3. Konsekvenser for valg, økonomi og administrasjon
Regionreformen får konsekvenser for gjennomføring av valg.
Ved valg til nytt regionalt folkevalgt nivå – regionting– vil det være naturlig å basere seg på de hovedprinsipper som i dag gjelder for fylkestingsvalg. I dag utgjør ett fylke én valgkrets. Én region og én valgkrets vil fra starten av gi gode muligheter for å bygge opp en ny region og en ny felles regiontilhørighet. Frem mot lokalvalget i 2019 vil det utredes hvilke administrative og praktiske konsekvenser endringer i regionstruktur får for valggjennomføringen, og hvordan dette kan møtes på best mulig måte.
Hvilke konsekvenser endringer i regionstruktur får for stortingsvalg, vil vurderes grundig. Dersom det skal gjennomføres endringer i Grunnloven, vil en ny valgordning til Stortinget kunne tre i kraft først i 2025. Regjeringen vil se nærmere på hvordan stortingsvalget i 2021 kan gjennomføres ved endringer i regionstrukturen, og vil komme tilbake til Stortinget om dette samtidig med forslag til ny regionstruktur våren 2017. Her vil det også redegjøres for muligheten til å beholde dagens fylkesgrenser som valgdistrikt til Stortinget.
Endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser på kort og lang sikt. De kortsiktige effektene vil være knyttet til gjennomføringen av reformen, mens de langsiktige konsekvensene kommer som følge av selve oppgaveoverføringen. Reformen vil kunne ha konsekvenser for både statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, men også for privat næringsliv og frivillige organisasjoner. Konsekvensene vil avhenge av hvilke oppgaver som samlet overføres til nye regioner, samt utformingen av innhold og virkemidler i den styrkede rollen som regional samfunnsutvikler.
Det er foreløpig ikke foretatt konkrete beregninger av de økonomiske konsekvensene av gjennomføringen av de foreslåtte endringene. Regjeringen vil komme tilbake med beregninger av de økonomiske konsekvensene i de proposisjonene som er nødvendige for å få gjennomført endringene. Innsparingsmuligheter og finansieringen av eventuelle merutgifter vil bli behandlet i de årlige budsjettene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at fylkene er valgkretser ved valg til Stortinget. Dermed vil regionreformen kunne få konsekvenser for gjennomføring av valg.
Flertallet viser til at regjeringen peker på at det er et viktig prinsipp i den norske valgordningen ved valg til Stortinget å sikre representasjon fra hele landet. Hvert fylke utgjør ett valgdistrikt, og antall mandater som velges fra hvert distrikt påvirkes både av antall innbyggere og størrelsen på kretsenes areal. Det er en dynamisk fordeling som beregnes på nytt hvert åttende år.
Flertallet støtter at valgordningen for stortingsvalg vurderes grundig i en egen prosess.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er behov for å revidere inntektssystemet for fylkeskommunene på nytt i lys av en regionreform.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår at prinsippet én region, én valgkrets bør legges til grunn ved valg av nye fylkesting etter en eventuell sammenslåing av fylker. Når det gjelder valgkretser for stortingsvalg, vises det til at endringer krever endringer i Grunnloven, og at en ny valgordning til Stortinget først kan tre i kraft i 2025.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener dagens valgkretser bør videreføres for valg til Stortinget også etter eventuelle sammenslåinger av fylker. Valgordningen for Stortinget er nøye avveid for å sikre at hele landet er representert. Om antallet valgkretser skal endres fra dagens 19 ned mot 10, vil dette kunne endre Stortingets representativitet for hele landet på en uheldig måte.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må nedsettes et offentlig utvalg (NOU) som utreder konsekvensene av endret eller uendret ordning med valgkretser til Stortinget og mandatfordeling ved sammenslåing av fylker eller oppretting av regioner.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg (NOU) som utreder konsekvensene av endret eller uendret ordning med valgkretser til Stortinget og mandatfordeling ved sammenslåing av fylker eller oppretting av regioner.»