Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, mener at åpenhet i seg selv er et viktig prinsipp, for kun ved åpenhet vil man kunne avdekke hvordan selskaper produserer sine varer. For å sikre at nasjonale og internasjonale selskaper ikke bryter menneskerettigheter kan man på denne måten etterprøve hva som skjer i flere ledd av produksjonen, uten at dette betyr at bedrifter må oppgi sine bedriftshemmeligheter. Komiteen ønsker å bidra til økt åpenhet og økt tilfang av informasjon rundt de etiske sidene av produksjon av varer og tjenester. Komiteen mener at om kravet om etikkinformasjon skal ha reell effekt på produsenter og forbrukere, må åpenhetskravet gjelde for hele produksjonskjeden, ikke bare ett ledd bakover, og informasjonen må innebære at minimumskrav er oppfylt.

Komiteen viser til at i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) understrekes det at næringslivet har et selvstendig ansvar for å beskytte menneskerettighetene, herunder grunnleggende faglige rettigheter i land de opererer i. Dette innebærer at selskaper skal ha etablert egne rutiner for menneskerettigheter der det er risiko for brudd på slike rettigheter. Komiteen ser på det faktum at for de fleste produkter, med unntak av matvarer, vil informasjonsplikt kun i forrige ledd av verdikjeden ikke gi tilstrekkelig informasjon til å si noe om sluttproduktets etiske standard.

Komiteen ser at flere merkeordninger stiller krav til bedriftenes etiske retningslinjer, slik som rene etikkmerker som Fair Trade. Komiteen mener at de offisielle miljømerkene, som det nordiske Svanemerket og det europeiske EU-Ecolabel, også stiller krav til etikk i tillegg til strenge miljøkrav. Komiteen viser til at produsentene må dokumentere at de møter kravene og det blir utført kontroll før varene kan bli merket. Dette gir forbrukeren relevant og utfyllende informasjon utover opplysning om fabrikkens navn og beliggenhet.

Komiteen ser at flere undersøkelser viser at folk etterspør etikk-/miljø-informasjon i kjøpsøyeblikket og at forbrukeren etterspør tydelig merking.

Komiteen ser at produsentene syns det kan være problematisk å offentliggjøre egen leverandørkjede ut fra konkurransemessige forhold. Miljø- og etikkmerkene behandler denne type konkurransesensitiv informasjon konfidensielt, og kan dermed være gode virkemidler for produsentene som ønsker å synliggjøre sitt sosiale og miljømessige engasjement uten full åpenhet om sin leverandørkjede. Komiteen mener lovverket bør ta hensyn til produsentenes behov for at forretnings- og konkurransesensitiv informasjon unntas offentligheten.

Komiteen mener merking og forbrukerrettet kampanjeinformasjon kan gi store endringer i markedet. Komiteen mener også at en målrettet bruk av miljø- og etikkmerker på varer som klassifiseres som høyrisikoprodukter av DIFI (tekstiler, klær, sko, elektronikk og IKT, møbler, kaffe, te, kakao og leker), i kombinasjon med kampanjeinformasjon til forbruker, vil dekke det behovet som lovforslaget legger opp til, og da ivaretar vi produsentenes behov for beskyttelse av konkurransesensitiv informasjon, forbrukeren får informasjon i selve kjøpsøyeblikket, og vil velge bort produsenter og varer uten merking.

Komiteen mener det er viktig å få markedskreftene til å fungere til etikkens og miljøets beste og atstaten må bidra til å påvirke produsentene til å forbedre den etiske standarden ved selv å benytte sin betydelige innkjøpermakt på produkter som er merket med anerkjente merkeordninger.

Komiteen vil understreke at merking og forbrukerrettet kampanjeinformasjon kan gi store endringer i markedet, og viser til eksempelet med kampanjen mot palmeolje som Regnskogfondet og Grønn Hverdag initierte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til ulike informasjonstjenester som tilgjengeliggjøres via applikasjoner, som f.eks. Danske Tjek Kemien eller Forbrukerrådets hormonsjekk. Flertallet er opptatt av at det legges inn informasjon om ulike forbruksvarer i disse tilgjengelige applikasjoner slik at forbrukeren kan være sikker på at produsenter følger etiske retningslinjer, så vel som annen forbrukerinformasjon. Flertallet er opptatt av å gjøre etisk informasjon til forbrukerne lett tilgjengelig og etterrettelig.

Komiteen viser til lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for flere virkemidler i arbeidet mot de uakseptable forholdene arbeidere i vareproduksjon verden over jobber under. Bruk av merkeordninger, åpenhet om leverandørlister og enkeltaktørers bevissthet rundt eget samfunnsansvar er alt svært viktig, men dette medlem mener det er behov for en lov som pålegger åpenhet og informasjon i tillegg. Merkeordningene er alle frivillige elementer og vil ikke kunne fange opp de i bransjen som ikke vil være åpne eller vil svare frivillig. Dette medlem mener det er behov for å lovfeste en plikt til å gi forbrukere og organisasjoner informasjon.

Dette medlem mener en etikklov etter modell av miljøinformasjonsloven kan være ett viktig virkemiddel og et skritt på veien mot bedre arbeidsforhold for disse arbeiderne. Norske forbrukere har lite informasjon og få rettigheter når det gjelder innsyn og kunnskap om hvordan varer er produsert, og slik informasjon og åpenhet etterlyses av stadig flere. Dette medlem mener en etikklov bør ha til formål å sikre allmennheten tilgang til etikkinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til etisk handel og dermed styrking av menneske- og arbeidstakerrettigheter.

Komiteen mener det er flere forhold som bør utredes i forkant av å fremme lovforslag for Stortinget, herunder lovens virkeområde, både hva loven skal gjelde for og hvem den skal gjelde for. Komiteen mener imidlertid det er behov for flere virkemidler for å sikre norske forbrukere mulighet til å ta informerte valg når de handler. For at markedet og forbrukermakten skal fungere, må forbrukerne vite hva de kjøper, og at de ikke med sin handel bidrar til uetiske produksjonsforhold. Komiteen mener det er behov for en utredning og at det gjøres gode vurderinger av hvorvidt en slik lov bør innføres eller ikke.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner.»