Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 1. mars 2016

Dokument 8:39 S (2015-2016) - Representantforslag om nye tiltak for å sikre hjelp og støtte til flerlingfamilier - Vurdering av forslaget

Jeg viser til brev fra Stortingets Familie- og kulturkomité datert 9. februar 2016, vedrørende representantforslag 39 S (2015-2016) fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Heikki Eidsvoll Holmås og Karin Andersen. Svar på brevet ble sendt 24.februar 2016. På grunn av en teknisk feil i brevet oversendes herved en korrekt versjon.

Representantene ber regjeringen fremme fem tiltak for å sikre hjelp og støtte til flerlingfamilier. Nedenfor vil jeg besvare de enkelte forslagene. Svaret på spørsmål nr. fire er utarbeidet i samråd med helse- og omsorgsministeren.

1. Stortinget ber regjeringen iverksette en levekårskartlegging om flerlingfamilier.

Det foreligger en del data om flerlingfamilienes situasjon allerede. Blant annet gir den store mor-barn-undersøkelsen i regi av Folkehelseinstituttet, også informasjon om flerlingfamiliene. Jeg synes forskningen som er gjort med basis i denne undersøkelsen, som viser at tvillingmødre har økt risiko for depresjon, er interessant. Det foreligger også en del grunnleggende informasjon om flerbarnfamilier i ulike registre, blant annet i Befolkningsregisteret. Ut i fra opplysningene i disse registrene er det mulig å si hvor mange av flerlingforeldrene som er i yrkesaktivitet, inntekten til disse familiene, hvor mange som mottar ulike stønader med videre. Det er allerede særskilte foreldrepermisjonsordninger for tvilling- og flerlingforeldre med utgangspunkt i den kunnskapen vi har om de særskilte utfordringene disse foreldrene står overfor.

I 2014 utgjorde flerlingfødsler 1,6 % av det totale antallet fødsler. Ettersom det årlig er et lite antall flerlingfødsler, og det allerede finnes en god del data om disse familiene, ser jeg ikke behov for at det foretas en egen undersøkelse for å kartlegge levekårene til flerlingfamiliene.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi rett til kortere arbeidstid for far, eller medmor, i flerlingfamilier gjennom første leveår, etter mal fra dagens rett til ammefri for mor.

Retten til ammefri i henhold til arbeidsmiljøloven, gjelder den tiden som er nødvendig for å amme barnet. Retten til fri med lønn er imidlertid begrenset til én time per dag i barnets første leveår. Permisjonsretten går altså videre enn retten til fri med lønn. Rett til kortere arbeidstid for far eller medmor i flerlingfamilier vil med andre ord kunne tenkes innført både som en reduksjon i den daglige arbeidstiden med én time og som en behovsstyrt reduksjon i arbeidstiden. En slik permisjonsrett vil kunne bli mer omfattende enn ved ammefri, ettersom en fars eller medmors avlastningsbehov vil kunne være mer omfattende enn den tiden mor bruker til å amme. Betalt rett til ammefri etter dagens regelverk dekkes av arbeidsgiver. En utvidelse slik representantene foreslår, vil innebære en ikke uvesentlig tilleggskostnad for de arbeidsgiverne det angår. Det er ikke aktuelt å innføre en slik ordning nå.

Det foreligger allerede en bestemmelse som kan gi flerlingforeldre rett til kortere arbeidstid i dagens arbeidsmiljølov: I henhold til praksis og uttalelser i arbeidsmiljølovens forarbeider, vil far eller medmor kunne få rett til redusert arbeidstid for å avlaste en "flerlingmor", dersom vilkårene i arbeidsmiljøloven § 10-2 er oppfylt. Retten til redusert arbeidstid kan kun nektes dersom det medfører en konkret vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Denne bestemmelsen gir kun rett til fri, og ikke rett til lønn. Jeg mener på denne bakgrunn at dagens rett til kortere arbeidstid for å ivareta flerlinger det første leveåret er tilstrekkelig godt ivaretatt av dagens bestemmelse i arbeidsmiljøloven, og kommer derfor ikke til å foreslå endringer i denne.

3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsmiljølovens bestemmelse om omsorgspermisjon ved fødsel til å gi rett til to uker per fødte barn.

Retten til omsorgspermisjon i henhold til arbeidsmiljøloven, utløser ingen rett til kompensasjon fra arbeidsgiver eller folketrygden. Det er imidlertid ikke uvanlig at arbeidsgiver dekker lønn etter tariffavtale eller annen avtale. Ettersom folketrygdloven allerede har bestemmelser som gir flerlingforeldre adgang til ekstra ukers permisjon med lønn, som kan tas ut i forbindelse med fødselen, mener jeg det ikke er behov for å utvide retten til ulønnet omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel. Jeg viser for øvrig svaret mitt til forslag nr. 5.

