2. Komiteens merknader
- 2.1 Innledning
- 2.2 Studentenes rettigheter og plikter (kap. 3)
- 2.3 Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning
- 2.4 Diverse bestemmelser
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Anne Odenmarck og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til proposisjonen.
Komiteen viser til at fagskolen er den tertiære utdanningen innen yrkesfag, og at gjeldende fagskolelov til en viss grad er harmonisert med universitets- og høyskoleloven i oppbygging og innhold. Komiteen er positiv til at proposisjonen har til hensikt å tilpasse fagskoleloven ytterligere til universitets- og høyskoleloven så langt det passer, og sørge for å gi fagskolestudentene like rettigheter som studentene ved universiteter og høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Stoltenberg II satte ned det såkalte Grundt-utvalget som 15. desember 2014 la fram NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg. Disse medlemmer er glad for at regjeringen omsider tar initiativ til handling på fagskolefeltet.
Disse medlemmer har ved flere anledninger siden 2014 oppfordret kunnskapsministeren til å følge opp dette arbeidet, men konstaterer at det, til tross for uttalelser om at man var i «fagskolens år» i 2015, har vært lite satsing på fagskolen fra regjeringens side. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen nå rydder opp i noen av de problemstillingene som Grundt-utvalget påpekte. Disse medlemmer har også merket seg at det er varslet en stortingsmelding om fagskolene i 2016, og imøteser denne. Disse medlemmer forventer at meldingen inneholder gode og tydelige svar på hele bredden av temaer som Grundt-utvalget fremhever. Disse medlemmer vil understreke at det er et stort behov for en helhetlig og kraftfull satsing på fagskolesektoren som en viktig og framtidsrettet del av det norske utdanningssystem, og forventer at stortingsmeldingen vil gjenspeile dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fagskolefeltet er et prioritert felt for regjeringen, og at regjeringen med bakgrunn i dette den 15. april 2016 fremmet Prop. 95 L (2015–2016) med en rekke lovendringer for å styrke fagskolestudentenes situasjon. Disse medlemmer viser til at fagskolen er et forholdsvis ukjent utdanningstilbud, at det er derfor er positivt at det i etterkant av fremleggelsen av NOU 2014:14, Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg, har vært avholdt en rekke debattmøter om fagskolen, og at en mengde høringsinstanser har levert skriftlige innspill til denne proposisjonen. Videre er disse medlemmer kjent med og er positive til at Kunnskapsdepartementet gjennomfører en omfattende og involverende prosess for å utvikle ny politikk om fagskoler sammen med fagskolene. Disse medlemmer imøteser meldingen som er varslet, og forventer at den ivaretar fagskolens egenart for yrkesrelatert utdanning samtidig som meldingen legger til rette for mest mulig smidige og fleksible utdanningsløp mellom fagskoleutdanning og universitet- og høyskoleutdanning.
Komiteen viser til og støtter forslaget om at fagskolestudentene skal ha lovfestet rett til vitnemål ved fullført fagskoleutdanning. Komiteen er også positiv til at studenter som ikke har fullført fagskoleutdanning, men som har tatt enkelte emner, kan få annen dokumentasjon på utdanningen.
Komiteen er oppmerksom på at flere av høringsinstansene ønsker å lovfeste bruk av vitnemålsmal og gradsbetegnelsen Vocational Diploma utarbeidet av Nasjonalt fagskoleråd og NOKUT for fagskoleutdanningen. Komiteen viser til at det er viktig at det utarbeides en mal som må kunne endres for å ivareta de ulike skolenes behov dersom det skulle bli behov for det. Komiteen ser frem til den bebudete stortingsmeldingen om fagskolene, der spørsmålet om gradsbetegnelse vil bli vurdert.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at flere av høringsinstansene påpeker at gradsbetegnelsen er vedtatt brukt som en standard i fagskolesektoren, og at de følgelig mener at betegnelsen Vocational Diploma bør lovbestemmes som gradsbetegnelse for fagskoleutdanning. Dette medlem støtter dette og mener forslaget bør vurderes nærmere i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen og oppfølgingen av denne.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber om at regjeringen kommer tilbake med forslag om at Vocational Diploma lovbestemmes som gradsbetegnelse for fagskoleutdanning.»
