Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til Prop. 116 L (2015–2016) Endringer i alkoholloven mv. (retten til begrenset salg av alkoholdig drikk mv.) og registrerer at en sak som har vært debattert i mange år, nå kommer til Stortinget for avgjørelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, ser at de foreslåtte endringene i alkoholloven, som vil åpne for direkte salg fra produsent av produkter over 4,7 volumprosent alkohol som ikke er omfattet av EØS-avtalen og som ikke er tilsatt brennevin eller blandet med andre alkoholholdige drikkevarer, vil kunne tjene som en binæring spesielt knyttet til gårdsturisme.

Flertallet understreker at det må legges til grunn at de foreslåtte endringene i alkoholloven ikke får konsekvenser for den norske alkoholpolitikken og ikke påvirker Vinmonopolets stilling.

Flertallet understreker videre at Vinmonopolet er et av de viktigste virkemidlene for å redusere forbruk og hindre skader som følge av alkoholbruk.

Flertallet viser til at flertallet av høringsinstansene mener omfanget av ordningen vil bli så lite at det ikke vil utgjøre noen trussel mot konsistensen i den norske alkoholpolitikken, og dermed heller ingen trussel mot monopolordningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av i størst mulig grad å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan innebære, men ser ikke den foreslåtte endringen i lovverket som noen stor utfordring, siden dette i liten grad vil øke tilgjengeligheten eller utfordre monopolordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som en forutsetning at lovendringen ikke skal svekke Vinmonopolets stilling. Med bakgrunn i dette, og for å sikre at produsentene som selger sine produkter fra Vinmonopolet og de som selger fra egen gård skal få like vilkår, ønsker disse medlemmer at åpningstidene for gårdssalg skal følge Vinmonopolets åpningstider.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Åpningstidene for den foreslåtte ordningen med begrenset salg av produkter over 4,7 volumprosent alkoho, skal følge salgstidene for annen alkoholholdig drikk som inneholder mer enn 4,7 volumprosent alkohol.»

Komiteen viser til at høringsinstansene er delt i synet på forslaget, men at et flertall av dem støtter det, blant andre NHO Reiseliv, Innovasjon Norge, Stiftelsen Matmerk og Fylkesmannen i Hedmark.

Komiteen peker på at Helsedirektoratet mener at «Forslaget synes i første rekke å være rettet mot gårdsturisme, og det er i liten grad vurdert hvilken betydning dette vil få for befolkningen for øvrig.». Videre skriver Helsedirektoratet at det er «neppe grunnlag for å tro at ordningen vil få en svært stor utbredelse på kort sikt, blant annet fordi det per i dag ikke er svært stor etterspørsel etter de aktuelle alkoholtypene som kan produseres i henhold til forslaget».

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet etter høringen foreslår en volumbegrensning på 15 000 liter per produsent per år, en reduksjon fra det opprinnelige forslaget på 20 000 liter.

Komiteen viser til at det eksisterer en begrenset ordning for gårdssalg av alkoholholdig drikk i Finland. Spørsmålet om å åpne for dette har også blitt utredet i Sverige, men ordningen er foreløpig ikke innført.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å følge utviklingen av ordningen med begrenset salg av produkter over 4,7 volumprosent alkohol nøye. Disse medlemmer ønsker derfor en evaluering av ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ordningen med begrenset salg av produkter over 4,7 volumprosent alkohol evalueres etter tre år.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til regjeringens forslag til endringer i alkoholloven mv. (retten til begrenset salg av alkoholholdig drikk mv.) Dette medlem påpeker at regjeringen foreslår endringer som vil åpne for salg direkte fra produsent av produkter over 4,7 volumprosent alkohol. Regjeringen viser til at dette gjelder produkter som ikke er omfattet av EØS-avtalen og som ikke er tilsatt brennevin eller blandet med andre alkoholholdige drikkevarer. Regjeringen foreslår videre at bevilling for salg bare kan gis dersom tilvirkningen skal skje ved salgsstedet og minst 1/3 av innsatsvarene er egenproduserte, og det skal maksimalt kunne selges 15 000 liter per år per produsent.

Dette medlem viser til at en rekke høringsinstanser er bekymret for at direkte salg fra småskalaprodusenter vil kunne utfordre monopolordningen som vi har i Norge. Regjeringen argumenterer for at ordningen ikke får konsekvenser for den norske alkoholpolitikken og ikke vil påvirke Vinmonopolets stilling. Dette medlem vurderer det dit hen at de foreslåtte lovendringene kan utfordre salgsmonopolet. Dette medlem merker seg at det i utredningen regjeringen støtter seg på, også tas høyde for at EFTA kan vurdere saken annerledes enn slik rapporten konkluderer når det gjelder salg av alkoholholdige drikkevarer som ligger utenfor EØS-avtalens dekningsområde. Dette medlem deler bekymringene fra Actis, Juvente, Helsedirektoratetat, Forbundet mot Rusgift, Statens institutt for rusmiddelforskning og LO over ulike deler av forslaget, herunder at forslaget over tid vil kunne utfordre monopolordningen i Norge, kan ha negativ folkehelseeffekt og forårsake en glidningseffekt mot ytterligere liberalisering.

