturdepartementet har foreslått å etablere en ordning som går imot faglige anbefalinger blant annet i NOU 2006:5 «Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalen». I rapporten anbefales det at Norsk helsearkiv etter forutsetningen skal etableres av staten og drives i statlig regi.

Komiteen deler forslagsstillernes syn på at det er en viktig samfunnsoppgave å forvalte nasjonens helseopplysninger på en pålitelig og trygg måte i fremtiden.

Komiteen merker seg videre at forslagsstillerne stiller spørsmål ved om vern av pasientjournaler er et område som er egnet for markedskrefter og private interesser, og at de anser det nødvendig med en utredning som belyser utfordringene man møter ved å la private markedsaktører få ansvar for sensitive pasientopplysninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til brev fra helse- og omsorgsminister Bent Høie datert 28. april 2016, hvor det fremgår at Norsk helsearkiv skal være en del av den statlige etaten Arkivverket, som ledes av Riksarkivaren, jf. arkivloven § 4. Det medfører således ikke riktighet at en privat markedsaktør skal få ansvaret for lagring av disse sensitive personopplysningene. Følgelig vil det også være unødvendig å utrede konsekvensene av en ansvarsoverdragelse som ikke i noe tilfelle skal finne sted.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i NOU 2006:5 ikke gis klare føringer for geografisk plassering av Norsk helsearkiv, eller om elektronisk materiale og papirmaterialet anbefales samlet eller skilt. Etter disse medlemmers vurdering ligger føringen i at spørsmålet om samlet plassering må utredes. Utredningen må legge til grunn at krav til personvern og datasikkerhet skal ivaretas i henhold til helsearkivforskriften. Med dette som bakgrunn kan det gjøres en samfunnsøkonomisk analyse av forskjellige løsninger. Det er dette Kulturdepartementet nå holder på med, jf. RNB 2016 (Prop. 122 S (2015–2016)) side 41 til 42.

Disse medlemmer viser videre til punkt 15.4 i NOU 2006:5 som omhandler intern organisering av Norsk helsearkiv, hvor det uttales:

«En oppsummering av utvalgets vurdering er at Norsk helsearkiv bør samles ett sted og gjerne samlokaliseres med en eksisterende enhet i Arkivverket. Utvalget ser det imidlertid ikke som del av sitt mandat å drøfte hvor Norsk helsearkiv skal plasseres geografisk.»

Videre uttales:

«Etter de forutsetninger som er lagt til grunn, vil ikke Norsk helsearkiv være større enn at virksomheten fortrinnsvis bør samles ett sted. En slik løsning gir best forutsetninger for å koordinere oppgavene på en hensiktsmessig måte og bygge opp et sterkt fagmiljø med spesialkompetanse på behandling av pasientarkiver. En sentralisert løsning vil også bidra til ryddige ansvarsforhold. Dessuten antas det at en samling av arkiver og funksjoner ett sted vil være en fordel for forskere og andre som skal benytte materialet i Norsk helsearkiv. Skulle man likevel finne grunn til å gå inn på en mer desentralisert løsning, vil det etter utvalgets vurdering være minst problematisk å skille den fysiske lagringen av papirarkiver ut fra resten av virksomheten. I så fall må det være en forutsetning at materialet plasseres i en eksisterende institusjon, for eksempel ett av statsarkivene, hvor det kan håndteres på forsvarlig måte og gjøres tilgjengelig for bruk.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til det foreliggende forslaget og svaret fra statsråd Bent Høie datert 28. april 2016, der han opplyser at departementet ikke har besluttet hvorvidt permanent oppbevaring av papirarkiver skal lokaliseres på Tynset i forbindelse med etablering av arkivprosjektet der, eller om man skal finne andre løsninger. Statsråden påpeker videre at hverken personopplysningsloven eller helseregisterloven er til hinder for at Riksarkivaren kan inngå avtale med privat utleier om leie av lokaler for bevaring av arkivmateriale.

Disse medlemmer vil peke på at forslag til konkrete løsninger for oppbevaring av helsearkiver ble fremmet i Meld. St. 7 (2012–2013) Arkiv under den rød-grønne regjeringen, og vedtatt i Stortinget. I meldingen ble det foreslått å etablere Norsk helsearkiv og Helsearkivregister, basert på forslagene i NOU 2006:5 Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalene.