4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfestet rett til familievikar for familier med særlige omsorgsutfordringer, for eksempel enslige med tvillinger, trillingsfamilier, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser ...

Det er kommunen som har ansvaret for å yte nødvendig og forsvarlig helse- og omsorgshjelp til sine innbyggere. Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven blant annet plikt til å tilby praktisk bistand. Det er hjelp til personer og familier som på grunn av sykdom, funksjonshemming eller andre årsaker ikke klarer de daglige nødvendige gjøremålene. Oppgavene som faller inn under praktisk bistand kan i noen grad sammenlignes med det som tidligere ble kalt husmorvikar. Det er kommunen som vurderer om en familie har krav på slik hjelp og i hvilket omfang. Hvis noen mener de ikke får nødvendig hjelp fra kommunen, kan de klage til Fylkesmannen.

Regjeringen er opptatt av at alle som trenger det skal få et godt og forsvarlig helse- og omsorgstilbud av god kvalitet. Dette gjelder også for pårørende. De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samhandle med pårørende som har tyngende omsorgsoppgaver. Dette gjelder uavhengig av pårørendes livssituasjon, hvilken relasjon de har til den eller de som har behov for hjelp, eller om de er pårørende til barn, unge, voksne eller eldre. Vi vet at langvarig og omfattende omsorgsinnsats kan øke risikoen for helseskader. Regjeringen ønsker derfor å styrke pårørendes situasjon gjennom bedre tilbud om avlastning, veiledning og en gjennomgang av støtteordningene for pårørende.

Helse- og omsorgsdepartementet har hatt til høring et forslag om styrket pårørendestøtte i helse- og omsorgstjenesteloven. En ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning og omsorgsstønad. Pliktbestemmelsen skal utfylle pasient- og brukerrettighetsloven. Formålet er å samle og tydeliggjøre kommunens ansvar overfor personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Tiltakene som regnes opp i bestemmelsen er i all hovedsak en videreføring av dagens ordninger, og kommunen skal fortsatt ha rett og plikt til å foreta en vurdering av hva som er et nødvendig og forsvarlig tilbud til den enkelte. Forslaget medfører imidlertid at kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov, og fatte vedtak om tiltak. Dermed sikres det at det samlede tjenestetilbudet som utformes også ivaretar pårørendes behov. Samlet sett representerer forslaget en ny og forbedret rettsstilling for pårørende.

5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide foreldrepermisjonsordningene for de svært få familier som, ved flerbarnsfødsler, får tre eller flere barn, slik at begge foreldre får være hjemme samtidig gjennom hele permisjonstiden.

Regjeringen er opptatt av at familier skal ha trygge og gode rammer som sikrer en god omsorgssituasjon for barnet. For familier som ved flerbarnsfødsler får tre eller flere barn, kan det være utfordrende å ivareta alle barna samtidig. Disse familiene kan også oppleve tilleggsutfordringer, ved at barna kan ha lavere fødselsvekt og være for tidlig født. Jeg har derfor stor forståelse for at det er en krevende omsorgssituasjon for disse familiene, og at det kan være nødvendig at begge foreldrene er hjemme med barna samtidig.

Dette er bakgrunnen for at flerlingforeldre i dag har rett til fem eller syv uker ekstra foreldrepermisjon for hvert ekstra barn de får, avhengig av om de velger 100 % eller 80 % dekningsgrad. Foreldrene kan selv velge om de ønsker å ta ut disse ekstraukene slik at de er hjemme med barnet samtidig, eller om de ønsker å forlenge stønadsperioden.

Foreldre til trillinger har derfor rett til 10 eller 14 uker ekstra foreldrepermisjon. Dette innebærer at trillingforeldre til sammen har rett til 59 eller 73 ukers permisjon, avhengig av hvilket beregningsgrunnlag de velger. Foreldre til firlinger vil ha rett til 15 eller 21 uker ekstra permisjon, som innebærer en permisjon på til sammen 64 eller 80 uker.

Dersom foreldrene ønsker å forlenge perioden de er hjemme samtidig med barna ytterligere, er det også mulig å ta ut fedrekvoten på 10 uker samtidig som mor er hjemme.

Selv om jeg har forståelse for at familier som får trillinger eller firlinger er i en utfordrende situasjon, er dagens foreldrepermisjonsordning både raus og fleksibel. Jeg har merket meg ønsket om å utvide foreldrepermisjonen for disse familiene. Eventuelle forbedringer i permisjons- og støtteordningene må imidlertid vurderes opp mot andre prioriteringer i statsbudsjettet. Det foreligger ikke planer om å utvide permisjonen for flerlingforeldrene nå.