Brev fra Stortingets lønnskommisjon til Stortingets presidentskap om godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer, datert 26. mai 2016

Stortinget vedtok 21. juni 1996, jf. Innst. S 282 (1995–1996), å oppnevne en lønnskommisjon som med Stortingets samtykke skulle fastsette den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.

Lønnskommisjonen ble første gang oppnevnt av Stortingets presidentskap 13. september 1996. Dagens kommisjon ble oppnevnt 24. mai 2012, med følgende sammensetning:

Daglig leder Inger E. Prebensen (leder)

Professor Fredrik Engelstad

Sorenskriver i Oslo Tingrett, Geir Engebretsen

I de utfyllende reglene for kommisjonens virksomhet heter det bl.a. at kommisjonen en gang i året skal overveie om godtgjørelsene bør endres, og legge sin beslutning fram for presidentskapet. Kommisjonen skal begrunne sine beslutninger. I brev av 26. mars 2009 anmodet presidentskapet kommisjonen om å endre sin praksis slik at innstillingene for framtiden kommer i umiddelbar forlengelse av vårens lønnsoppgjør, snarest mulig etter at det er tilendebrakt.

Lønnskommisjonen har – i samsvar med sitt mandat – avgitt innstilling hvert år fra og med 1996. Siden lønnskommisjonen ble etablert har Stortinget vedtatt godtgjørelser i overensstemmelse med kommisjonens innstillinger.

Dette har ført til følgende utvikling av godtgjørelsene fra 2009, med vedtatt innjustert tillegg for bortfall av dagpenger fra 1. januar 2012:

Stortingets lønnskommisjon legger med dette fram sitt forslag gjeldende fra 1. mai 2016.

Lønnskommisjonen har i likhet med tidligere år innhentet opplysninger fra flere hold for å kartlegge lønnsutviklingen i norsk arbeidsliv, både fra privat og offentlig sektor. Videre har kommisjonen merket seg den enighet det har vært om nivået på årets oppgjør.

Lønnskommisjonen har i tidligere år beregnet økningen i godtgjørelsen på bakgrunn av resultatene av lønnsoppgjørene. Kommisjonen har i tidligere innstillinger påpekt at den er usikker på langtidsvirkningen av en slik praksis og at denne ikke nødvendigvis vil fange opp den alminnelige lønnsutvikling på bakgrunn av lønnsglidning og andre faktorer utenfor fellesoppgjøret. På denne bakgrunn gjennomførte kommisjonen i 2015 et arbeid der det ble sett på lønnsutviklingen til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer sett i forhold til den alminnelige lønnsutviklingen samt sentrale ledergrupper i staten. Kommisjonen bestilte i den sammenheng statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kommisjonen påpekte i innstilingen for 2015 at den merket seg de resultatene som kan leses ut fra statistikken bestilt fra SSB, herunder at det har utviklet seg en avstand over tid mellom sentrale ledergrupper i staten og stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Kommisjonen ga i innstillingen for 2015 uttrykk for at det var hensiktsmessig at funnene i materialet bestilt av SSB kunne danne grunnlaget i videre diskusjoner og i kommisjonens årlige arbeid. Kommisjonen varslet at man i kommende lønnsoppgjør ville komme tilbake til hvordan avstanden i lønnsutvikling burde håndteres.

Lønnskommisjonen har tatt med seg disse funnene i arbeidet med årets innstilling. I lang tid har kommisjonen hovedsakelig lagt vekt på den beregnede årslønnsveksten for lønnsmottakere i Norge når justeringen i godtgjørelsen skal foretas. Lønnsjusteringene har over tid i liten grad reflektert lønnsglidningen i tariffperioden og relevante lønnsmessige endringer som har skjedd i forhold til særlig sammenlignbare grupper. Dette er en systematisk svakhet som har bidratt til en utilsiktet mindrelønnsutvikling.

Lønnskommisjonen legger ved årets vurdering til grunn at undersøkelsen viser en mindrelønnsutvikling i forhold til ansatte på lederlønnsregulativet i staten, avdelingsdirektører, ekspedisjonssjefer og departementsråder i departementene på 10 – 15 % i perioden 1999 til 2013. Lønnskommisjonen er av den oppfatning at en slik systematisk mindrelønnsutvikling, som ikke er tilsiktet, er uheldig. Særlig gjelder det i forhold til regjeringsmedlemmene, som er øverste ledere i de samme departementene som sammenligningsgruppene arbeider i. Lønnskommisjonen mener det er grunn til å arbeide for å snu denne utviklingen.

Lønnskommisjonen anser det naturlig at godtgjørelsen til henholdsvis statsminister og regjeringsmedlemmer over tid bør ligge på et slikt nivå at den reflekterer det ansvaret som til enhver tid tilligger medlemmer av regjeringen, herunder statsminister. Lønnskommisjonen er av den oppfatning at det er uheldig at denne gruppen har falt så vidt langt bak lønnsutviklingen til ledere i staten.

I innstillingen for 2015 konkluderte lønnskommisjonen med at den ikke fant grunn til å foreta endringer i beregningsmåten for godtgjørelsen. Det ble vektlagt at partene i lønnsoppgjøret for 2015 i så vel privat som offentlig sektor tok hensyn til den daværende økonomiske situasjonen og at partene viste moderasjon. Dette hensynet gjør seg i enda større grad gjeldende ved årets regulering. Lønnskommisjonen vil fremheve at samfunnsutviklingen siste år med økende arbeidsledighet og synkende oljepriser har bidratt til et enda mer moderat lønnsoppgjør i 2016 enn tidligere år. Selv om det er lønnskommisjonens oppfatning at godtgjørelsen til regjeringens medlemmer over noe tid bør oppjusteres for å komme i bedre samsvar med sammenlignbare lederlønninger i staten, anser kommisjonen at 2016 ikke er det rette tidspunktet for å heve godtgjørelsen noe utover den gjennomgående rammen på årets oppgjør, som er på 2,4 prosent.

Lønnskommisjonen er innforstått med at stortingspresidenten får samme godtgjørelse som statsministeren og at de øvrige presidenter og komitélederne tilstås et prosentvis tillegg til sin godtgjørelse.

Stortingets lønnskommisjon foreslår at de godtgjørelser som omfattes av kommisjonens mandat fastsettes med virkning fra 1. mai 2016 til:

Innstillingen er enstemmig.