Disse medlemmer viser til at NOU 2006:5 slår fast at hovedoppgaven for Norsk helsearkiv – selve depotfunksjonen – vil være å ta vare på eldre, bevaringsverdige pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten og forvalte disse for ettertidens bruk til forskning og andre dokumentasjonsformål. NOU-en anbefaler at «Norsk helsearkiv skal etter forutsetningen etableres av staten og drives i statlig regi». Utredningen gir klar tilrådning om at Norsk helsearkiv lokaliseres samlet på ett geografisk sted og driftes statlig.

Disse medlemmer vil peke på at bakgrunnen for utredningen var den statlige overtakelsen av sykehusene i 2002. Med dette overtok staten ansvaret for alt arkivmateriale som var samlet under flere eiere – både statlige, fylkeskommunale, kommunale og private virksomheter. I NOU 2006:5 ble det også utredet en depotordning for alt papirbasert arkivmateriale fra spesialisthelsetjenesten. Regjeringen Stoltenberg II besluttet at Norsk helsearkiv skulle etableres i tråd med forslagene i NOU 2006:5, der det blant annet ble gitt en klar anbefaling om geografisk samling av alle aktiviteter på ett sted. Helsearkivet ble vedtatt lokalisert i Tynset kommune, og det ble lagt til grunn at det skal føres opp et eget bygg til formålet.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen legger opp til en løsning som er innrettet slik at de fleste arbeidsplassene blir opprettet på Tynset. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at Norsk helsearkiv bør samles på ett sted, og dermed i sin helhet legges til Tynset, for å koordinere oppgavene på en hensiktsmessig måte og bygge opp under et sterkt fagmiljø med spesialkompetanse på behandling av pasientarkiver – i tråd med anbefalingene i NOU 2006:5 og Meld. St. 7 (2012–2013) Arkiv.

Disse medlemmer merker seg statsråd Bent Høies påpekning av at en eventuell lagring av sensitive personopplysninger hos ekstern privat utleier, ikke innebærer at staten fraskriver seg ansvaret for lagringen. Disse medlemmer mener imidlertid at sakens omfang, det store volumet og graden av sensitivitet, tilsier at regjeringen bør ta initiativ til en utredning om hvordan oppbevaring og lagring av sensitive pasientopplysninger best mulig skal kunne trygges, herunder med fokus på utfordringer som kan oppstå i forbindelse med samarbeid med private aktører. Målet med en utredning må være å sikre maksimal trygghet og sikkerhet for dette svært personvernsensitive materialet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp arbeidet med Norsk helsearkiv og realisering av depotbygg på Tynset.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en utredning om hvordan oppbevaring/lagring av sensitive pasientopplysninger best mulig skal kunne trygges, herunder med vekt på utfordringer som kan oppstå i forbindelse med samarbeid med private aktører.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet er kjent med at Kulturdepartementet i forbindelse med Prop. 1 S (2015–2016) kom med en tilrådning der man åpnet for en privat løsning for selve arkivlagringen, gjennom leie av lokaler hos et eiendomsselskap (Dora AS) i Trondheim. Dette medlem viser til statsrådens brev, som legger til grunn at Norsk helsearkiv skal opprettes og drives i statlig regi, som en del av Arkivverket, ledet at Riksarkivaren. Dette medlem støtter dette prinsippet. Statsråden viser til at verken helseregisterloven eller personopplysningsloven er til hinder for at Riksarkivaren kan inngå avtale med privat eier om leie av arkivlokaler for bevaring av arkivmateriale, og at det er Riksarkivaren som databehandlingsansvarlig som alltid vil være ansvarlig for behandlingen, inkludert lagring, av opplysninger i Norsk helsearkiv. Det blir vist til at Arkivverket også i dag har avtaler med private utleiere om lokaler for bevaring og behandling av arkivmateriale som inneholder taushetsbelagt informasjon.