Dette medlem reagerer på at regjeringen vil legge reglene for dagligvaren til grunn når det gjelder åpningstider, da dette omhandler produktkategorier som i dag selges på Vinmonopolet. Dette medlem merker seg også at regjeringen har moderert seg i det endelige lovforslaget, ved at det ikke lenger foreslås at dette skal inkludere produkter tilsatt brennevin (produktkategori 3 omtalt i alkoholloven). Når det gjelder volum som kan selges per år, foreslo regjeringen opprinnelig 20 000 liter, men har nedjustert dette til 15 000. Dette medlem viser til at Vinmonopolet i sin høringsuttalelse påpeker at 20 000 liter er like mye som Vinmonopolets minste utsalg selger per år. Dette medlem er lettet over at forslaget på disse punktene modereres noe, men mener forslagene til tross for dette ikke kan forsvares slik de foreligger.

Dette medlem viser videre til at departementet har bestilt en EØS-rettslig utredning av Senter for Europarett. Ifølge denne antas det ikke å ville få EØS-rettslige konsekvenser dersom man begrenser ordningen til å gjelde salg av alkoholholdige drikkevarer som ligger utenfor EØS-avtalens dekningsområde. Dette medlem viser til at utredningen regjeringen begrunner sine argumenter med, også påpeker at man ikke kan utelukke at EFTA-domstolen eller andre vil se en begrenset utvidelse av salg av alkoholholdig drikk på en annen måte enn slik rapporten konkluderer. Det vises til faren for at ordningen kan bli trukket frem i en eventuell fremtidig rettssak om salgsmonopolet, som et av flere utviklingstrekk i Norge som til sammen svekker konsistensen i norsk alkoholpolitikk.

Dette medlem viser til at det er foreslått og vedtatt en rekke alkoholpolitiske endringer de siste årene, og mener lovforslaget om retten til begrenset salg av alkoholholdig drikk forsterker liberaliseringen. Dette medlem er urolig for at regjeringen ikke ser varsellampene når det gjelder Vinmonopolet. Dette medlem minner om at Vinmonopolet har stor oppslutning i befolkningen, men er bekymret for at politikken som vedtas og føres viser at Vinmonopolet ikke har like stor oppslutning i Stortinget. Det må innføres bevisste virkemidler for å styrke monopolordningen, ikke svekke den. Dette er også i tråd med våre felles politiske målsettinger og ambisjoner om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk (Dokument 8:88 S (2014–2015)), og forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet om å la Vinmonopolet overta taxfreesalget (Dokument 8:83 S (2013–2014)). Dette medlem mener regjeringens forslag i Prop. 116 L (2015–2016) og de øvrige justeringer i alkoholregelverket de siste årene, utfordrer linjene i norsk alkoholpolitikk, og går imot de foreslåtte endringene i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter hovedlinjene i lovforslaget som åpner for salg direkte fra produsent av produkter over 4,7 volumprosent alkohol. Dette medlem legger til grunn regjeringens vurdering av at forslaget er i tråd med EU-lovgivningen og ikke medfører en EØS-rettslig prosessrisiko. Dette medlem merker seg at lovforslaget er mulig fordi det er avgrenset til varer som ikke omfattes av EØS- avtalen. I motsetning til ved EU-medlemskap dekker EØS-avtalen som hovedregel ikke handel med landbruksvarer.

Dette medlem merker seg at i den EØS-rettslige vurderingen som lovforslaget bygger på (Arnesen/Sejersted), blir det fremhevet at forslaget i seg selv ikke anses som en trussel i EØS-rettslig forstand. Men at den samlede utviklingen i den norske alkoholpolitikken (sammen med for eksempel flere polutsalg, økt taxfree-omsetning, tillatelse til økt markedsføring og andre forhold), kan bli trukket fram i så henseende. I utredningen kommer det fram at sannsynligheten for at EFTA-domstolen vil kunne se saken annerledes, reduseres jo mer avgrenset ordningen med direktesalg gjøres.

