Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslaget. Komiteen ser at intensjonen i forslaget er å gi ekstra hjelp til de familier som trenger det ved og etter en fødsel. Forslagsstillerne knytter i forslaget behovet for hjelp opp mot gruppen som har flerlingfødsler.

Komiteen stiller seg bak ønsket om at familier med nyfødte skal få den nødvendige hjelpen for å få en trygg og god start på barnas oppvekst. Det er mange tilbud om ekstra hjelp i dag, og dette administreres og tilpasses av den enkelte kommune. Kommunene vurderer behovet for ekstra hjelp etter kriterier satt i den enkelte kommune. Tilbudet varierer fra kommune til kommune basert på opplevde behov og kommunestyrets prioriteringer. Komiteen vil understreke viktigheten av at familier med flerlingfødsler blir fulgt nøye opp av den enkelte kommune, og gis tilbud ut fra det behov den enkelte familie måtte ha for hjelp.

Komiteen viser til at det også i arbeidsmiljøloven er tatt inn rettigheter som gjelder flerlingfødsler, og som delvis dekker noen av punktene i representantforslaget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener imidlertid utgangspunktet ved å skille så klart mellom flerlingfødsler og andre fødsler ikke nødvendigvis er den rette inndelingen, men at utgangspunktet for ekstra ordninger bør være en konkret vurdering av situasjonen i den enkelte familie og deres behov. Enhver fødsel vil kunne gi store utfordringer for enkelte familier, og for andre være en god periode uavhengig av antall barn. Noen vil oppleve at spesielle spebarnsutfordringer og enkelte sykdommer kan gi stor belastning for familien, også dette uavhengig av om det er ett eller flere barn. Kort tid mellom flere fødsler kan også oppleves som svært krevende for en del familier. Det vil dermed for mange familier være helt andre ting enn flerlingfødsler som avgjør behovet for ekstra hjelp eller spesielle ordninger ved fødsel, og flertallet mener med bakgrunn i dette at det vil være unaturlig og etablere ytterligere ordninger basert på dette skillet.

Flertallet vil berømme forslagsstillerne for å rette oppmerksomheten mot den krevende situasjonen familier med nyfødte barn er i, og ønsket om en best mulig tilrettelegging for en trygg og god oppvekst for barna. Det finnes mange gode ordninger allerede i dag, og flertallet mener treffsikkerheten i tilbudet må være avgjørende ved en eventuell etablering av nye støtteordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til det arbeidet familieutvalget i Arbeiderpartiet har gjort når det gjelder forslag for å bedre familiens hverdag og få den til å fungere bedre der gode permisjonsordninger er et viktig bidrag og der far skal ha en økt del av tiden. For flerlingefamilier vil det å utvide permisjonsordningen ved flerfødsler, å gi mulighet til å være hjemme større deler av permisjonstiden samtidig, være en løsning som bør utredes nærmere. Disse medlemmer viser videre til at ulike former for støtte som kan øke fleksibiliteten når foreldre skal tilbake til jobb, bør gjennomgås, og nevner ventestøtte før barnehage, fleksibel tidskontoordning eller en kombinasjon av disse. Det å ta i bruk familievikar i familier med stort omsorgsbehov, er noe disse medlemmer mener bør vurderes nærmere. Disse medlemmer er opptatt av at det må være gode lavterskeltilbud til familier med store omsorgsbehov, for å sikre en trygg og god barndom.

Det er også andre familier som har utfordringer i nyfødttiden, som kan gi stor belastning på begge foreldre, og disse medlemmer vil peke på familier med barn med store omsorgsbehov. Disse medlemmer mener derfor man må lage fleksible og gode løsninger for både disse og for flerlingefamilier, men viser til at de økonomiske konsekvensene av forslaget ikke lar seg estimere uten videre. Disse medlemmer mener at alle forslagene bør sees i sammenheng med familiemeldingen som er varslet, og forventer at regjeringen tar med seg dette videre.

Disse medlemmer viser til forslag nr. 1 om en levekårkartlegging, og støtter forslaget om å iverksette dette. Selv om kunnskapen i mor-barn-undersøkelsen sier en del om helsesituasjonen, er det nødvendig med helhetlig kunnskap om hva som skal til for å bedre hverdagen for flerlingefamilier.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en levekårskartlegging om flerlingfamilier, enslige med flere barn i småbarnsalder, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, familier som har alvorlig sykdom hos foreldrene, og andre med spesielle omsorgsbehov.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er rundt 1 000 tvillingfødsler i året i Norge, og at tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2014 var 14 fødsler med tre barn eller mer. Disse medlemmer mener det er naturlig å anse det som sannsynlig at det å få to eller flere barn på samme tidspunkt utgjør en større belastning enn det å føde ett barn, selv om det selvsagt er store variasjoner. Disse medlemmer viser blant annet til at forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har påvist at tvillingmødre har 77 pst. større risiko for depresjon fem år etter fødsel enn andre mødre. Forskerne viser til at tvillingmødre ikke i utgangspunktet har dårligere psykisk helse, men at depresjon er en konsekvens av stress, og at det dermed er grunn til å anta at tvillingmødre blir mer slitne enn andre mødre. Tvilling- og flerlingfødsler innebærer i seg selv en belastning av flere barn på samme tidspunkt, og i tillegg kan tvillinger ha lavere fødselsvekt, være for tidlig født, ha komplikasjoner som hjerneblødning og pustevansker. På bakgrunn av funnene konkluderer forskerne med at lengre permisjon for tvillingforeldre kan være et hensiktsmessig tiltak.

Disse medlemmer mener forslag om utvidet foreldrepermisjon for tvillingforeldre slik at begge kan være hjemme med barna den første tiden, forslagsstillernes forslag om å utvide foreldrepermisjonsordningen for de svært få familiene som, ved flerbarnsfødsler, får tre eller flere barn, slik at begge foreldre får være hjemme samtidig gjennom hele permisjonstiden, forslag om å endre arbeidsmiljølovens bestemmelse om omsorgspermisjon ved fødsel til å gi rett til to uker per fødte barn, samt forslag om lovfestet rett til familievikar for familier med særlige omsorgsutfordringer, for eksempel enslige med tvillinger, trillingfamilier, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser eller familier hvor det er alvorlig sykdom hos foreldrene – er svært gode og aktuelle forslag som bør vurderes. Disse medlemmer viser til at hjelp fra det offentlige i ekstra krevende og sårbare perioder er viktige forebyggende tiltak som gir foreldrene overskudd til å være gode omsorgspersoner for barna, og det er viktig at denne bistanden finnes, er godt koordinert og lett tilgjengelig slik at allerede pressede familier ikke må slite seg ut på å finne fram til hjelpen også.