Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Prop. 130 LS (2015–2016) Sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endringer i lov om forandring av rikets inndelingsnavn.

Komiteen viser at regjeringen har invitert alle landets fylker til en naboprat i forbindelse med den kommende regionreformen.

Komiteen viser til at Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag allerede hadde startet sine prosesser, og våren 2016 har gjort vedtak om å bli den første sammenslåingen i regionreformen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, ser svært positivt på at trøndelagsfylkene viser vei i den kommende regionreformen, som første nye region.

Komiteen viser til at i proposisjonen fremmer regjeringen forslag om å slå sammen Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke, med virkning fra 1. januar 2018. Forslaget er i tråd med Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuners søknad av 27. april 2016 om sammenslåing til Trøndelag fylke.

Komiteen viser til høringen hvor 8 av 23 kommuner i Nord-Trøndelag og alle de 23 kommunene i Sør-Trøndelag er positive til sammenslåing. I Nord-Trøndelag er bare to kommuner negativ, mens tre er betinget negative.

Komiteen viser til at av statlige myndigheter uttrykker flere seg positiv til sammenslåing, mens ingen uttrykker seg negativt.

Komiteen viser til at begge fylkestingene vedtok å gjennomføre en innbyggerundersøkelse. Resultatene viste et flertall i befolkningen i begge fylker for en sammenslåing.

Komiteen viser til at på bakgrunn av Trønderutredningen, intensjonsplanen, høringsrunden og innbyggerundersøkelsen vedtok begge fylkestingene 27. april 2016 å søke «Stortinget om at Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke slås sammen til ett fylke».

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Stortinget også har til behandling Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver. Videre viser flertallet til at en sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag vil være første steg i regionformen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 300 S (2013–2014) fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommuneproposisjonen 2015, hvor flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti uttaler at endringer i fylkesstrukturen må på samme måte som ved endringer i kommunestrukturen, bygge på lokale ønsker.

Disse medlemmer viser til at prosessen fram mot søknad om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er basert på lokalt initiativ og lokale prosesser. Regjeringens regionreform fraviker dette gjennom å sette mål for antallet fylker og tidsrammer for gjennomføring av prosessen. Dette er uheldig og i strid med frivillighetslinjen.

Disse medlemmer mener sammenslåingsprosessen i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ville vært tjent med en reell involvering av innbyggerne gjennom folkeavstemninger. Ulike former for meningsmålinger kan ikke erstatte invitasjon til direkte medvirkning gjennom avgivelse av stemme i folkeavstemning.

Komiteen viser til proposisjonen hvor det foreslås at staten som et utgangspunkt vil legge til rette for å dekke ekstrakostnadene ved fylkessammenslåinger, slik Stortinget også har lagt til grunn i kommunereformen.

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å etablere en lignende modell som i kommunereformen, om tilskudd til engangskostnader, basert på antall fylkeskommuner som slår seg sammen.

Komiteen viser til at det for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, etter den foreslåtte modellen, vil utløse statlige utbetalinger på 30 mill. kroner.

Komiteen viser til at eventuelle endringer av valgdistrikt til stortingsvalget må fremmes gjennom endringer i Grunnloven.

Komiteen viser også til Meld. St. 22 (2015–2016) hvor endringer av valgdistrikt er omtalt.

Komiteen viser til at ved fylkestingsvalg utgjør hvert fylke én valgkrets. Det vil ha en del praktiske konsekvenser, som f.eks. valglister, og utbetaling av partistøtte i en overgangsfase.

Komiteen mener det er viktig at alle deler av den nye regionen blir representert i det nye regiontinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at inntektssystemet må gjennomgås som en følge av ny regionstruktur.

Flertallet mener at det ikke er riktig at fylkeskommuner skal tape i inntektssystemet på å slå seg sammen før ett nytt inntektssystem for nye regioner er på plass.

Flertallet viser til Prop. 76 L (2015–2016) Endringar i inndelingslova og kommunelova (behandling av kommunesamanslåingar mv.), hvor departementet har foreslått lovendringer som har betydning for sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til departementets henvisning til at Nord-Trøndelag fylkeskommune får videreført 35 mill. kroner i tapskompensasjon for endringer i inntektssystemet i 2015. Tapskompensasjonen vil ligge fast inntil neste gjennomgang av inntektssystemet, og vil ikke bli påvirket av en sammenslåing.

Disse medlemmer viser til sine merknader ved behandlingen av nytt inntektssystem for fylkeskommunene i Innst. 300 S (2013–2014). Endringene som ble foreslått av departementet og gitt tilslutning til fra stortingsflertallet, ga omfordelingsvirkninger mellom fylkene som er vanskelig å forsvare. Det er derfor behov for en gjennomgang av inntektssystemet for fylkeskommunene som har en bredere begrunnelse enn behov for revisjon som følge av eventuelle endringer i antall fylkeskommuner, slik departementet sier i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det etter departementets vurdering er aktuelt å benytte hjemmelen i inndelingslova § 17 annet ledd til å gjøre unntak fra kommuneloven § 7 nr. 2 om at fylkestingets medlemstall skal være et ulikt tall. Det vil derfor være mulig for fylkeskommunene fram til neste ordinære fylkestingsvalg, å sette sammen det nye fylkestinget med 78 medlemmer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Stortinget må komme tilbake til ulike sider ved gjennomføring av sammenslåingen til Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag etter at det er gjort vedtak i Prop. 76 L (2015–2016) om endringer i inndelingslova og kommunelova. Blant annet gjelder dette vurdering av gjennomføring av valg, eller å sette sammen det nye fylkestinget av medlemmene fra dagens to fylkesting i tiden mellom sammenslåing og ordinært fylkestingsvalg.

Komiteen viser til at Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har ulik styreform, og at ny styreform må stadfestes etter sammenslåingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har gjennomført en god og involverende prosess.

Komiteen mener det er riktig å legge til rette for sammenslåinger som er ønsket, og støtter Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelags ønske om å slå seg sammen.

Komiteen viser til at det i intensjonsplanen for samling av trøndelagsfylkene står følgende: «Fylkestingene er enige om å arbeide for at fylkesmannsembetet i en sammenslått region skal ha hovedsete i Steinkjer.» Det vises videre til at regjeringen har besluttet at fylkesmannsembetene i Nord- og Sør-Trøndelag slås sammen til ett embete fra 1. januar 2018. Komiteen har merket seg at både Steinkjer og Trondheim opprettholdes som lokaliseringssteder for det sammenslåtte fylkesmannsembetet, med embetets hovedsete i Steinkjer, og at dette vil innebære at den nye fylkesmannen har sitt hovedkontor i Steinkjer med de funksjoner som er nødvendig for å kunne utøve rollen som fylkesmann.

Komiteen viser til at forslaget vil ha økonomiske og administrative konsekvenser både på kort og mellomlang sikt.

Komiteen viser for øvrig til Innst. 361 L (2015–2016) om endringer i lov om forandring av rikets inndelingsnavn.