Dette medlem vil likevel problematisere at det ser ut til å være en trend at det til arkivmateriale, som er et offentlig ansvar og folkets eiendom og som dermed skal drives i offentlig regi, leies lokaler hos private aksjeselskaper, i stedet for at staten sørger for lokaler i eget eie. Når NOU 2006:5 anbefalte at Norsk helsearkiv lokaliseres samlet på ett geografisk sted og driftes statlig, mener dette medlem at å velge privat løsning for arkivbygget ikke underbygger intensjonen bak anbefalingen.

I denne saken bryter også vedtaket om å leie lokaler av et eiendomsselskap i Trondheim for oppbevaring av papirarkivet med anbefalingen om å samle arkivet på ett sted og gjerne samlokaliseres med en eksisterende enhet i Arkivverket. I NOU 2006:5 ble det vist til at Norsk helsearkiv ikke vil være større enn at virksomheten fortrinnsvis bør samles på ett sted, jf.:

«En slik løsning gir best forutsetninger for å koordinere oppgavene på en hensiktsmessig måte og bygge opp et sterkt fagmiljø med spesialkompetanse på behandling av pasientarkiver. En sentralisert løsning vil også bidra til ryddige ansvarsforhold. Dessuten antas det at en samling av arkiver og funksjoner ett sted vil være en fordel for forskere og andre som skal benytte materialet i Norsk helsearkiv.»

Dette medlem støtter disse vurderingene, og frykter for fagmiljøet ved en delt, delvis privat løsning. Dette medlem mener at å velge en privat løsning for papirarkivet, i stedet for å samle dette i offentlig regi og på ett sted, ikke bygger opp under sterke fagmiljøer, og frykter at spesialkompetansen får dårligere arbeidsforhold og at materiale blir vanskeligere tilgjengelig.

Dette medlem viser til revidert nasjonalbudsjett for 2016 og Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2016, der Norsk helsearkiv og Arkivverkets fellesdepot omtales slik:

«(…) I Prop. 1 S (2015–2016) opplyste Kulturdepartementet at Regjeringen vil legge et digitaliseringsanlegg for arkiv på Tynset, mens magasinering av papirarkiv lokaliseres et annet sted.

Regjeringen har arbeidet videre med dette og ønsker å realisere en løsning som innebærer en betydelig reduksjon i kostnadene sammenliknet med forprosjektet fra 2013.

Statsbygg har, som ledd i dette, fått i oppdrag å utarbeide en mulighetsstudie med rom- og funksjonsprogram for et arealeffektivt arkivbygg på Tynset. I studien er det lagt til grunn at bygget skal omfatte mottak av papirarkiv, digitalisering av disse, oppbevaring og tilgjengeliggjøring av de digitale versjonene, kassasjon av papirarkiver som ikke skal bevares, samt i tillegg mottak, bevaring og tilgjengeliggjøring av elektroniske pasientjournaler som skal avleveres til Norsk helsearkiv. I utredningsoppdraget er det lagt til grunn at alle funksjoner knyttet til Norsk helsearkiv med unntak av bevaring av et utvalg papirarkiv skal ivaretas i arkivbygget på Tynset. De mest arbeidskraftintensive funksjonene er knyttet til digitalisering og IT-funksjoner.

Kulturdepartementet undersøker nå flere løsninger for depot for bevaring av eldre og avsluttete papirbaserte arkiv fra statsforvaltningen. Dette gjelder bl.a. om fellesdepotet kan samlokaliseres med Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana. Estimater fra arbeidet så langt viser at kostnadene kan bli betydelig lavere ved å lokalisere depotet for permanent oppbevaring av papirarkiv til fjellanlegget i Mo i Rana framfor det prosjekterte bygget på Tynset.

Regjeringen vil innen utgangen av 2016 komme tilbake til Stortinget på egnet måte når pågående utredninger er gjennomført og beslutningsgrunnlaget anses tilstrekkelig.»

Dette medlem merker seg de nye opplysningene i revidert nasjonalbudsjett, der det synes som om departementet har gått vekk fra den private løsningen og i stedet vurderer samlokalisering med Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana når det gjelder depot for bevaring av eldre og avsluttede papirbaserte arkiv fra statsforvaltningen. Dette medlem merker seg at regjeringen i løpet av 2016 vil komme tilbake til Stortinget når utredninger er ferdige og beslutningsgrunnlaget er til stede.