Komiteen er positiv til at det blir vurdert om fagskolene på sikt skal innlemmes i den vitnemåls- og karakterportalen som er foreslått for universiteter og høyskoler i Prop. 81 L (2015–2016), jf. Innst. 341 L (2015–2016), eller om det skal opprettes et tilsvarende system for fagskolene. Dette vil styrke arbeidet med å hindre forfalskning av vitnemål og karakterutskrifter, som er et økende problem.
Komiteen viser til Innst. 341 L (2015–2016) om Prop. 81 L (2015–2016), der en enstemmig komité understreker at en slik portal må utarbeides slik at hensynet til personvernet til eierne av vitnemålet blir tilstrekkelig ivaretatt, og tilsvarende med hensynet til forutsigbarhet om hvordan de registrertes rettigheter skal ivaretas. Komiteen forutsetter at slike hensyn ligger fast også i vurderingen av en vitnemåls- og karakterportal for fagskolene.
Komiteen støtter at studenter ved fagskoler skal ha tilsvarende rettigheter som studenter har etter universitets- og høyskoleloven. Komiteen mener det er viktig med et mest mulig enhetlig regelverk om studentenes rettigheter, slik at fagskoleloven tilsvarer reglene i universitets- og høyskoleloven. Komiteen ser at fagskolestudentene også har behov for andre vurderingsformer, og støtter derfor at annet arbeid som bedømmes med karakter, tas inn sammen med eksamen og prøver der dette er hensiktsmessig.
Komiteen viser til at departementet i høringsnotatet viste til at det er behov for å klargjøre reglene om eksamen og sensur for fagskolestudentene.
Komiteen merker seg at dette får bred støtte av høringsinstansene. Komiteen registrerer at Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) og Rådet for offentlige fagskoler (RFF) ikke slutter seg til departementets forslag om at ansvaret for å oppnevne sensor ved eksamen eller annen tellende vurdering blir lagt til fagskolestyret. Komiteen anser det som viktig å tydeliggjøre at det er styret som har det overordnede ansvaret for fagskolens virksomhet og faglige kvalitet. Komiteen viser til at styret kan delegere denne myndigheten til andre, eksempelvis til faglig ledelse ved skolen eller eksamensansvarlig.
Komiteen merker seg og er positiv til at fagskolestudentene nå får lovfestet rett til å klage på formelle feil ved eksamen, og at klagemuligheten også omfatter klage på karakterfastsetting.
Komiteen støtter at annullering av karaktergivende prøver, eksamen og annet arbeid som bedømmes med karakter, blir lovfestet tilnærmet likt som i universitets- og høyskoleloven.
Komiteen viser til at det foreslås å konkretisere bestemmelsene om utestenging og bortvisning i fagskoleloven.
Komiteen er opptatt av at fagskolestudentene og andre får tydelige og forutsigbare regler for når en fagskole kan bortvise eller utestenge en student.
Komiteen merker seg at høringsinstansene er positive til å konkretisere reglene for bortvisning og utestenging. Komiteen merker seg videre at høringsinstansene er skeptiske til å gi studentene rett til å få dekket utgifter til advokat i forbindelse med bortvisning eller utestenging på tilsvarende måte som i universitets- og høyskoleloven. Komiteen viser til at fagskolene har en vesentlig svakere økonomi, og at forslaget vil innebære at fagskolene vil måtte sette av midler til advokatkostnader, noe som kan gå ut over kvaliteten på undervisningstilbudet og gi studentene økte kostnader til studiet. Med bakgrunn i dette ønsker ikke komiteen å gå videre med forslaget og viser til at studentene i mange tilfeller vil ha rett til fri rettshjelp.
