2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, vil fremheve barns rett til å få kjennskap til sine biologiske foreldre. Årlig blir det født ca. 60 000 barn i Norge. Halvparten av disse har foreldre som er gift og her settes farskap etter pater est-regelen. Er ikke foreldrene gift, kan mor eller far oppgi hvem som er far etter ulike regler. I noen tilfeller vil det være en annen som er biologisk far, enn det som følger av det juridiske farskapet som er fastsatt. I disse tilfellene kan det reises sak for domstolen. Komiteen viser til at det i 2014 ble gjort endringer slik at det ble satt tidsfrister for å reise sak for domstolen. Komiteen viser til at det i denne saken foreslås å oppheve disse tidsfristene, slik at eventuell usikkerhet om farskap kan avklares uavhengig av tid.
Komiteen viser til at det årlig blir født ca. 60 000 barn i Norge. For noen av barna er det tvil om det juridiske farskapet er i samsvar med det biologiske. I disse tilfellene trengs det regler, som gir mulighet til å få prøvd og eventuelt endret farskapet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil fremheve at å få vite hvem som er ens biologiske foreldre, er grunnleggende for hvordan menneskene forstår seg selv. Dersom det er tvil om hvem som er far til et barn, vil det være til det beste for barnet å få tvilen avklart. Hensynet til barnet og foreldrene sine behov for kunnskap om biologisk opphav veier så tungt at det bør gå foran andre hensyn. Flertallet stiller seg derfor bak det fremlagte forslaget til endringer i barnelova, om å oppheve tidsfrister i saker om endring av farskap.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av Prop.105 L (2012–2013), og flertallets merknader i Innst. 373 L (2012–2013) om samme sak:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringen i å gjeninnføre tidsfrister for å reise endringssak om farskap etablert ved pater est-regelen eller erkjennelse som var lovfestet fram til 2003. Flertallet påpeker at det er hensynet til stabilitet over tid for barnet som taler for at tidsbegrensning igjen innføres når det gjelder adgangen til å få endret farskap. Flertallet mener at det i tilfeller hvor en mann har hatt kunnskap om at den biologiske tilknytningen ikke har vært til stede, så er det ikke rimelig at han etter flere år, eksempelvis ved et samlivsbrudd, kan reise sak om endring av farskap. Flertallet mener derfor at en tidsfrist i slike tilfeller vil være til barnets beste. Flertallet understreker at det ikke foreslås noen tidsfrist for barnet, slik at barnet selv alltid kan reise sak om endring av farskap.
Komiteen viser til at regjeringen foreslår å gjeninnføre tidligere frister for foreldrenes og tredjemanns adgang til å anlegge sak om endring av farskap fastsatt ved pater est-regelen eller erkjennelse. Fristene ble opphevet i 2002.»
Disse medlemmer støtter med bakgrunn i dette ikke lovendringen i § 6 når det gjelder tidsfrister.
Komiteen viser til at det i denne saken også foreslås noen endringer av lovteknisk art. Disse endringen gjøres for å følge opp komiteens merknader i Innst. 285 L (2014–2015).