Dette medlem viser til at det i lovforslaget foreslås å sette en volumbegrensning på 15 000 liter per produsent per år. Dette medlem viser til at Vinmonopolets minste utsalg selger om lag 20 000 liter per produsent per år, og at det i lovproposisjonen presiseres at ordningen bare er ment å gi mulighet for begrenset direktesalg og ikke er ment å være en hovedsalgskanal for distribusjon av kommersielle produkter. Dette medlem viser til at flere høringsinstanser ut fra dette tilrår å sette volumgrensen til 10 000 liter per produsent per år, noe dette medlem støtter. Dette medlem viser til at regjeringen i proposisjonen påpeker at det ved produksjon av et større kvantum vil være aktuelt for produsenten å bli grossist og komme inn i Vinmonopolets varesortiment og/eller selge til horeca-markedet ved å få statlig tilvirkningsbevilling.

Komiteen vil i den forbindelse be regjeringen sørge for at Vinmonopolet, innenfor gjeldende regelverk, tilrettelegger for salg av produkter fra lokale småskalaprodusenter og at det gjøres nødvendige tilpasninger og justeringer i innkjøpsordninger, butikker og nettbutikk for å sikre dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forslaget om at en tredjedel av innsatsvaren som benyttes til produksjon av drikken, skal være egenproduserte. Krav til egenproduksjon er etter dette medlems syn nødvendig for å hindre at produsenter starter utsalgssteder ut fra rene produksjonsanlegg, uten produksjon av råvarer. Dette medlem merker seg at kravet i Finland er at 50 prosent av hovedinnsatsvaren skal være selvprodusert, og mener at Norge bør legge seg på samme linje. Dette medlem viser til at selve formålet med ordningen er å gjøre det mulig for nisjeprodusenter å tilby salg av egne produkter ved salgsstedet. Dette medlem mener at krav om en betydelig andel egenproduserte varer vil beskytte dem som er i målgruppen for ordningen, nemlig småskala alkoholprodusenter som bruker egenproduserte frukt og bær i produksjonen.

Dette medlem mener det bør settes krav om at 50 prosent av hovedinnsatsvaren skal være egenprodusert og at det settes en volumgrense på 10 000 liter per produsent per år, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Ny § 1-7f skal lyde:

§ 1-7f Krav ved bevilling etter § 3-1b

Bevilling etter § 3-1b kan bare gis hvis tilvirkningen skal skje ved salgsstedet, og tilvirkningen og salget vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud.

Bevilling etter § 3-1b første ledd annet punktum og annet ledd for alkoholholdig drikk gruppe 2 kan bare gis for inntil 10 000 liter per år og på følgende vilkår:

• 1. Den alkoholholdige drikken må være omfattet av produktlisten i kommentar til posisjon 22.06 i Tolltariffen og kan ikke være tilsatt brennevin eller blandet med alkoholholdige produkter utenfor produktlisten i kommentar til posisjon 22.06 i Tolltariffen.

• 2. Minst 50 prosent av innsatsvarer som gir produktet dets karakter, må være egenprodusert.»

Komiteens medlem fra Venstre vil primært ha en volumbegrensning på 20 000 liter per produsent, slik det opprinnelige høringsforslaget var. For de få denne ordningen gjelder, er markedet i hovedsak rettet mot utenlandske turister og reiseselskaper som planlegger og annonserer med et sesongprodukt. For å få en helhet er det viktig for produsentene at de ikke opplever å måtte si nei til turister på slutten av sesongen fordi produksjonskvoten er satt for lavt.

Dette medlem skulle helst sett at det tillates innblanding av brennevin som et alternativ til gjæring, forutsatt at råstoffet til brennevinet er dyrket på egen gård, eventuelt leid jord eller er plukka i norsk utmark. Kun juice av frukt og bær dyrket eller som vokser vilt i Norge kan benyttes. Alle deler av tilvirkningsprosessen må skje på egen gård (produksjonssted) i henhold til tilvirkningsbevilling fra Helsedirektoratet. Terskelen for å få bevilling, samt øvre volumbegrensning, vil i seg selv sterkt begrense antall produsenter. For de få det gjelder, vil muligheten for innovasjon og produktutvikling bli noe bedre ved å åpne for innblanding av brennevin. Dette medlem ser heller ikke hvordan noen skal kontrollere hvordan produktene er fremstilt, da eksisterende kontroll- og tilsynshavere som tollvesen, skatteetaten eller den kommunale skjenkekontrollen per i dag ikke har kompetanse til å kontrollere produksjonsmåte. Tilsvarende vil det også være krevende for produsenter som leverer produkter som kirsebær- eller eplelikør innblandet med brennevin til salg i Vinmonopol og som er produsert på samme sted, være krevende å forklare kunder og turister hvorfor det ene kan selges fra gården og ikke det andre.