Komiteen viser til forslaget om å innføre vurdering av skikkethet for studenter som tar fagskoleutdanning som retter seg mot pasienter, barn, elever og andre sårbare grupper. Komiteen er opptatt av å sikre rettigheter og sikkerhet for sårbare grupper og støtter forslaget.
Komiteen registrerer at det foreslås å innføre krav om politiattest ved opptak til eller underveis i utdanninger der studentene kan komme i kontakt med mindreårige og andre sårbare grupper som funksjonshemmede. Komiteen viser til at endringen kun gjelder for utdanninger der slik kontakt foregår som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring.
Komiteen viser til at det i dagens fagskolelov ikke er bestemmelser om politiattest for fagskolestudenter. Komiteen støtter departementets forslag og understreker at det er den enkelte fagskoles ansvar å sørge for å kreve politiattest i tråd med politiregisterloven § 39 første ledd ved opptak til fagskoleutdanning.
Komiteen er positiv til forslag om å innføre nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanningen på linje med universitets- og høyskoleloven. Komiteen er opptatt av å sikre nasjonal likebehandling og ivareta rettssikkerheten til fagskolestudentene på en god måte.
Komiteen støtter forslaget og mener oppretting av et nasjonalt klageorgan vil ivareta fagskolestudentene på en god måte.
Komiteen merker seg at både departementet og høringsinstansene går inn for å etablere en godkjenningsordning for utenlandsk fagskoleutdanning. Komiteen vil påpeke at det er en fordel med systemer som effektivt anerkjenner arbeidstakeres kompetanse, og at dette vil være et viktig tiltak for et mer effektivt og dynamisk utdannings- og arbeidsmarked. Komiteen understreker viktigheten av tillit og kvalitet når det gjelder utdanning på alle nivåer, og støtter departementet i at NOKUT er best egnet til å vurdere utenlandske fagutdanninger.
Komiteen viser til at ved behandling i forvaltningssaker ved fagskoler er forvaltningsloven gjeldende i fagskoleloven. Komiteen merker seg at departementet foreslår å innlemme private fagskoler i bestemmelsen om habilitet og taushetsplikt.
Komiteen merker seg forslaget om at også offentlig eide fagskoler må registreres i Enhetsregisteret. Komiteen er kjent med at enkelte fylkeskommunale fagskoler opererer med flere organisasjonsnumre, og at dette gjør det vanskelig å oppnå hensikten med forslaget om innrapportering til Enhetsregisteret.
Komiteen viser til at forslaget om at fagskoler eid av offentlige tilbydere skal registreres i Enhetsregisteret, støttes i de fleste høringssvarene. Komiteen merker seg at et fylke gjennom to ulike instanser ikke støtter forslaget, og at fylket derfor viser til at fylkeskommunen allerede er registrert i Enhetsregisteret.
Komiteen er kjent med at det er behov for standardiserte kjennetegn for å oppnå den nødvendige oversikt over landets fagskoler. Komiteen er videre kjent med at det ved enkelte fylkeskommunale fagskoler opereres med flere organisasjonsnumre, og at det kan vanskeliggjøre oversikten.
Komiteen støtter forslaget om innmelding i Enhetsregisteret for å gi best mulig oversikt over de fylkeskommunale fagskolene.
Komiteen registrerer departementets påpekning av at dagens forskrift om opptak til fagskolene kan være misvisende, og ser behov for å gjøre en presisering som tydeliggjør at tilbyder skal gi forskrift som inneholder krav til formell utdanning og realkompetanse.
Komiteen viser til at betegnelsen fagskole og fagskoleutdanning kun skal brukes av tilbydere som har godkjent utdanning og fagskole av NOKUT. Komiteen registrerer at det foreslås å endre fagskoleloven slik at departementet kan ilegge overtredelsesgebyr til den som benytter betegnelsen «fagskole» eller «fagskoleutdanning» i strid med loven.
Komiteen støtter forslaget som har til hensikt å beskytte studenter mot å ta en utdanning som ikke er godkjent av NOKUT, og å beskytte institusjonsbetegnelsen fagskole og betegnelsen fagskoleutdanning.